Referat fra medlemsmøte 29. januar 2019 (nr. 939)

Formannen, Carl Henrik Størmer, ønsket 25 deltakere velkommen på en kald januarkveld til det først NNF-møtet i 2019.

Kveldens foredragsholder var Vidar Kristensen, som tok for seg: «Den egyptiske guden Serapis på mynter gjennom 500 år.» Temaet ble valgt, fortalte han, etter en uttalelse fra Kjetil Kvist i hans august-foredrag om mynthandel på internett, der Serapis-mynter ble nevnt som eksempel på et «smalt samlerområde». Vidar mente å kunne vise at det var svært lite treffende.

Serapis var en guddom som ble gjort til hovedgud av den egyptiske kongen Ptolemaios II (285–246 f.Kr.), som ønsket å skape en samlende religion for de ulike folkeslagene som bodde i Egypt. Han gjorde det ved å benytte den egyptiske fruktbarhetsguden Serapis (en sammensmelting av Osiris og Apis), og tilføre guden hellenistiske trekk. Han skapte en ny ikonografi for denne guddommen ved å omdefinere en velkjent statue av den greske Hades, underverdenens gud. Fra da av skulle denne statuen vise hvordan Serapis så ut. Serapis-kulten kom til å gå sin seiersgang fra Alexandria til hele den greske verden, og senere, under romertiden, også til alle deler av riket i vest. Fremgangen sluttet først på 300-tallet e.Kr., da kristendommens seier etter hvert medførte stopp for alle andre religioner. Ødeleggelsen av det praktfulle Serapis-tempelet (Serapeum) i Alexandria i år 389 under ledelse av biskop Theofilos var en milepæl i den forbindelse.

Serapis ble i løpet av et halvt årtusen avbildet på mynter i over hundre byer, og fikk templer og myntpregninger også i selve Roma. Serapis-mynter ble fortrinnsvis preget i bronse og sølv, men i to tilfeller også i gull. Fremstillingen av Serapis – alltid med et kornmål på hodet (kalathos på gresk, modius på latin) – varierte sterkt, både når det gjaldt utforming og stil og den rollen som Serapis ble satt inn i. Vidar så dette i sammenheng med et fenomen som var svært utbredt i antikken, nemlig at guder fra ulike mytologier og tradisjoner ble sammenstilt eller fikk låne egenskaper av hverandre. I Serapis-kulten eksploderte dette i Alexandria under keiser Hadrian (117–138 e.Kr.), da det ble laget mange spektakulære mynter utstyrt med en rekke guddommer (eller med attributter fra flere guddommer) og med Serapis som sentral figur.

Vidar ga oss en grundig innføring i Serapis-kultens lange historie, og krydret fremstillingen med en mengde flotte illustrasjoner, både av mynter, statuer, bybilder og kart. Siden han tar sikte på å lage en artikkel til Norsk Numismatisk Tidsskrift om temaet, har vi blitt enige om at det har liten hensikt med et mer utførlig referat her. Foredraget ble etterfulgt av flere spørsmål og kommentarer fra salen – blant om muligheten for å bygge opp en rendyrket Serapis-myntsamling. Vidar hadde ikke selv forsøkt seg på dette, men hadde et utsøkt knippe av mynter, som han hadde med seg og stilte til almen beskuelse.

Kveldens auksjon besto av 50 lot’er med mynt og innbrakte kr. 9.235. Et akseptabelt resultat, selv om det var 15 lot’er som ikke oppnådde bud.

Etter auksjonen varslet Gunnar Thesen (auksjonarius) og Leif Asbjørn Nygaard (foreningens auksjonsforbereder) nok en gang at foreningen er i ferd med å gå tom for auksjonsobjekter.

Samtlige medlemmer ble anmodet om å gå i egne skuffer og skap og finne mynter (f.eks. dubletter) de kan bidra med. Dette ga grunnlaget for en diskusjon der flere ga sitt besyv med:

Innenfor hvilke segmenter av mynt kan selgere erfaringsmessig oppnå priser på NNF-auksjonene som er «konkurransedyktige» med hva som kan oppnås andre steder? – Flere synspunkter fremkom, men det var i alle fall bred enighet om at NNF-auksjonene treffer godt og gir gjennomgående gode priser for objekter i «mellomprisklassen» fra et par hundre kroner og opp til 1000-1500 kroner.

Hva kan gjøres for å vitalisere auksjonene? – Det var en samstemt oppfatning at interessen for auksjonene ville øke betydelig hvis det på forhånd kunne publiseres bilder av myntene, i tillegg til dagens gode lister. Kjetil Kvist argumenterte med styrke for at dette kunne gjøres enkelte og raskt og uten nevneverdige kostnader, hvis det meldte seg noen frivillig til å påta seg oppgaven. Engasjementet rundt saken viste at dette er noe som styret og andre berørte må jobbe videre med.


Sverre Dyrhaug

Følg og lik! =)
RSS
Få oppdateringer på E-Post
Facebook
Facebook
Twitter