Referat fra møte i NNF nr. 933, 24. april 2018

Formannen ønsket 24 tilstedeværende velkommen, før han introduserte kveldens foredragsholder: Linn Eikje Ramberg, rogalending og arkeolog som i november oppnådde doktorgrad i numismatikk som den første kvinne i Norge. I dag er hun ansatt i forskerstilling i Stavanger. Tittelen på Rambergs doktoravhandling var: «Mynt er hva mynt gjør. En analyse av norske mynter fra 1100-tallet: produksjon, sirkulasjon og bruk.» Pussig nok, påpekte formannen, hadde ingen i NNF vært klar over dette pågående arbeidet, kanskje fordi det foregikk ved universitetet i Stockholm. Men vi var tilfreds nå med å ha etablert god kontakt med Ramberg, og at vi nå hadde henne her for å orientere om forskningsprosjektet og resultatene av dette.
 
Linn Eikje Ramberg startet med å gi en skjematisk oversikt over den tidligste norske utmyntingen, fra Haraldslåtten på 1000-tallet og frem til slutten av 1200-tallet. Innenfor denne bredere kontekst kjennetegnes1100-tallet av en nesten kontinuerlig borgerkrigstilstand med to eller flere tronpretendenter, og at det fremkommer et forbløffende stort antall mynttyper, hvorav flertallet er ørsmå brakteater og halvbrakteater, som dertil er anonyme, dvs. uten påskrifter eller annen form for merking som kunne gi sikre ledetråder om hvem som var myntherre og når og hvor utmyntingen har foregått. Hvordan går man da frem for å finne system og orden i det hele?
 
Ramberg tok utgangspunkt i den metodikk som er fulgt i tidligere litteratur på området, særlig Schive og Skaare. Hennes ambisjon var å komme lenger, både mht. typeinndeling og kronologi, men hun hadde gradvis måttet erkjenne at sikre svar var vanskelige å finne. Dette til tross for at hun disponerte et større myntmateriale fra perioden enn noen hadde gjort tidligere (totalt 7253 mynter fra norske og utenlandske funn) og at hun tok i bruk alle kjente analyseteknikker (arkeologisk kontekst, ulike metoder for funndateringer, detaljstudier av vekt, sølvinnhold og produksjonsteknikk, analyser av ikonografi, stil og motivkoblinger osv. osv.).
 
Blant viktige ledetråder nevnte Ramberg: en generell tendens til fallende gjennomsnittsvekt over tid, og en generell tendens til gradvise forenklinger av ett og samme hovedmotiv (f.eks. et kors eller portrett). Hun var kommet til at myntmaterialet lot seg inndele i ti hovedgrupper av motiver: dobbeltkors, dyr, kors over kors, brystbilder, bispestav, patriarkkors, punkt i sirkler, hode i profil, ordinært kors og bokstaver. Hun viste hvordan funnene av de enkelte typene fordelte seg geografisk mht. landsdel. Ramberg måtte imidlertid medgi at det hadde vært en viss skuffelse for henne at det ikke avtegnet seg flere tydelige «mønstre», bl.a. når det gjaldt bokstavbrakteatene. Fordelingen av hver enkelt bokstav var stort sett «jevnt fordelt over hele landet», og ga således liten støtte for å plassere for eksempel B-ene i Bergen. Hun var enig i at dette kunne vært ønsket annerledes, men det innebærer likevel en realitet man må forholde seg til.
 
Ramberg presenterte tall med anslag over produksjonsvolumene av norsk mynt i løpet av 1100-tallet. Med alle forbehold om at dette er en usikker øvelse, mente hun at den årlige gjennomsnittsproduksjonen i perioden 1100-1150 kan ha vært ca. 150.000 mynter og i perioden 1150-1200 ca. 900.000 mynter. Hovedoverskriften på avhandlingen, «Mynt er hva mynt gjør», var ellers ment å signalisere et bredt forskningsfokus, ikke bare rettet mot myntenes rent økonomiske funksjoner, men også hva folk i ulike lag brukte myntene til, og hvordan holdningene til pengene utviklet seg over tid. I et slikt bredt perspektiv blir også små og spredte funn på kirkegårder og samiske boplasser av interesse, ikke minst for en arkeolog! Ramberg ga en engasjert redegjørelse, og hun klarte uten problemer å håndtere en strøm av spørsmål og kommentarer underveis fra de mest engasjerte i salen. Formannen ga henne derfor en varm takk for innsatsen, samtidig som han berømmet et doktorarbeid preget av høy faglig kvalitet og nøkternhet! Ramberg ble hedret med Bjørnstadmedaljen i sølv, i tillegg til at hun selvsagt fikk den sedvanlige, gode flasken med rødvin!
 
Kveldens auksjon innbrakte kr. 8.510. Av 52 loter (herav to etteranmeldte med fransk litteratur) var det hele 25 det ikke ble gitt bud på. 
 
Sverre Dyrhaug
 
 
OBS: Det ble gitt en forhåndspresentasjon av Rambergs avhandling i forrige nummer, NNF-Nytt 1/2018 s. 30-32. Her omtales bl.a. det nye referanseverket Ramberg foreslår for 1100-tallets mynter.