Referat fra medlemsmøte 30. april 2019 (nr. 942)

Nestformannen, Gunnar Thesen, ønsket de 27 tilstedeværende velkommen. Sverre Dyrhaug presenterte styrets invitasjon til et sommermøte 11. juni på Vervenbukta ved Bunnefjorden, og understreket at det var viktig med raske påmeldinger. Invitasjonen ville også bli utlagt på nett. Christian J. Simensen brakte med til møtet sin ferske bok om Norges mynter 1103-
1161, som han solgte og signerte. Utvilsomt et populært innslag, der mange medlemmer skaffet seg lesestoff om en periode av norsk mynthistorie som er lite kjent.

Kveldens foredragsholder var Arne Riise, som fortalte om etableringen av Mynten på Kongsberg 1686. Det første sølvfunn ved Kongsberg ble gjort i 1623, og allerede fem år senere startet den første myntproduksjonen i Christiania. Men det oppsto snart en misnøye ved den kongelige administrasjon i København over de økonomiske resultatene fra Norge. Misnøyen gjaldt sølvverket, men i høy grad også myntproduksjonen i Christiania, som ble oppfattet å være urasjonell og kostbar sammenlignet med produksjonen i København. Kong Christian 5. ønsket radikal omlegging av driften, og hyret inn en virvelvind av en tysk myntadministrator, Henrik Schlanbusch fra Clausthal. Schlanbusch gjennomførte i løpet av noen korte vårmåneder 1685 samtaler og undersøkelser både i København, Christiania og Kongsberg før han ga sine vurderinger i en tyve siders rapport til kongen. Kongen var selv i Norge sommeren 1685 og besiktiget forholdene, og etter en ytterligere kommisjonsrapport ble de nødvendige beslutningene tatt. Dels om å legge sølvverket under en ny administrativ modell (med Berghauptmann, men fortsatt i kongelig eie), dels om å flytte hele den norske myntproduksjonen til Kongsberg.

Det overordnede ansvaret for å igangsette alle reformene ble lagt til den samme Henrik Schlanbuch. Han satte raskt i gang, og allerede våren 1686 stengte han av Kongsbergs sølvleveranser til Mynten i Christiania. Det betød at driften i Christiania kunne fortsette inntil videre av hensyn til arbeidsplassene, men begrenset til å slå mynt av sølv kjøpt inn i det åpne markedet. Dette vedvarte frem til 1695, da den siste produksjonen opphørte som følge av myntmester Peter Grüners død. Samtidig jobbet Schlanbusch iherdig på Kongsberg for å få på plass nødvendige bygninger og inventar til den nye Mynten ved Nybrofossen. Fire nye bygninger skjøt opp for å gi plass for smie, valseverk, presse og slagverk samt administrasjon. De samlede utgiftene var i underkant av 4000 Riksdaler. Både den nye myntmesteren, Henning Meyer, og de fleste fagspesialistene til Mynten hadde Schlanbusch allerede hentet inn fra Tyskland. Den 20. juli 1686 var man i gang med utmyntingen – først 4 marker, men i løpet av året full serie: fra 4 mark til 1 skilling!

Arne viste et godt utvalg av bilder av mynter og medaljer i alle valører og utgaver – som dekket alle deler av utviklingen – både fra Christiania og Kongsberg. Han fingransket etter forskjeller i gravøren (som innersnurren på kongens 5-tall og formen på C’ens øverste løkke) og blankettkvalitetetene. Det generelle inntrykket var at at Kongsberg medførte et kvalitetsløft. Arne tilkjennega at hans viktigste kilde på området er Bjørn R. Rønnings praktfulle bok fra 1986, «Den kongelige Mynt». Han anbefalte alle å skaffe seg denne. Det interessante foredraget ble etterfulgt av en rekke spørsmål og kommentarer fra salen. Det er flott å se at norsk mynt fra 1600- og 1700-tallet alltid skaper entusiasme og diskusjon!

Kveldens auksjon besto av 50 lot’er med mynter, fra antikke til moderne. I tillegg ble det på forespørsel tatt med tre velrennomerte numismatiske bøker som var brakt med til møtet. Auksjonen innbrakte kr. kr 3.465,-. Beklagelig men sant: Hele 33 av de 50 myntlotene passerte uten bud!

Sverre Dyrhaug

Følg og lik! =)
RSS
Få oppdateringer på E-Post
Facebook
Facebook
Twitter