Referat fra medlemsmøte 28. august 2018 (nr. 935)

Kveldens møte hadde samlet 27 deltakere, og det var et brennaktuelt tema som sto til behandling: Mynthandel på Internett. Til å heve vårt kunnskapsnivå hadde vi invitert Kjetil Kvist, myntsamler, mynthandler og skribent – en mangfoldig mann som trives i de fleste fora, men som mer enn noe annet tilhører Internettalderen. Spør man Kjetil om han er ofte på Internett, svarer han: «Ikke ofte, alltid – kontinuerlig!»
 
Selv om vi hadde bestilt temaet, hadde Kjetil valgt headingen selv: «Skurk eller venn? – Internettutviklingen de siste 10 årene har vært skjellsettende for myntsamlere, myntforeninger og mynthandlere. Når alt foregår digitalt, blir det vanskelig å skille mellom skurk og venn. Hva må du vite om dagens digitale myntmarked for ikke å gå i fella?» 
 
Det ble en forrykende forestilling, der Kjetil prediket at dagens digitale virkelighet startet for fullt i 2007 med Steve Jobs og Iphone. I løpet av kort tid skapte dette en situasjon hvor de aller fleste av oss er tilkoblet – via lomma – et altomfattende og uopphørlig nett av informasjon og kommunikasjon. Dette har endret livsvilkårene for alle, inkludert de som samler og handler mynt. Hvis tradisjonelle numismatikere (altså vi i NNF) innbiller oss at den allmenne myntinteressen er i ferd med å fordunste, er det fordi vi ikke ser riktig vei. På nettet er både tilgjengelige informasjon om mynter og det tilgjengelige markedet for kjøp og salg økt eksplosivt, og det finnes et utall av digitale møtesteder for interesserte. Enkelte av disse samler besøkende i tusentall, selv blant norske. Blant deltakerne varierer kunnskapsnivået fra 100 ned til 0, men interessen er voldsom (ikke minst om ordinære objekter på lavt prisnivå) og trykket er formidabelt. Forskjellen fra et tradisjonelt møteforum som NNF, er betydelig, og den understrekes selvsagt av at man på Internett kan møtes lett med en egypter eller kineser som deler ens egne spesielle myntinteresser. 
 
Når det gjelder handel på nett, presenterte Kjetil oss for en rad med eksempler på utspekulert svindel. Han klarte å få hele forsamlingen godt frempå stolene da han påpekte at alle eksemplene var hentet fra nettet i løpet av dagen idag! Vi fikk først se noen eksempler på salg av falsk mynt. Særlig gjorde det inntrykk da han viste en dansk reisedaler fra 1733 som i dette øyeblikk lå ute til auksjon på et velkjent auksjons-sted, på helt troverdig måte, med godt bilde og all relevant informasjon, inkludert en tilsynelatende fornuftig kvalitetangivelse og prisantydning. Problemet var bare det at det vitterlig gjaldt en forfalskning, det kunne fastslås sikkert pga. noen detaljer, bl.a. på en av bokstavene. Kjetil mente å kunne påvise at det gjaldt en nyprodusert fake fra Kina. Der lages slike forfalskninger helt profesjonelt, industrielt, ved myntslaging (ikke støping), med korrekt sølvinnhold mv. og en passelig myntkvalitet, gjerne med litt «akseptabel slitasje» enkelte steder. Slike forfalskninger kan bestilles fra alle over alt i verden, og man kan få dekket alle typer av mynter – tid og rom ingen begrensning. Derfra er veien kort til at de ligger ute f.eks. på ebay. Kjetil kjente flere eksempler på at nordmenn har blitt lurt til å handle falsk, og det gjaldt i noen tilfeller også norske handlere. 
 
En annen form for svindel gjelder «juks på kvalitet». Dette er svært utbredt, og gjelder ekte mynt som selges over nett på helt ordinær og tilforlatelig måte, rent bortsett fra at de aktuelle myntene oppgis å ha vesentlig bedre kvalitet enn de egentlig har, og at den oppgitte pris følgelig er alt for høy. Ettersom det alltid er utlagt bilder av myntene, og at bildene som oftest gjengir de aktuelle myntene på korrekt måte, er dette en type svindel som oftest kan oppdages forholdsvis enkelt av mer erfarne samlere. Men antallet nybegynnere som narres på denne måten er beklagelig høyt. Kjetil mente at det beste vern mot svindel oppnås ved å skaffe seg kunnskap. Mange av de viktigste verktøyene man kan benytte i den sammenheng, finnes nettopp på nettet. Mulighetene for å skaffe informasjon om mynttyper og markedene for disse er nesten ubegrensede. Ofte kan man få treff bare ved å google noen ord fra påtegningen på en mynt. Kjetil ga forsamlingen en interessant introduksjon til en del relevante samlerfora og interessegrupper på nettet, der det kontinuerlig pågår utveksling av informasjon samt spørsmål, svar og diskusjoner mellom numismatikere av ulike kategorier. Han anbefalte alle å prøve seg på denne måten: «Det du ikke vet selv, vet kanskje sidemannen. – Men du bør prøve å sikre deg at han virkelig er den du tror han er.»
 
Kjetil hadde også en advarsel til de mange som håper å gjøre det store scoop på nettet: verdifull mynt til billig pris. Utviklingen på Internett har økt prisbevisstheten og kunnskapsnivået også hos selgerne, rent generelt. Derfor gjelder den gamle sannheten mer enn noen gang, om at hvis noe virker for godt til å være sant, så er det som regel det!
 
Kveldens auksjon besto av 31 lot’er med bøker (enkelte i flere bind) fra foreningens bibliotek og innbragte kr. 12.830.
 
Sverre Dyrhaug