Referat fra møte i NNF nr. 930, 30. januar 2018

Formannen ønsket 32 tilstedeværende velkommen, før han ga ordet til kveldens
foredragsholder, professor Svein H. Gullbekk. Gullbekk ønsket først å orientere om et
par aktuelle saker av interesse for foreningens medlemmer. Det gjaldt for det første
en boklansering + en gjesteforelesning fra England, som holdes i Kulturhistorisk
Museums lokaler 7. februar, der alle NNFs medlemmer ble ønsket hjertelig
velkommen. For det andre ville han oppdatere om den lenge varslede bokutgivelsen
om norske myntfunn 1050-1319 (Gullbekk og Anette Sættem). Etter en del
forsinkelser i dette prosjektet som han beklaget sterkt, ønsket ikke Gullbekk nå å gi
noe nytt løfte om dato. Men han forsikret at toget er i bevegelse, og forespeilte oss at
boka vil komme til å bringe adskillig viktig nytt som vil endre «funnbildet» for deler av
landet, ikke minst som følge av ferske metalldetektorfunn.
Gullbekks tema for kvelden var «The Norse Penny – nok en gang». Ingen norsk mynt
har opplevd slik internasjonal oppmerksomhet som Olav Kyrre-penningen som i følge
arkeologenes protokoller ble funnet sommeren 1957 under utgravning av en indiansk
bosetning i et strandområde i Maine på USAs østkyst. Imidlertid skulle det ta tyve år
før interessen våknet. Det skjedde da det ble fastslått av de fremste spesialister (ikke
minst Kolbjørn Skaare) at mynten etter alle solemerker er en ekte norsk penning fra
Olav Kyrre (1067-1093). Da våknet ikke bare interessen, den nærmest eksploderte i
amerikanske media: Sto man endelig overfor det definitive beviset for at nordmenn
oppdaget Amerika flere hundreår før Columbus?
Allikevel: At mynten er ekte, betyr ikke uten videre at funnet av den trenger å være
det. Det var en del sider ved funnomstendighetene – bl.a. at finneren var en norsk-
amerikaner med numismatiske interesser – som fremkalte berettigede spørsmål fra
mange hold om det hele kunne være en «fake» – på linje med andre kjente
svindelsaker, som «Vinlandskartet» og «Kensington-runesteinen». Argumentene for
fake ble etter hvert samlet og fremført med stor grundighet av amerikaneren Edmund
Carpenter i publikasjonen «Norse Penny» (New York 2003).
Gullbekk har for egen del fulgt debatten i USA gjennom mange år, bl.a. da han bisto
Carpenter under dennes arbeid med saken. Gullbekk kom gradvis til den oppfatning
at kritikerne har gått for langt, og at deler av deres argumentasjon ikke holder vann.
Bl.a. er det vanskelig å se noen numismatisk-faglig sammenheng mellom det som er
gjort av Olav Kyrre-funn, og hvilke mynter som har tilflytt markedet fra disse funnene,
og det konkrete mynteksemplaret fra Maine. Gullbekk mener også at det kan finnes
mange ulike forklaringer på hvordan mynten kan ha havnet på indianerboplassen i
Maine. Bl.a. kan innuiter fra Grønland ha spilt en rolle. – Alt i alt er Gullbakks
standpunkt pr. i dag at det meste taler for at Olav Kyrre-mynten ikke ble «plantet» på
stedet. Dette har han begrunnet grundig for i en artikkel «The Norse penny

reconsidered. The Goddard Hoard – hoax or genuine?» (Jounal of the North Atlantic
no. 33/2017. Kopi av artikkelen ble utlevert under møtet, og den vil også bli gjort
tilgjengelig på NNFs hjemmeside.
Gullbekk avsluttet med å overlate ordet til historieprofessor (nå pensjonist) Arnved
Nedkvitne, som var invitert for å bidra med sine omfattende kunnskaper om tidlig
sjøfart og handel i nordområdene. Nedkvitne redegjorde om skipstrafikken mellom
Norge og Grønland, som var jevnlig på 1000-tallet. Den norrøne bosetningen på
Grønland ble gradvis oppgitt gjennom perioden 1360-1415. Etter dette fulgte en tid
der inuitter drev skattejakt på de norrøne plassene, spesielt etter metallgjenstander.
Etter dette fulgte en rekke spørsmål og kommentarer fra salen. Det ble gitt gode og
forstandige svar fra Gullbekk og Nedkvitne – bl.a. om mulighetene for å komme
videre med jordprøver fra funnsted og mynt. Diskusjonene viste at dagens tema
hadde fenget forsamlingen, og formannen avrundet med en stor takk til de to.
Henvendt til Gullbekk rettet formannen dernest en stor takk, ikke bare for det
overmåte interessante foredraget nå, men for hans bidrag generelt til et godt og
tillitsfullt forhold mellom samlermiljøet og museums-/universitetsmiljøet i Norge.
Samarbeidet om det nordiske unionsmøtet i fjor var særdeles godt. Foreningen satte
også stor pris på å bli husket da Myntkabinettet holdt loftsrydding i overskytende
boklagre i fjor. Foreningen ønsket derfor å hedre Gullbekk med Bjørnstadmedaljen i
sølv for hans store innsats for norsk numismatikk. Formannen overleverte medaljen,
og Gullbekk takket varmt for denne oppmerksomhet.
Kveldens auksjon innbrakte kr. 13.520.