Møtereferater

Referat fra medlemsmøte 30. april 2019 (nr. 942)

Nestformannen, Gunnar Thesen, ønsket de 27 tilstedeværende velkommen. Sverre Dyrhaug presenterte styrets invitasjon til et sommermøte 11. juni på Vervenbukta ved Bunnefjorden, og understreket at det var viktig med raske påmeldinger. Invitasjonen ville også bli utlagt på nett. Christian J. Simensen brakte med til møtet sin ferske bok om Norges mynter 1103-
1161, som han solgte og signerte. Utvilsomt et populært innslag, der mange medlemmer skaffet seg lesestoff om en periode av norsk mynthistorie som er lite kjent.

Kveldens foredragsholder var Arne Riise, som fortalte om etableringen av Mynten på Kongsberg 1686. Det første sølvfunn ved Kongsberg ble gjort i 1623, og allerede fem år senere startet den første myntproduksjonen i Christiania. Men det oppsto snart en misnøye ved den kongelige administrasjon i København over de økonomiske resultatene fra Norge. Misnøyen gjaldt sølvverket, men i høy grad også myntproduksjonen i Christiania, som ble oppfattet å være urasjonell og kostbar sammenlignet med produksjonen i København. Kong Christian 5. ønsket radikal omlegging av driften, og hyret inn en virvelvind av en tysk myntadministrator, Henrik Schlanbusch fra Clausthal. Schlanbusch gjennomførte i løpet av noen korte vårmåneder 1685 samtaler og undersøkelser både i København, Christiania og Kongsberg før han ga sine vurderinger i en tyve siders rapport til kongen. Kongen var selv i Norge sommeren 1685 og besiktiget forholdene, og etter en ytterligere kommisjonsrapport ble de nødvendige beslutningene tatt. Dels om å legge sølvverket under en ny administrativ modell (med Berghauptmann, men fortsatt i kongelig eie), dels om å flytte hele den norske myntproduksjonen til Kongsberg.

Det overordnede ansvaret for å igangsette alle reformene ble lagt til den samme Henrik Schlanbuch. Han satte raskt i gang, og allerede våren 1686 stengte han av Kongsbergs sølvleveranser til Mynten i Christiania. Det betød at driften i Christiania kunne fortsette inntil videre av hensyn til arbeidsplassene, men begrenset til å slå mynt av sølv kjøpt inn i det åpne markedet. Dette vedvarte frem til 1695, da den siste produksjonen opphørte som følge av myntmester Peter Grüners død. Samtidig jobbet Schlanbusch iherdig på Kongsberg for å få på plass nødvendige bygninger og inventar til den nye Mynten ved Nybrofossen. Fire nye bygninger skjøt opp for å gi plass for smie, valseverk, presse og slagverk samt administrasjon. De samlede utgiftene var i underkant av 4000 Riksdaler. Både den nye myntmesteren, Henning Meyer, og de fleste fagspesialistene til Mynten hadde Schlanbusch allerede hentet inn fra Tyskland. Den 20. juli 1686 var man i gang med utmyntingen – først 4 marker, men i løpet av året full serie: fra 4 mark til 1 skilling!

Arne viste et godt utvalg av bilder av mynter og medaljer i alle valører og utgaver – som dekket alle deler av utviklingen – både fra Christiania og Kongsberg. Han fingransket etter forskjeller i gravøren (som innersnurren på kongens 5-tall og formen på C’ens øverste løkke) og blankettkvalitetetene. Det generelle inntrykket var at at Kongsberg medførte et kvalitetsløft. Arne tilkjennega at hans viktigste kilde på området er Bjørn R. Rønnings praktfulle bok fra 1986, «Den kongelige Mynt». Han anbefalte alle å skaffe seg denne. Det interessante foredraget ble etterfulgt av en rekke spørsmål og kommentarer fra salen. Det er flott å se at norsk mynt fra 1600- og 1700-tallet alltid skaper entusiasme og diskusjon!

Kveldens auksjon besto av 50 lot’er med mynter, fra antikke til moderne. I tillegg ble det på forespørsel tatt med tre velrennomerte numismatiske bøker som var brakt med til møtet. Auksjonen innbrakte kr. kr 3.465,-. Beklagelig men sant: Hele 33 av de 50 myntlotene passerte uten bud!

Sverre Dyrhaug

Posted in Møtereferat | Leave a comment

Referat fra medlemsmøte 26. mars 2019 (nr. 941)

Møtet ble holdt samme kveld som årsmøtet (se eget referat) med 24 tilstedeværende. Kveldens foredragsholder var Erik Rønning Johansen, formann i Norges Metallsøkerforening (NMF), som var invitert for å orientere om norske metallsøkere og deres virksomhet, spesielt med sikte på myntfunn. Det ble en interessant og underholdende forestilling. Johansen presenterte stoffet ved hjelp av bilder og diagrammer og dertil et utvalg av gjenstander fremlagt på et bord – alt sammen ting han personlig hadde funnet med metalldetektor. Han hadde også med seg metalldetektoren sin, og vi fikk demonstrert hvordan den virket på ulike typer gjenstander og metaller, og hva slags lydutslag dette ga.

Johansen kunne fortelle at storparten av alt det metallsøkerne finner, er regulært søppel, som blikkbokser og flaskekorker. NMF, som har 650 medlemmer, spøker derfor med at de er landets best organiserte søppelsamlere. I den grad de finner mynter, er det oftest ting av relativt nyere dato (fra 1880-tallet og senere). Det som holder gløden oppe, er imidlertid de sjeldne, lykkelige stundene der de støter på genuine, historiske gjenstander. Johansen viste bilder fra en rekke slike funn, blant annet av en penning fra Håkon Magnussons tid som hertug i Oslo (1284-1299), som en NMF’er fant på Storøya i Hole kommune i 1992, og som nå kan gjenfinnes i Gullbekk-Sættems bok om norske myntfunn (Buskerud nr. 136.1). Fra samme periode finner metallsøkerne også en del engelske sterlingmynter, og en sjelden gang mynter av enda eldre dato, som romerske denarer. Av gamle gjenstander utenom mynt fikk vi bl.a. se et par spenner fra 600-tallet, samt flere signeter (seglstempler) og vektlodd, bl.a. av den spennende hestetypen som det er funnet flere av i Follodistriktet.

Johansen anbefalte alle å gå inn på NMFs åpne nettside, der det er innrettet et «digitalt museum», som inneholder et ganske avansert søkesystem, dels for mynter, dels for andre typer gjenstander. Under mynter kan man enkelt trykke seg frem til 685 norske (fordelt fra Harald Hardråde til Olav V), 385 danske og mer enn hundre av både svenske, engelske og
tyske. På alle mynter finner man gode bilder samt mynt- og funnopplysninger.
Lenke: http://nmf.nu/museum/

Johansen fortalte om metallsøkernes forhold til kulturvernmyndighetene. Metallsøkerne er pålagt strenge regler om innrapporteringer til disse. Myndighetenes trange ressurser (arbeidskapasitet, lagringsplass og økonomi) oppleves i den sammenheng som et problem. Men Johansen berettet også om mye godt og tillitsfullt samarbeid i mange sammenhenger. Metallsøkerne opplever den norske kulturvernloven som streng, men slett ikke håpløs sammenlignet med f.eks. den rigorøse svenske lovgivningen. I Norge er i alle fall prinsippet at det er fritt å lete med metallsøker, såfremt man holder seg unna fredede områder og har nødvendig samtykke fra grunneier. Når det gjøres funn av virkelig gamle ting, følger det av kulturminneloven at alt er statens eiendom. For mynter gjelder dette alt eldre enn 1650, mens grensen for andre gjenstander er 1537. Det betyr at alt som er eldre nesten alltid havner i museene, og hverken hos metallsøkeren eller grunneieren, de har kun krav på finnerlønn. For funn som ikke er så gamle, bestemmer hittegodsloven at finner og grunneier skal dele verdiene likt.

Vi fikk høre at metallsøkernes fokus særlig er rettet mot pløyd mark, og at 90 % av alle metallfunn ligger i «pløyelaget», dvs. i de øverste 20-40 cm. av jorda. I NMFs policy om kulturvern uttrykker de bekymring over at mange verdifulle ting i pløyelaget går unødig tapt. Dagens lov og forvaltningspraksis oppleves som utilstrekkelig for å hindre at bøndene pløyer i stykker verdifulle gjenstander, selv der man vet det er særlig risiko for dette. NMF ønsker å vise samfunnsansvar, og utøver adskillig selvjustis overfor egne medlemmer.

 

Foredraget ble etterfulgt av en strøm av spørsmål og kommentarer. Formannen takket Johansen for et levende og interessant foredrag og belønnet ham med en god flaske vin.
—–
Formannen ga deretter ordet til Christian J. Simensen, som presenterte sin bok om «Norges mynter 1103-1161» som nå forelå rykende fersk. Simensen ønsket samarbeid med NNF om blant annet prisfastsettelsen på boka. Formannen gratulerte så mye og imøteså en eventuell skriftlig henvendelse om hva NNF kan bistå med i sakens anledning.

Kveldens auksjon besto av 50 lot’er, alt sammen mynt, og innbrakte kr. 7.290. Det var 20 lot’er som ikke oppnådde bud.

Sverre Dyrhaug

Posted in Møtereferat | Leave a comment

Referat fra NNFs årsmøte 26. mars 2019

Formannen ønsket 24 tilstedeværende velkommen, og minnet om at kveldens møte var todelt: En formell del med årets årsmøte/generalforsamling og et medlemsmøte med foredrag og auksjon. (For medlemsmøtet vises til eget referat.)

Innkallingen til generalforsamling var publisert i NNF-Nytt nr. 1/2019 og på foreningens nettside. Dokumentene til sak 3 og 4 var utlagt før møtet. Følgende ble behandlet:

  1. Som ordstyrer ble valgt Guttorm Egge.
  2. Som referent ble valgt Sverre Dyrhaug.
  3. Årsberetningen 2018:
    Formannen gjennomgikk hovedpunktene, bl.a. nå det gjaldt medlemsutviklingen og tiltakene styret nå iverksetter for å styrke nyrekrutteringen. 
    Årsberetningen ble godkjent.
  4. Regnskapet for 2018 ble godkjent.
  5. Valg av styremedlemmer:
    Styret hadde anbefalt at styret utvides med ett medlem, slik vedtektene gir anledning til, og at Kjetil Kvist går inn på denne plassen. Valgkomiteen var enig.
    Vedtak:
    – Gunnar Thesen ble gjenvalgt som nestleder for to år.
    – Sverre Dyrhaug og Jo Buvik ble gjenvalgt som styremedlemmer for to år.
    – Kjetil Kvist ble valgt som nytt styremedlem for to år.
  6. Rune Rysstad ble gjenvalgt som revisor for ett år.
  7. Valg til valgkomiteen:
    Guttorm Egge ble gjenvalgt som leder og Bernt Bertelsen og Christian Pedersen som medlemmer, alle for to år.
  8. Medlemskontingenten for 2020 ble fastsatt til kr. 500, i samsvar med styrets forslag.
  9. Under posten Eventuelt fremkom et forslag om at styret vurderer behovet for å
    opprettholde tjenesten medlemsservice sett i forhold til kostnadene. Dette vil bli
    fulgt opp.

 

Sverre Dyrhaug

Posted in Møtereferat | Leave a comment

Referat fra medlemsmøte 26. februar 2019 (nr. 940)

Formannen ønsket 24 deltakere velkommen til et møte som bød på noe helt nytt, nemlig at foreningen kunne avholde en myntauksjon der fotografier av myntene var forhåndspublisert på NNFs nettside. Våre drøftelser og forhåpninger om dette på siste møte i januar hadde altså båret rask frukt. Formannen betegnet det hele som et kvantesprang for foreningen, og uttrykte stor takk til den handlekraftige fotografen, Lars Erik, samt Kjetil og John Arvid, Tommy og alle andre som har bidratt til en betydelig forbedring av NNFs nettsider!

Kveldens foredragsholder var Jon Anders Risvaag, 1. amanuensis ved NTNU i Trondheim og kjent av de fleste både for doktorarbeidet «Mynt og by» (2006) og for bøker og artikler om myntverkstedet i erkebispegården. Hans tema denne kvelden var: «Hvorfor var introduksjonen av en norsk mynt avgjørende for fremveksten av byene i middelalderen?»

Risvaag startet med en oversikt over myntfunn som er gjort i Trondheim by. I alt er det funnet snaut 2000 mynter, hvorav ca. 1600 fra to store depotfunn (Dronningens gt. 10 og Domkirken). Antallet enkeltfunn er derved ikke stort, men til gjengjeld gir de svært god informasjon, fordi de kan plasseres med stor grad av nøyaktighet i datidens by- og gatebilde, slik at de inngår i en klar kontekst. Dette gjør funnene fra det gamle Nidaros sjeldne i norsk sammenheng. Sjeldne er de også fordi de skriver seg så langt tilbake i tid, med mynter fra Haraldsslåttens dager, dvs. siste del av 1000-tallet.

Med hjelp av flotte illustrasjoner tok Risvaag oss med på en reise til Nidaros en høstdag i 1069, der vi beveget oss i bymiljøet mellom bodene under dagens Krambogate for å handle sko og kam – som vi betalte med penninger av trikvetratype. Risvaag krydret med beretninger fra 1000- og 1100-tallet, bl.a. om Haldor (i Morkskinna) som ikke ville akseptere å få sin lønn utbetalt i kongelig, debasert mynt, og om den forståelsen som ble inngått mellom kong Magnus Erlingsson og erkebiskop Øystein om hvordan bøter skulle betales. Erkebispen krevde at bøtene til ham skulle betales i rede sølv, mens kongen måtte akseptere å få sin betaling i form av kongelig, underlødig mynt.

Risvaag mintes i denne sammenheng en meningsveksling han hadde med Christian Simensen mange år tilbake, om hvorvidt erkebiskopen i Nidaros drev myntproduksjon allerede på 1100-tallet, dvs. før det ble gitt kongelig tillatelse til dette (1222). I dag erkjente Risvaag, bl.a. i lys av Linn Eikjes arbeider, at Simensen trolig hadde rett i at slik produksjon til en viss grad foregikk! Dette må ha vært en ordning mellom kong Magnus og erkebiskop Øystein. Magnus’ etterfølger, Sverre, nektet senere plent å godta denne ordningen, noe erkebiskopen var avhengig av for å kunne fortsette, da alle kirkens privilegier måtte stadfestes på nytt hvor hver nye konge.

Et stort mysterium med Nidaros/Trondheim er at myntfunnene der synes å opphøre nærmest totalt etter ca. 1150. Risvaag brukte mye av foredraget på å reflektere over dette. En del av forklaringen, fikk vi høre, var at de norske myntene etter 1150 ble så ørsmå (nesten utelukkende brakteater fra 0,06 til 0,3 gram) at de var lite egnet til å tåle nedbrytningen i det stedlige jordsmonnet, som er generelt nådeløst mot metaller. Dette kan imidlertid ikke forklare at mangelen på myntfunn fortsetter også etter ca. 1280, når det igjen produseres solid, tosidig norsk mynt. Risvaag mente at forklaringen her måtte være så enkel at Nidaros nå hadde fått redusert betydning som by, pga. redusert interesse fra kongemaktens side – og på sett og vis også fra erkebiskopen, fordi denne flyttet alle sine store handelsoperasjoner til Bergen. Nidaros ble redusert til et lokalt marked, med kraftig redusert myntbruk, og slik forble det frem til tiden for ny blomstring etter reformasjonen.

Foredraget ble fulgt av en rekke spørsmål og kommentarer fra salen. Formannen takket deretter for en meget interessant presentasjon – før han på vegne av NNFs styre tildelte Risvaag Bjørnstadmedaljen i sølv for fremragende numismatisk forskning.

Kveldens auksjon besto av 50 lot’er med mynt som innbrakte kr. 7.020,-. Det lave resultatet skyldtes først og fremst at hele 26 lot’er (hovedsakelig antikk mynt) ikke oppnådde bud. De tilstedeværende var samstemte i troen på at det nye nettilbudet med fotos av myntene snart vil bidra til økt interesse – både for innlevering og kjøp (bl.a. flere forhåndsbud) og føre til at det gradvis blir høyere kvalitet på auksjonsobjektene.


Sverre Dyrhaug

Posted in Møtereferat | Leave a comment

Referat fra medlemsmøte 29. januar 2019 (nr. 939)

Formannen, Carl Henrik Størmer, ønsket 25 deltakere velkommen på en kald januarkveld til det først NNF-møtet i 2019.

Kveldens foredragsholder var Vidar Kristensen, som tok for seg: «Den egyptiske guden Serapis på mynter gjennom 500 år.» Temaet ble valgt, fortalte han, etter en uttalelse fra Kjetil Kvist i hans august-foredrag om mynthandel på internett, der Serapis-mynter ble nevnt som eksempel på et «smalt samlerområde». Vidar mente å kunne vise at det var svært lite treffende.

Serapis var en guddom som ble gjort til hovedgud av den egyptiske kongen Ptolemaios II (285–246 f.Kr.), som ønsket å skape en samlende religion for de ulike folkeslagene som bodde i Egypt. Han gjorde det ved å benytte den egyptiske fruktbarhetsguden Serapis (en sammensmelting av Osiris og Apis), og tilføre guden hellenistiske trekk. Han skapte en ny ikonografi for denne guddommen ved å omdefinere en velkjent statue av den greske Hades, underverdenens gud. Fra da av skulle denne statuen vise hvordan Serapis så ut. Serapis-kulten kom til å gå sin seiersgang fra Alexandria til hele den greske verden, og senere, under romertiden, også til alle deler av riket i vest. Fremgangen sluttet først på 300-tallet e.Kr., da kristendommens seier etter hvert medførte stopp for alle andre religioner. Ødeleggelsen av det praktfulle Serapis-tempelet (Serapeum) i Alexandria i år 389 under ledelse av biskop Theofilos var en milepæl i den forbindelse.

Serapis ble i løpet av et halvt årtusen avbildet på mynter i over hundre byer, og fikk templer og myntpregninger også i selve Roma. Serapis-mynter ble fortrinnsvis preget i bronse og sølv, men i to tilfeller også i gull. Fremstillingen av Serapis – alltid med et kornmål på hodet (kalathos på gresk, modius på latin) – varierte sterkt, både når det gjaldt utforming og stil og den rollen som Serapis ble satt inn i. Vidar så dette i sammenheng med et fenomen som var svært utbredt i antikken, nemlig at guder fra ulike mytologier og tradisjoner ble sammenstilt eller fikk låne egenskaper av hverandre. I Serapis-kulten eksploderte dette i Alexandria under keiser Hadrian (117–138 e.Kr.), da det ble laget mange spektakulære mynter utstyrt med en rekke guddommer (eller med attributter fra flere guddommer) og med Serapis som sentral figur.

Vidar ga oss en grundig innføring i Serapis-kultens lange historie, og krydret fremstillingen med en mengde flotte illustrasjoner, både av mynter, statuer, bybilder og kart. Siden han tar sikte på å lage en artikkel til Norsk Numismatisk Tidsskrift om temaet, har vi blitt enige om at det har liten hensikt med et mer utførlig referat her. Foredraget ble etterfulgt av flere spørsmål og kommentarer fra salen – blant om muligheten for å bygge opp en rendyrket Serapis-myntsamling. Vidar hadde ikke selv forsøkt seg på dette, men hadde et utsøkt knippe av mynter, som han hadde med seg og stilte til almen beskuelse.

Kveldens auksjon besto av 50 lot’er med mynt og innbrakte kr. 9.235. Et akseptabelt resultat, selv om det var 15 lot’er som ikke oppnådde bud.

Etter auksjonen varslet Gunnar Thesen (auksjonarius) og Leif Asbjørn Nygaard (foreningens auksjonsforbereder) nok en gang at foreningen er i ferd med å gå tom for auksjonsobjekter.

Samtlige medlemmer ble anmodet om å gå i egne skuffer og skap og finne mynter (f.eks. dubletter) de kan bidra med. Dette ga grunnlaget for en diskusjon der flere ga sitt besyv med:

Innenfor hvilke segmenter av mynt kan selgere erfaringsmessig oppnå priser på NNF-auksjonene som er «konkurransedyktige» med hva som kan oppnås andre steder? – Flere synspunkter fremkom, men det var i alle fall bred enighet om at NNF-auksjonene treffer godt og gir gjennomgående gode priser for objekter i «mellomprisklassen» fra et par hundre kroner og opp til 1000-1500 kroner.

Hva kan gjøres for å vitalisere auksjonene? – Det var en samstemt oppfatning at interessen for auksjonene ville øke betydelig hvis det på forhånd kunne publiseres bilder av myntene, i tillegg til dagens gode lister. Kjetil Kvist argumenterte med styrke for at dette kunne gjøres enkelte og raskt og uten nevneverdige kostnader, hvis det meldte seg noen frivillig til å påta seg oppgaven. Engasjementet rundt saken viste at dette er noe som styret og andre berørte må jobbe videre med.


Sverre Dyrhaug

Posted in Møtereferat | Leave a comment

Referat fra julemøte 14. desember 2018

Det ble avholdt julemøte 14. desember 2018 hjemme hos Christian Pedersen og hans kone Live, som enda en gang var generøse og stilte sitt romslige hus til rådighet for foreningen på denne måten. 31 deltakere, herav 9 ledsagere, hadde en kveld med god servering og hyggelig samvær. Som et lite nostalgisk innslag fikk vi fremvisning av et TV-program fra oktober 1964: den nordiske spørrekonkurransen «Terningen er kastet». Her deltok «Kvitt eller dobbelt-vinnere» fra hhv. Norge, Sverige, Danmark og Finland, og det norske laget besto av Carl Henrik Størmer og Kjell Hoftstad, i tillegg til forfatterinnen Zinken Hopp. Vi tillot oss 54 år senere å være litt stolte over at «gutta våre» scoret akkurat like bra uansett om de fikk spørsmål innen historie, sjøfart eller geografi. Innslaget passet godt i forhold til Carl Henriks foredrag på siste NNF-møte om hans samlerliv, men det var et skår i gleden at vi ikke rakk å holde visningen mens Kjell fortsatt var aktivt med oss. 

Det ble holdt en liten, men eksklusiv auksjon som innbrakte kr. 45.800. I særklasse det beste auksjonsresultatet i 2018!

Sverre Dyrhaug

Posted in Møtereferat | Leave a comment

Referat fra medlemsmøte 27. november 2018 (nr. 938)

Formannen, Carl Henrik Størmer, ønsket 25 deltakere velkommen til siste ordinære NNF-møte i 2018. Han minnet likevel om at det gjensto et eget julemøte som holdes hjemme hos Christian Pedersen 12. desember, der det vil bli en liten, eksklusiv auksjon, med anledning til å inngi forhåndsbud. Myntene til denne juleauksjonen var utlagt på møtet nå, i tillegg til de som gjaldt kveldens auksjon.

Kveldens foredragsholder var formannen selv, Carl Henrik Størmer. Han var oppfordret til å snakke om «Mitt samlerliv». Carl Henrik samler nemlig ikke bare på antikke mynter, men også veteranmotorsykler, bøker, verktøy og piper. Hva tenker en seniorsamler av hans format over hva man bør og ikke bør gjøre når man bygger opp en samling?

Carl Henrik startet ut med et postulat: «Er du samler, er det genetisk betinget.» Han dokumenterte at dette i alle fall gjaldt i hans eget tilfelle. Vi fikk høre om farfaren, Carl Mülertz Størmer (1874-1957), en vidgjeten matematikkprofessor og nordlysforsker som også var en lidenskapelig samler av planter, forsteininger og alskens optikk. Bl.a. hadde han et spionkamera som gjorde det mulig å forevige gamle Henrik Ibsen på Karl Johan. Et unikt portrett som i dag inngår i Carl Henriks mangslungne samlinger! Via faren, som også var professor og samler, kom vi frem til Carl Henrik selv, som startet sin samlerkarriere med de første Donald-årgangene fra 1948, samtidig som han tidlig ble fanget av lidenskapen for mynter. Som flere andre NNF’ere fant han raskt veien til «Mynthandler Th. Frogn» i Universitetsgaten, og han klarte også å skaffe seg «lekeplass» både på Deichmanns bibliotek og ved Universitetets myntkabinett. Som 14-åring kunne han derfor i 1956 innvilges NNF-medlemskap etter nødvendige dispensasjoner fra vedtektene. – Utvilsomt en merkedag både for ham og foreningen! Når Carl Henrik i tillegg hadde intens interesse for ulovlig motorsykkelkjøring, forstår man at det måtte oppstå visse problemer med uhjemlet fravær fra skolen.

Et av de mest populære programmer i TV-alderens tidlige fase var spørreprogrammet «Kvitt eller dobbelt». Her oppnådde Carl Henrik som 19-åring å bli tatt ut som en av de første deltakerne høsten 1961, med romerske mynter som tema og professor Kolbjørn Skaare som
fagdommer. Carl Henrik klarte seg helt til topps, og vant det eventyrlige beløp av kr. 10.000! Og plutselig var han blitt rikskjendis. Det åpnet mange muligheter for en pen, ung mann, bl.a. til å prøve seg som TV-vert og filmskuespiller. Men snart satte han kursen ut av landet, for antikkstudier i Roma. Vi fikk ikke høre så mye om studiene (de gikk sikkert utmerket), men mer om Carl Henriks usvekkede lidenskap for veterankjøretøyer og motorsykkelreiser i Europa. Kjøretøyene skulle være av gammelt, godt merke. Blant høydepunktene merket vi oss en Graham 1931 med campingvogn (der Lilleba fant plass i tillegg til barn som etter hvert kom til) og en racerbil Bugatti T 30 (som Carl Henrik restaurerte for Teknisk museum). Vi fikk bekreftet at Carl Henrik er en samler som ikke bare benytter bøker og lupe, men også skiftenøkkel og oljekanne. Han er dertil en samler som på uvanlig vis har maktet å forene samlerinteresser, jobb og familieliv. Det var denne miksen som realiserte seg da Carl Henrik begynte et liv som bokhandler på Briskeby med samlerlitteratur som spesiale (Automobilia). Alt mens nye samlinger bygde seg opp i heimen og garasjen på Nesodden, bl.a. med fem skap fulle av tobakkspiper! Carl Henrik elsker disse pipene, praktisk håndverkskunst, som ikke kan verdsettes uten å ha dem i hånden!

Som moden numismatiker har Carl Henrik holdt seg til romersk og bysantisk mynt. Han anbefalte alle samlere å være bevisst på å avgrense samlerområdet sitt. (Dette trenger likevel ikke stenge helt for visse impulskjøp som gir farge på tilværelsen.) Det er også viktig å definere en budsjettramme (av hensyn til husfreden). Men når du finner Mynten du virkelig skal ha, må du kjøpe den, og ikke vente på å få den billigere andre steder. Den gnagende anger, det er den du opplever over mynten du ikke kjøpte! Carl Henrik advarte ellers mot et voksende kvalitetshysteri. Du kan ha like stor glede over en litt slitt og sjarmerende mynt! For husk: Kan man spare inn på litt myntene, kan mer brukes på bøker. Det aller viktigste for myntgleden er å ha den gode numismatiske litteratur for hånden! Carl Henriks siste råd var: Når tiden er inne, bør du kvitte deg med samlingen mens du fremdeles har styringen! Dette har han nettopp tatt konsekvensen av selv, hans totale myntsamling vil bli solgt på OMG-auksjon til våren. «Men pipene, bøkene og motorsyklene –
de beholder jeg!»

Nestformannen, Gunnar Thesen, takket for et underholdende og tankevekkende foredrag. Gunnar tilhørte selv den litt yngre generasjonen som oppdaget numismatikken nettopp gjennom Carl Henriks opptreden i «Kvitt eller dobbelt». NNF har mye å takke Carl Henrik for!

Kveldens auksjon besto av 50 lot’er med mynt og innbrakte kr. 12.605.

Sverre Dyrhaug

Posted in Møtereferat | Leave a comment

Referat fra medlemsmøte 30. oktober 2018 (nr. 937)

Tross snøslaps og trafikkaos hadde hele 30 funnet veien til kveldens NNF-møte. Det vitnet om stor interesse. På oktobermøtene har vi alltid et «Nordbø-foredrag» med antikk mynt som tema, og styret ønsket denne gang å anlegge et rendyrket samlerperspektiv. Derfor hadde vi bedt vår redaktør og tusenkunstner, Olav Klingenberg, foredra om: «Samle antikk mynt. Også for dem som ikke er millionærer». Eller «uten at det koster skjorta», som Olav valgte å kalle det.

Det ble en interessant forestilling, der Olav ga en bred oversikt over hovedlinjene innenfor gresk og romersk mynt. Mens han geleidet oss gjennom de enkelte periodene – godt hjulpet av masse flotte myntbilder – ble det gitt mange gode råd om hvor det kunne ligge muligheter for «rimelige kjøp». Og ikke minst: hvor det kunne ligge muligheter for «interessante serier» – eller mulige «røde tråder» for de som vil prøve å bygge seg opp en samling. Vi var også innom «må ha»-elementet: Samler man gresk, vil det gjerne føles som et «must» å ha en «athensk ugle». Men hvordan finner man et akseptabelt eksemplar av noe slikt til overkommelig pris? Og tilsvarende hvis man vil samle romersk og gjerne vil starte med en mynt fra hver av «de tolv keiserne»; Hva må man i så fall regne med å betale, og hvor finnes det gode markedet for en nybegynner på området?

To viktige håndbøker ble fremhevet: Hoover, Handbook of Greek coins (15 bind, alle er ennå ikke kommet) som antakelig vil omfatte 15 – 20.000 forskjellige mynter og Sear, Roman coins and their values (5 bind), som presenterer 21.669 varianter. Likevel er ingen av disse komplette. I standardverkene kan man selvsagt ikke finne oppdaterte priser, men de er viktige veivisere fordi de dokumenterer det relative prisnivået, altså de ulike typene imellom.

I forlengelsen av dette reflekterte vi over hva som avgjør prisen på en mynt. Særlig to kriterier står sentralt: kvalitet og sjeldenhet. Men Olav minnet om at kvaliteten på antikk mynt innebærer mer enn konserveringsgrad. Fordi myntene ble produsert en for en, må kvaliteten vurderes ut fra det enkelte eksemplars metallpreg og patina samt myntens sentreringsgrad (er hele motivet med?). Også sjeldenhet er et sammensatt kriterium, fordi det influeres av affeksjonsverdi. Hvis en mynt fremstår som attraktiv fordi den har et vakkert portrett, eller særlig høy relieff, eller at den lett lar seg relatere til velkjente historiske personer og hendelser, vil sjeldenhet kanskje fremstå som mindre viktig.

Rent generelt må vi erkjenne at gresk mynt koster. Har man lite budsjett til disposisjon, må man rett og slett starte med det billige. For romersk mynt forholder dette seg ganske annerledes. I romertiden ble det produsert mynt i så enorme mengder at det er fullt mulig å finne store, interessante samlerområder til ganske lave priser. Særlig gjelder dette koppermynter, der det finnes mulighet for å bygge seg interessante samlinger – f.eks. med utgangspunkt i regent, historiske begivenheter, gude- og mytemotiver, bygninger osv. osv. Her kan man også velge å konsentrere seg om provinsmynter som ble slått i gresktalende områder, samt Spania og deler av Nordafrika.

Foredraget ble avsluttet med følgende gode råd:

  • Trygg handel = mynthandel, auksjonshus.
  • Antikk mynt etterspørres over hele verden, og handlerne følger prisene på nettet. Forvent ikke å gjøre et kupp.
  • Tyrkia, Egypt og delvis Italia m.fl. har strenge eksportregler. Finner du en «billig» mynt på en basar eller et turiststed i disse landene, er mynten garantert falsk.
  • Tollvesenet passer på! Ved kjøp av mynt i utlandet bør man be om dokumentasjon for at den eksporteres.

Formannen takket Olav for et særdeles interessant foredrag – som føyer seg inn i en lang, lang rad av gode Klingenberg-presentasjoner gjennom årene, og som kommer i tillegg til alle gode artikler og alt nyhetsstoffet Olav jevnlig skjemmer oss bort med som foreningens redaktør. For alle sine gode bidrag ble Olav tildelt NNFs gullmerke, dvs. foreningens høyeste utmerkelse.

Også to andre styremedlemmer ble takket for god innsats. Jo Buvik og Sverre Dyrhaug ble begge tildelt NNFs «blå bånd».

Kveldens auksjon besto av 50 lot’er, fordelt likt på mynter og litteratur fra foreningens bibliotek, og innbrakte kr. 9.440.

Sverre Dyrhaug

Posted in Møtereferat | Leave a comment

Referat fra medlemsmøte 25. september 2018 (nr. 936)

Formannen ønsket 20 medlemmer velkommen, og formidlet straks den triste beskjeden om Kjell Hofstads nylige bortgang. Kjell kom med i NNF allerede i 1957, som tyveåring, og var kjent av alle som en trofast og uhyre kunnskapsrik møtedeltaker (se minneord på s. ….). Hofstad ble æret med ett minutts stillhet.

Kveldens foredragsholder var Finn Erhard Johannessen, NNF-medlem og historieprofessor, som fortalte om «Karl Gustav-krigene 1657-1660 belyst gjennom svenske og danske medaljer».

Etter Brømsebro-freden i 1645 var maktforholdet mellom Sverige og Danmark-Norge kraftig forrykket. Danmark hadde tapt Halland, mens Norge hadde mistet Jämtland og Härjedalen. Karl Gustav-krigene 1657-1660 representerte en fortsettelsesrunde – som enda en gang endte negativt for Danmark-Norge; Danmark mistet Skåne, Halland og Blekinge, mens Norge tapte Båhuslen. Finn Erhard mente at mange av hans historikerkolleger har viet denne revansjerunden for liten oppmerksomhet, tatt i betraktning de enorme territoriale utslagene den ga. For nordmennene var det likevel en trøst at man lyktes i å gjenerobre Trøndelag og nordvestlandet, som faktisk også hadde vært avstått til svenskekongen for en kort periode.

Finn Erhard gikk gjennom de dramatiske krigsårene 1657-1660 kronologisk, slik at vi fulgte den unge og fremadstormende svenskekongen Karl Gustav i hans krigstog fra Polen, gjennom Tyskland og opp gjennom Sønder-Jylland, over isen til Fyn og videre til de sørdanske øyer og Sjælland, der Frederik 3. ble satt sjakk matt. Historien ble hele veien illustrert med et eksklusivt utvalg av medaljer – av svensk, dansk og hollandsk opprinnelse. Medaljene var vekselvis i sølv, gull og bronse, og enkelte av dem i formidabel størrelse, opp til 8 cm. i diameter. Medaljene viste seire og tap (tilsynelatende mest seire) sett fra vekslende side, med stor pomp og prakt og høyt utviklet bruk av symboler.

Store medaljer gir anledning til stor detaljrikdom, og dette har medaljørene under denne perioden benyttet maksimalt, med stor flid og høyt kunstnerisk nivå – særlig når de fremstiller beleiringer og sjøslag, men også når motivet er tronbestigelser og andre kongelige begivenheter. Særlig betegnende for kveldens tema var en svensk medalje som viste de svenske troppenes dristige fremmarsj over isen! Alle de fremviste eksemplarene var av utsøkt kvalitet. Når det dertil var fotos som ydet dem full rettferdighet, måtte det bli en flott visuell opplevelse. Og ikke minst en minnerik fremstilling av en viktig del av den nordiske felleshistorien!

Fra salen kom en del spørsmål om prisnivået på denne typer medaljer. Vi fikk bekreftet at dette kan være høyt (opp til femtitusen-klassen) for eksemplarer av den sjeldenhet og kvalitet vi så denne kvelden. Men skulle man sammenligne med mynter fra samme periode i tilsvarende kvalitet, kunne man sannsynligvis legge til enda en null! – Vi sitter igjen med følgende refleksjon: Til overkommelige priser er det mulig å skaffe seg attraktive, sjeldne medaljer i flott kvalitet!

Kveldens auksjon besto av 50 lot’er med mynter av variert type og kvalitet, men dessverre var det få interesserte tilbake da vi kom så langt. Bare 27 loter oppnådde bud, og innbrakte kr. 5.560.

Sverre Dyrhaug

 

Posted in Møtereferat | Leave a comment

Referat fra medlemsmøte 28. august 2018 (nr. 935)

Kveldens møte hadde samlet 27 deltakere, og det var et brennaktuelt tema som sto til behandling: Mynthandel på Internett. Til å heve vårt kunnskapsnivå hadde vi invitert Kjetil Kvist, myntsamler, mynthandler og skribent – en mangfoldig mann som trives i de fleste fora, men som mer enn noe annet tilhører Internettalderen. Spør man Kjetil om han er ofte på Internett, svarer han: «Ikke ofte, alltid – kontinuerlig!»
 
Selv om vi hadde bestilt temaet, hadde Kjetil valgt headingen selv: «Skurk eller venn? – Internettutviklingen de siste 10 årene har vært skjellsettende for myntsamlere, myntforeninger og mynthandlere. Når alt foregår digitalt, blir det vanskelig å skille mellom skurk og venn. Hva må du vite om dagens digitale myntmarked for ikke å gå i fella?» 
 
Det ble en forrykende forestilling, der Kjetil prediket at dagens digitale virkelighet startet for fullt i 2007 med Steve Jobs og Iphone. I løpet av kort tid skapte dette en situasjon hvor de aller fleste av oss er tilkoblet – via lomma – et altomfattende og uopphørlig nett av informasjon og kommunikasjon. Dette har endret livsvilkårene for alle, inkludert de som samler og handler mynt. Hvis tradisjonelle numismatikere (altså vi i NNF) innbiller oss at den allmenne myntinteressen er i ferd med å fordunste, er det fordi vi ikke ser riktig vei. På nettet er både tilgjengelige informasjon om mynter og det tilgjengelige markedet for kjøp og salg økt eksplosivt, og det finnes et utall av digitale møtesteder for interesserte. Enkelte av disse samler besøkende i tusentall, selv blant norske. Blant deltakerne varierer kunnskapsnivået fra 100 ned til 0, men interessen er voldsom (ikke minst om ordinære objekter på lavt prisnivå) og trykket er formidabelt. Forskjellen fra et tradisjonelt møteforum som NNF, er betydelig, og den understrekes selvsagt av at man på Internett kan møtes lett med en egypter eller kineser som deler ens egne spesielle myntinteresser. 
 
Når det gjelder handel på nett, presenterte Kjetil oss for en rad med eksempler på utspekulert svindel. Han klarte å få hele forsamlingen godt frempå stolene da han påpekte at alle eksemplene var hentet fra nettet i løpet av dagen idag! Vi fikk først se noen eksempler på salg av falsk mynt. Særlig gjorde det inntrykk da han viste en dansk reisedaler fra 1733 som i dette øyeblikk lå ute til auksjon på et velkjent auksjons-sted, på helt troverdig måte, med godt bilde og all relevant informasjon, inkludert en tilsynelatende fornuftig kvalitetangivelse og prisantydning. Problemet var bare det at det vitterlig gjaldt en forfalskning, det kunne fastslås sikkert pga. noen detaljer, bl.a. på en av bokstavene. Kjetil mente å kunne påvise at det gjaldt en nyprodusert fake fra Kina. Der lages slike forfalskninger helt profesjonelt, industrielt, ved myntslaging (ikke støping), med korrekt sølvinnhold mv. og en passelig myntkvalitet, gjerne med litt «akseptabel slitasje» enkelte steder. Slike forfalskninger kan bestilles fra alle over alt i verden, og man kan få dekket alle typer av mynter – tid og rom ingen begrensning. Derfra er veien kort til at de ligger ute f.eks. på ebay. Kjetil kjente flere eksempler på at nordmenn har blitt lurt til å handle falsk, og det gjaldt i noen tilfeller også norske handlere. 
 
En annen form for svindel gjelder «juks på kvalitet». Dette er svært utbredt, og gjelder ekte mynt som selges over nett på helt ordinær og tilforlatelig måte, rent bortsett fra at de aktuelle myntene oppgis å ha vesentlig bedre kvalitet enn de egentlig har, og at den oppgitte pris følgelig er alt for høy. Ettersom det alltid er utlagt bilder av myntene, og at bildene som oftest gjengir de aktuelle myntene på korrekt måte, er dette en type svindel som oftest kan oppdages forholdsvis enkelt av mer erfarne samlere. Men antallet nybegynnere som narres på denne måten er beklagelig høyt. Kjetil mente at det beste vern mot svindel oppnås ved å skaffe seg kunnskap. Mange av de viktigste verktøyene man kan benytte i den sammenheng, finnes nettopp på nettet. Mulighetene for å skaffe informasjon om mynttyper og markedene for disse er nesten ubegrensede. Ofte kan man få treff bare ved å google noen ord fra påtegningen på en mynt. Kjetil ga forsamlingen en interessant introduksjon til en del relevante samlerfora og interessegrupper på nettet, der det kontinuerlig pågår utveksling av informasjon samt spørsmål, svar og diskusjoner mellom numismatikere av ulike kategorier. Han anbefalte alle å prøve seg på denne måten: «Det du ikke vet selv, vet kanskje sidemannen. – Men du bør prøve å sikre deg at han virkelig er den du tror han er.»
 
Kjetil hadde også en advarsel til de mange som håper å gjøre det store scoop på nettet: verdifull mynt til billig pris. Utviklingen på Internett har økt prisbevisstheten og kunnskapsnivået også hos selgerne, rent generelt. Derfor gjelder den gamle sannheten mer enn noen gang, om at hvis noe virker for godt til å være sant, så er det som regel det!
 
Kveldens auksjon besto av 31 lot’er med bøker (enkelte i flere bind) fra foreningens bibliotek og innbragte kr. 12.830.
 
Sverre Dyrhaug
 
Posted in Møtereferat | Leave a comment
RSS
Få oppdateringer på E-Post
Facebook
Facebook
Twitter