Møtereferater

Referat fra medlemsmøte 30. oktober 2018 (nr. 937)

Tross snøslaps og trafikkaos hadde hele 30 funnet veien til kveldens NNF-møte. Det vitnet om stor interesse. På oktobermøtene har vi alltid et «Nordbø-foredrag» med antikk mynt som tema, og styret ønsket denne gang å anlegge et rendyrket samlerperspektiv. Derfor hadde vi bedt vår redaktør og tusenkunstner, Olav Klingenberg, foredra om: «Samle antikk mynt. Også for dem som ikke er millionærer». Eller «uten at det koster skjorta», som Olav valgte å kalle det.

Det ble en interessant forestilling, der Olav ga en bred oversikt over hovedlinjene innenfor gresk og romersk mynt. Mens han geleidet oss gjennom de enkelte periodene – godt hjulpet av masse flotte myntbilder – ble det gitt mange gode råd om hvor det kunne ligge muligheter for «rimelige kjøp». Og ikke minst: hvor det kunne ligge muligheter for «interessante serier» – eller mulige «røde tråder» for de som vil prøve å bygge seg opp en samling. Vi var også innom «må ha»-elementet: Samler man gresk, vil det gjerne føles som et «must» å ha en «athensk ugle». Men hvordan finner man et akseptabelt eksemplar av noe slikt til overkommelig pris? Og tilsvarende hvis man vil samle romersk og gjerne vil starte med en mynt fra hver av «de tolv keiserne»; Hva må man i så fall regne med å betale, og hvor finnes det gode markedet for en nybegynner på området?

To viktige håndbøker ble fremhevet: Hoover, Handbook of Greek coins (15 bind, alle er ennå ikke kommet) som antakelig vil omfatte 15 – 20.000 forskjellige mynter og Sear, Roman coins and their values (5 bind), som presenterer 21.669 varianter. Likevel er ingen av disse komplette. I standardverkene kan man selvsagt ikke finne oppdaterte priser, men de er viktige veivisere fordi de dokumenterer det relative prisnivået, altså de ulike typene imellom.

I forlengelsen av dette reflekterte vi over hva som avgjør prisen på en mynt. Særlig to kriterier står sentralt: kvalitet og sjeldenhet. Men Olav minnet om at kvaliteten på antikk mynt innebærer mer enn konserveringsgrad. Fordi myntene ble produsert en for en, må kvaliteten vurderes ut fra det enkelte eksemplars metallpreg og patina samt myntens sentreringsgrad (er hele motivet med?). Også sjeldenhet er et sammensatt kriterium, fordi det influeres av affeksjonsverdi. Hvis en mynt fremstår som attraktiv fordi den har et vakkert portrett, eller særlig høy relieff, eller at den lett lar seg relatere til velkjente historiske personer og hendelser, vil sjeldenhet kanskje fremstå som mindre viktig.

Rent generelt må vi erkjenne at gresk mynt koster. Har man lite budsjett til disposisjon, må man rett og slett starte med det billige. For romersk mynt forholder dette seg ganske annerledes. I romertiden ble det produsert mynt i så enorme mengder at det er fullt mulig å finne store, interessante samlerområder til ganske lave priser. Særlig gjelder dette koppermynter, der det finnes mulighet for å bygge seg interessante samlinger – f.eks. med utgangspunkt i regent, historiske begivenheter, gude- og mytemotiver, bygninger osv. osv. Her kan man også velge å konsentrere seg om provinsmynter som ble slått i gresktalende områder, samt Spania og deler av Nordafrika.

Foredraget ble avsluttet med følgende gode råd:

  • Trygg handel = mynthandel, auksjonshus.
  • Antikk mynt etterspørres over hele verden, og handlerne følger prisene på nettet. Forvent ikke å gjøre et kupp.
  • Tyrkia, Egypt og delvis Italia m.fl. har strenge eksportregler. Finner du en «billig» mynt på en basar eller et turiststed i disse landene, er mynten garantert falsk.
  • Tollvesenet passer på! Ved kjøp av mynt i utlandet bør man be om dokumentasjon for at den eksporteres.

Formannen takket Olav for et særdeles interessant foredrag – som føyer seg inn i en lang, lang rad av gode Klingenberg-presentasjoner gjennom årene, og som kommer i tillegg til alle gode artikler og alt nyhetsstoffet Olav jevnlig skjemmer oss bort med som foreningens redaktør. For alle sine gode bidrag ble Olav tildelt NNFs gullmerke, dvs. foreningens høyeste utmerkelse.

Også to andre styremedlemmer ble takket for god innsats. Jo Buvik og Sverre Dyrhaug ble begge tildelt NNFs «blå bånd».

Kveldens auksjon besto av 50 lot’er, fordelt likt på mynter og litteratur fra foreningens bibliotek, og innbrakte kr. 9.440.

Sverre Dyrhaug

Postet i Møtereferat | Legg til kommentar

Referat fra medlemsmøte 25. september 2018 (nr. 936)

Formannen ønsket 20 medlemmer velkommen, og formidlet straks den triste beskjeden om Kjell Hofstads nylige bortgang. Kjell kom med i NNF allerede i 1957, som tyveåring, og var kjent av alle som en trofast og uhyre kunnskapsrik møtedeltaker (se minneord på s. ….). Hofstad ble æret med ett minutts stillhet.

Kveldens foredragsholder var Finn Erhard Johannessen, NNF-medlem og historieprofessor, som fortalte om «Karl Gustav-krigene 1657-1660 belyst gjennom svenske og danske medaljer».

Etter Brømsebro-freden i 1645 var maktforholdet mellom Sverige og Danmark-Norge kraftig forrykket. Danmark hadde tapt Halland, mens Norge hadde mistet Jämtland og Härjedalen. Karl Gustav-krigene 1657-1660 representerte en fortsettelsesrunde – som enda en gang endte negativt for Danmark-Norge; Danmark mistet Skåne, Halland og Blekinge, mens Norge tapte Båhuslen. Finn Erhard mente at mange av hans historikerkolleger har viet denne revansjerunden for liten oppmerksomhet, tatt i betraktning de enorme territoriale utslagene den ga. For nordmennene var det likevel en trøst at man lyktes i å gjenerobre Trøndelag og nordvestlandet, som faktisk også hadde vært avstått til svenskekongen for en kort periode.

Finn Erhard gikk gjennom de dramatiske krigsårene 1657-1660 kronologisk, slik at vi fulgte den unge og fremadstormende svenskekongen Karl Gustav i hans krigstog fra Polen, gjennom Tyskland og opp gjennom Sønder-Jylland, over isen til Fyn og videre til de sørdanske øyer og Sjælland, der Frederik 3. ble satt sjakk matt. Historien ble hele veien illustrert med et eksklusivt utvalg av medaljer – av svensk, dansk og hollandsk opprinnelse. Medaljene var vekselvis i sølv, gull og bronse, og enkelte av dem i formidabel størrelse, opp til 8 cm. i diameter. Medaljene viste seire og tap (tilsynelatende mest seire) sett fra vekslende side, med stor pomp og prakt og høyt utviklet bruk av symboler.

Store medaljer gir anledning til stor detaljrikdom, og dette har medaljørene under denne perioden benyttet maksimalt, med stor flid og høyt kunstnerisk nivå – særlig når de fremstiller beleiringer og sjøslag, men også når motivet er tronbestigelser og andre kongelige begivenheter. Særlig betegnende for kveldens tema var en svensk medalje som viste de svenske troppenes dristige fremmarsj over isen! Alle de fremviste eksemplarene var av utsøkt kvalitet. Når det dertil var fotos som ydet dem full rettferdighet, måtte det bli en flott visuell opplevelse. Og ikke minst en minnerik fremstilling av en viktig del av den nordiske felleshistorien!

Fra salen kom en del spørsmål om prisnivået på denne typer medaljer. Vi fikk bekreftet at dette kan være høyt (opp til femtitusen-klassen) for eksemplarer av den sjeldenhet og kvalitet vi så denne kvelden. Men skulle man sammenligne med mynter fra samme periode i tilsvarende kvalitet, kunne man sannsynligvis legge til enda en null! – Vi sitter igjen med følgende refleksjon: Til overkommelige priser er det mulig å skaffe seg attraktive, sjeldne medaljer i flott kvalitet!

Kveldens auksjon besto av 50 lot’er med mynter av variert type og kvalitet, men dessverre var det få interesserte tilbake da vi kom så langt. Bare 27 loter oppnådde bud, og innbrakte kr. 5.560.

Sverre Dyrhaug

 

Postet i Møtereferat | Legg til kommentar

Referat fra medlemsmøte 28. august 2018 (nr. 935)

Kveldens møte hadde samlet 27 deltakere, og det var et brennaktuelt tema som sto til behandling: Mynthandel på Internett. Til å heve vårt kunnskapsnivå hadde vi invitert Kjetil Kvist, myntsamler, mynthandler og skribent – en mangfoldig mann som trives i de fleste fora, men som mer enn noe annet tilhører Internettalderen. Spør man Kjetil om han er ofte på Internett, svarer han: «Ikke ofte, alltid – kontinuerlig!»
 
Selv om vi hadde bestilt temaet, hadde Kjetil valgt headingen selv: «Skurk eller venn? – Internettutviklingen de siste 10 årene har vært skjellsettende for myntsamlere, myntforeninger og mynthandlere. Når alt foregår digitalt, blir det vanskelig å skille mellom skurk og venn. Hva må du vite om dagens digitale myntmarked for ikke å gå i fella?» 
 
Det ble en forrykende forestilling, der Kjetil prediket at dagens digitale virkelighet startet for fullt i 2007 med Steve Jobs og Iphone. I løpet av kort tid skapte dette en situasjon hvor de aller fleste av oss er tilkoblet – via lomma – et altomfattende og uopphørlig nett av informasjon og kommunikasjon. Dette har endret livsvilkårene for alle, inkludert de som samler og handler mynt. Hvis tradisjonelle numismatikere (altså vi i NNF) innbiller oss at den allmenne myntinteressen er i ferd med å fordunste, er det fordi vi ikke ser riktig vei. På nettet er både tilgjengelige informasjon om mynter og det tilgjengelige markedet for kjøp og salg økt eksplosivt, og det finnes et utall av digitale møtesteder for interesserte. Enkelte av disse samler besøkende i tusentall, selv blant norske. Blant deltakerne varierer kunnskapsnivået fra 100 ned til 0, men interessen er voldsom (ikke minst om ordinære objekter på lavt prisnivå) og trykket er formidabelt. Forskjellen fra et tradisjonelt møteforum som NNF, er betydelig, og den understrekes selvsagt av at man på Internett kan møtes lett med en egypter eller kineser som deler ens egne spesielle myntinteresser. 
 
Når det gjelder handel på nett, presenterte Kjetil oss for en rad med eksempler på utspekulert svindel. Han klarte å få hele forsamlingen godt frempå stolene da han påpekte at alle eksemplene var hentet fra nettet i løpet av dagen idag! Vi fikk først se noen eksempler på salg av falsk mynt. Særlig gjorde det inntrykk da han viste en dansk reisedaler fra 1733 som i dette øyeblikk lå ute til auksjon på et velkjent auksjons-sted, på helt troverdig måte, med godt bilde og all relevant informasjon, inkludert en tilsynelatende fornuftig kvalitetangivelse og prisantydning. Problemet var bare det at det vitterlig gjaldt en forfalskning, det kunne fastslås sikkert pga. noen detaljer, bl.a. på en av bokstavene. Kjetil mente å kunne påvise at det gjaldt en nyprodusert fake fra Kina. Der lages slike forfalskninger helt profesjonelt, industrielt, ved myntslaging (ikke støping), med korrekt sølvinnhold mv. og en passelig myntkvalitet, gjerne med litt «akseptabel slitasje» enkelte steder. Slike forfalskninger kan bestilles fra alle over alt i verden, og man kan få dekket alle typer av mynter – tid og rom ingen begrensning. Derfra er veien kort til at de ligger ute f.eks. på ebay. Kjetil kjente flere eksempler på at nordmenn har blitt lurt til å handle falsk, og det gjaldt i noen tilfeller også norske handlere. 
 
En annen form for svindel gjelder «juks på kvalitet». Dette er svært utbredt, og gjelder ekte mynt som selges over nett på helt ordinær og tilforlatelig måte, rent bortsett fra at de aktuelle myntene oppgis å ha vesentlig bedre kvalitet enn de egentlig har, og at den oppgitte pris følgelig er alt for høy. Ettersom det alltid er utlagt bilder av myntene, og at bildene som oftest gjengir de aktuelle myntene på korrekt måte, er dette en type svindel som oftest kan oppdages forholdsvis enkelt av mer erfarne samlere. Men antallet nybegynnere som narres på denne måten er beklagelig høyt. Kjetil mente at det beste vern mot svindel oppnås ved å skaffe seg kunnskap. Mange av de viktigste verktøyene man kan benytte i den sammenheng, finnes nettopp på nettet. Mulighetene for å skaffe informasjon om mynttyper og markedene for disse er nesten ubegrensede. Ofte kan man få treff bare ved å google noen ord fra påtegningen på en mynt. Kjetil ga forsamlingen en interessant introduksjon til en del relevante samlerfora og interessegrupper på nettet, der det kontinuerlig pågår utveksling av informasjon samt spørsmål, svar og diskusjoner mellom numismatikere av ulike kategorier. Han anbefalte alle å prøve seg på denne måten: «Det du ikke vet selv, vet kanskje sidemannen. – Men du bør prøve å sikre deg at han virkelig er den du tror han er.»
 
Kjetil hadde også en advarsel til de mange som håper å gjøre det store scoop på nettet: verdifull mynt til billig pris. Utviklingen på Internett har økt prisbevisstheten og kunnskapsnivået også hos selgerne, rent generelt. Derfor gjelder den gamle sannheten mer enn noen gang, om at hvis noe virker for godt til å være sant, så er det som regel det!
 
Kveldens auksjon besto av 31 lot’er med bøker (enkelte i flere bind) fra foreningens bibliotek og innbragte kr. 12.830.
 
Sverre Dyrhaug
 
Postet i Møtereferat | Legg til kommentar

Møte 29. mai 2018 (nr. 934)

24 deltakere var egentlig ganske bra, hensett til at medlemsmøtet foregikk innendørs på en varm og forlokkende førsommerkveld. Så var det da også et eksotisk tema som sto på programmet, når Rune Rysstad foredro om Kongedømmet Aksum – en historisk og numismatisk reise ca. 270 – 640 e. Kr.
 
Kongedømmet Aksum var en statsdannelse i dagens Østafrika – i hovedtrekk dagens Etiopia/Eritrea. I senere faser (400-500 tallet) omfattet området også Sør-Sudan, Djibouti og store områder på arabisk side av Rødehavet (Jemen). Aksum, som var navnet på både hovedstaden og kongeriket, var en av de første statene i verden som bekjente seg offentlig til kristendommen. Aksum er kanskje mest kjent for sine søyler. Under Aksum, ble også Etiopias nå mange eldgamle bortgjemte klostre bygget. Rysstad redegjorde med en rekke gode kart og bilder for Aksum-statens utvikling – som et bindeledd mellom sterke verdensimperier: Romerriket/Bysants, Partia/Sassanidene og Gupta-imperiet i India. Selv om imperiene kriget, florerte handelen langs Silkeveien(e). Aksum hadde rik tilgang til mineraler og foresto en relativt omfattende produksjon av små mynter i flere ulike nominaler: gull, sølv og bronse, og dertil mynter i sølv og bronse med gullinnlegg! Også Aksum-myntenes utforming var særegen, med karakteristiske, litt naivistiske, kongeportretter, ofte under en himling av bugnende kornaks, og med påskrifter og bokstavering skiftende fra gresk til lokalspråket Ge’ez.
 
Rysstad guidet oss gjennom myntrekkene fra kong Endubis (nyere forskning dateres denne mest sannsynlig til mellom ca. 295 -300 e.Kr.) til kong Armah (ca. 600-630 e.Kr.). Det er en pågående akademisk diskusjon rundt rekkefølgen til noen av de senere kongene, f.eks. om det var under Armah eller Gersem de siste myntene ble produsert. Og derved var man ved veis ende, ved starten for Islams raske utbredelse. Foredragsholderen avsluttet med en lett humoristisk fraråding: Aksum er et sært samlerområde der det sjelden finnes mange mynter tilgjengelige i markedet – og det er følgelig ikke et område han ville tilrå andre å begi seg inn på! Akkurat der tror vi Rysstad ikke vil bli hørt, for foredraget ble etterfulgt av en rekke spørsmål og kommentarer som viste stor interesse for disse eksotiske myntene.
 
Kveldens auksjon innbrakte kr. 2.790. Et uvanlig dårlig resultat som skyldtes at hele 31 av de 50 lotene passerte uten noen bud. Skyldtes det sommervarmen?
 
 
Sverre Dyrhaug
 
Postet i Møtereferat | Legg til kommentar

Referat fra møte i NNF nr. 933, 24. april 2018

Formannen ønsket 24 tilstedeværende velkommen, før han introduserte kveldens foredragsholder: Linn Eikje Ramberg, rogalending og arkeolog som i november oppnådde doktorgrad i numismatikk som den første kvinne i Norge. I dag er hun ansatt i forskerstilling i Stavanger. Tittelen på Rambergs doktoravhandling var: «Mynt er hva mynt gjør. En analyse av norske mynter fra 1100-tallet: produksjon, sirkulasjon og bruk.» Pussig nok, påpekte formannen, hadde ingen i NNF vært klar over dette pågående arbeidet, kanskje fordi det foregikk ved universitetet i Stockholm. Men vi var tilfreds nå med å ha etablert god kontakt med Ramberg, og at vi nå hadde henne her for å orientere om forskningsprosjektet og resultatene av dette.
 
Linn Eikje Ramberg startet med å gi en skjematisk oversikt over den tidligste norske utmyntingen, fra Haraldslåtten på 1000-tallet og frem til slutten av 1200-tallet. Innenfor denne bredere kontekst kjennetegnes1100-tallet av en nesten kontinuerlig borgerkrigstilstand med to eller flere tronpretendenter, og at det fremkommer et forbløffende stort antall mynttyper, hvorav flertallet er ørsmå brakteater og halvbrakteater, som dertil er anonyme, dvs. uten påskrifter eller annen form for merking som kunne gi sikre ledetråder om hvem som var myntherre og når og hvor utmyntingen har foregått. Hvordan går man da frem for å finne system og orden i det hele?
 
Ramberg tok utgangspunkt i den metodikk som er fulgt i tidligere litteratur på området, særlig Schive og Skaare. Hennes ambisjon var å komme lenger, både mht. typeinndeling og kronologi, men hun hadde gradvis måttet erkjenne at sikre svar var vanskelige å finne. Dette til tross for at hun disponerte et større myntmateriale fra perioden enn noen hadde gjort tidligere (totalt 7253 mynter fra norske og utenlandske funn) og at hun tok i bruk alle kjente analyseteknikker (arkeologisk kontekst, ulike metoder for funndateringer, detaljstudier av vekt, sølvinnhold og produksjonsteknikk, analyser av ikonografi, stil og motivkoblinger osv. osv.).
 
Blant viktige ledetråder nevnte Ramberg: en generell tendens til fallende gjennomsnittsvekt over tid, og en generell tendens til gradvise forenklinger av ett og samme hovedmotiv (f.eks. et kors eller portrett). Hun var kommet til at myntmaterialet lot seg inndele i ti hovedgrupper av motiver: dobbeltkors, dyr, kors over kors, brystbilder, bispestav, patriarkkors, punkt i sirkler, hode i profil, ordinært kors og bokstaver. Hun viste hvordan funnene av de enkelte typene fordelte seg geografisk mht. landsdel. Ramberg måtte imidlertid medgi at det hadde vært en viss skuffelse for henne at det ikke avtegnet seg flere tydelige «mønstre», bl.a. når det gjaldt bokstavbrakteatene. Fordelingen av hver enkelt bokstav var stort sett «jevnt fordelt over hele landet», og ga således liten støtte for å plassere for eksempel B-ene i Bergen. Hun var enig i at dette kunne vært ønsket annerledes, men det innebærer likevel en realitet man må forholde seg til.
 
Ramberg presenterte tall med anslag over produksjonsvolumene av norsk mynt i løpet av 1100-tallet. Med alle forbehold om at dette er en usikker øvelse, mente hun at den årlige gjennomsnittsproduksjonen i perioden 1100-1150 kan ha vært ca. 150.000 mynter og i perioden 1150-1200 ca. 900.000 mynter. Hovedoverskriften på avhandlingen, «Mynt er hva mynt gjør», var ellers ment å signalisere et bredt forskningsfokus, ikke bare rettet mot myntenes rent økonomiske funksjoner, men også hva folk i ulike lag brukte myntene til, og hvordan holdningene til pengene utviklet seg over tid. I et slikt bredt perspektiv blir også små og spredte funn på kirkegårder og samiske boplasser av interesse, ikke minst for en arkeolog! Ramberg ga en engasjert redegjørelse, og hun klarte uten problemer å håndtere en strøm av spørsmål og kommentarer underveis fra de mest engasjerte i salen. Formannen ga henne derfor en varm takk for innsatsen, samtidig som han berømmet et doktorarbeid preget av høy faglig kvalitet og nøkternhet! Ramberg ble hedret med Bjørnstadmedaljen i sølv, i tillegg til at hun selvsagt fikk den sedvanlige, gode flasken med rødvin!
 
Kveldens auksjon innbrakte kr. 8.510. Av 52 loter (herav to etteranmeldte med fransk litteratur) var det hele 25 det ikke ble gitt bud på. 
 
Sverre Dyrhaug
 
 
OBS: Det ble gitt en forhåndspresentasjon av Rambergs avhandling i forrige nummer, NNF-Nytt 1/2018 s. 30-32. Her omtales bl.a. det nye referanseverket Ramberg foreslår for 1100-tallets mynter.
 
Postet i Møtereferat | Legg til kommentar

Referat fra møte i NNF nr. 932, 20. mars 2018

Formannen ønsket de 21 tilstedeværende velkommen, og minnet om at kveldens møte var
todelt: En formell del med årets generalforsamling og en uformell del med foredrag og
auksjon.

Generalforsamling 2018
Innkallingen til generalforsamling var publisert i NNF-Nytt nr. 1/2018 og på foreningens
nettside. Dokumentene til sak 3 og 4 var utlagt før møtet. Følgende ble behandlet: 

  1. Som ordstyrer ble valgt Guttorm Egge.
  2. Som referent ble valgt Sverre Dyrhaug.
  3. Årsberetningen 2018.
    Formannen gjennomgikk hovedpunktene: Et godt år for foreningen, bl.a. med et solid økonomisk overskudd, men medlemsutviklingen bekymringsfull. Styret fikk ros for et godt gjennomført Nordisk unionsmøte. Årsberetningen ble godkjent.
  4. Regnskapet for 2018.
    Regnskapet ble i kassererens fravær gjennomgått av revisor, Rune Rysstad, som oppsummerte med at det økonomiske resultatet var svært tilfredsstillende. Det ble oppdaget en mindre inkonsistens (regnskap og revisorerklæring) mht. «resultat før avsetning», som trolig skyldtes en feilskrift. Styret og revisor ble bedt om å avklare dette punktet. For øvrig ble regnskapet godkjent.
  5. Valg av styremedlemmer.
    Formannen, Carl Henrik Størmer, ble gjenvalgt for to år.
    Gjenvalgt ble også styremedlemmene Arne Riise, Olav Klingenberg og Arild Moen Pedersen.
  6. Valg av revisor.
    Rune Rysstad ble gjenvalgt for ett år.
  7. I valgkomiteen sto ingen på valg.
  8. Kontingent.
    I samsvar med styrets forslag ble medlemskontingenten for 2019 fastsatt til kr. 500.

 

Medlemsmøte
Kveldens foredragsholder var Guttorm Egge, som foredro om hvilke metodologiske
utfordringer man stilles overfor når man skal bygge opp en systematisk samling av
Unionstidens medaljer. Han presenterte en metodikk og en database han selv har utviklet
gjennom en årrekke for dette formål.

Gjennomgåelsen startet med en oversikt – i kronologisk rekkefølge – over hva som finnes av
relevant litteratur på området, fra 1600-tallet frem til i dag. For de mange i forsamlingen som ikke er fortrolig med dette samlerområdet, ga det et første bekjentskap med bl.a.
«Beskrivelsen av 1791» og det som Egge beskrev som «Bibelen på området», nemlig Galster
1936, samt Sømod 2006. Deretter gikk vi over til en annen viktig kildekategori, nemlig de
viktigste auksjonskatalogene – fra 1850 frem til i dag – som har inneholdt medaljer fra
Unionstiden. 

Etter dette kunne vi bevege oss inn i «det aller helligste», som var de Excel-ark Egge har
utviklet. Der var alle detaljer, med typer og varianter, lagt inn slik at man kan lese ut alle
koblinger mellom adverser og reverser, og med gjennomgående referanser til all relevant
litteraturen samt auksjonskataloger. Det virkelige dypdykket her ble gjort med sikte på en
spesiell kategori av medaljer, nemlig de med signaturen «HLT». I et innlagt ordskifte med
Finn Erhard Johannessen ble det nevnt at HLT kanskje er signatur for en Købenshavnsk
gullsmed som skapte seg et privat levebrød av slike «kongelige medaljer». Egge
karakteriserte den eksisterende litteraturen på dette området som elendig, og var derfor
tilfreds med at hans egen Excel-oppstilling kunne bøte på dette. Som han sa: Det er utrolig
hva man kan få til hvis man har det relevante materialet og er sær nok til å gå i detaljene!

På spørsmål fra salen om han selv tar sikte på å utgi en «ny Galster», var ikke Egge villig til å
avgi løfter, i alle fall ikke før han nærmer seg pensjonsalderen. Den unisone
tilbakemeldingen fra salen var uansett at dette var et fantastisk grunnarbeide – og et nytt
eksempel på hva kun dedikerte samlere og amatørnumismatikere kan få til. For dette er ikke
stoff som universitetsnumismatikerne noensinne vil komme til å ofre tid på! Formannen
takket Egge for et krevende og interessant foredrag og belønnet ham med en god flaske vin. 

Kveldens auksjon innbrakte kr. 9.650. Av 50 loter var det 16 som ikke ble solgt.

Sverre Dyrhaug

Postet i Møtereferat | Legg til kommentar

Referat fra møte i NNF nr. 931, 27. februar 2018

Formannen ønsket 24 tilstedeværende velkommen, og minnet om at dette
februarmøtet markerte foreningens 91 år. Han var alene om å ha husket medaljene
som gjerne bæres på disse årsdagene, og forsamlingen bør muligens skjerpe seg på
dette punkt neste år!
Sverre Dyrhaug orienterte om årets sommermøte, som skal holdes 12. juni på
Grimsøya i Oslofjorden, der Ole Bjørn Fausa har sommersted. Alle medlemmer
ønskes velkommen. Skriftlig invitasjon ble utdelt, og legges også ut på foreningens
nettside.
Kveldens foredragsholder var Stein A. Evensen, som foredro om myter fremstilt på
romerske mynter. Romersk historie var – i likhet med den greske – full av myter som
ble hedret med gjengivelse på myntene, fortrinnsvis på deres reversside. Særlig rik
og vakker var denne uttrykksform i republikktiden. For å forstå meningsinnholdet i
disse bildene i dag, må vi søke tilbake til mytene.
Evensen tok oss med på en interessant og eksotisk reise som startet med historiene
om Romas grunnleggelse – om tvillingene Remus og Romulus og deres fødsel og
oppvekst hos en ulvinne. Derfra fortsatte vi inn i den tidlige kongetiden, der romere
og sabinere fant sammen under felles beskyttelse av skjold som dalte ned fra
himmelen. Vi møter månegudinnen Diana, krigsguden Mars og hesteofring ved
bredden av Tiber, før vi rykker nærmere keisertiden. Octavian (Augustus) lar
kometen som dukket opp over himmelen i samtidens virkelige verden, få symbolisere
Julius Cæsars (og derved også sin egen) guddommelighet. Nero lar seg selv avbilde
som den lyrespillende Apollon, mens Marcus Aurelius ber til Merkur om et regnskyll
som vil jage fienden på flukt. Mytereisen slutter, ganske naturlig, når en ny tro, og en
ny type symbolikk, vinner grunnen: Chiros-symbolet med «XP», egentlig KR for
Kristus. Men også nå lar begivenhetene seg knytte til en mytisk hendelse, nemlig det
syn Konstantin fikk kvelden før det avgjørende slaget – om å la soldatene male
seierssymbolet på skjoldene!
Evensen hadde lovet oss et utvalg av unike mynter, hvorav enkelte neppe var sett av
noen i forsamlingen tidligere, og dette viste seg å holde stikk! De fremviste
eksemplarene var dertil av fantastisk kvalitet. På spørsmål fra salen om det gjaldt
mynter fra egen samling, var svaret at her befant vi oss hinsides alt som kunne
anskaffes på en norsk professorgasje! Et meget interessant og morsomt foredrag ble
etterfulgt av en rad med spørsmål og kommentarer fra salen – før formannen
overbrakte en stor takk til Evensen med en sedvanlig god flaske rødvin!

Etter foredraget hører vi fra redaktøren, Olav Klingenberg, at han håper å få overtalt
Evensen til å lage en fast spalte i NNF-Nytt der romerske mytemynter presenteres en
for en. Det tror jeg alle lesere vil slutte seg til som en veldig god ide!
Kveldens auksjon innbrakte kr. 13.860. Av 50 loter var det om lag 15 det ikke ble gitt
bud på.

Sverre Dyrhaug

Postet i Møtereferat | Legg til kommentar

Referat fra møte i NNF nr. 930, 30. januar 2018

Formannen ønsket 32 tilstedeværende velkommen, før han ga ordet til kveldens
foredragsholder, professor Svein H. Gullbekk. Gullbekk ønsket først å orientere om et
par aktuelle saker av interesse for foreningens medlemmer. Det gjaldt for det første
en boklansering + en gjesteforelesning fra England, som holdes i Kulturhistorisk
Museums lokaler 7. februar, der alle NNFs medlemmer ble ønsket hjertelig
velkommen. For det andre ville han oppdatere om den lenge varslede bokutgivelsen
om norske myntfunn 1050-1319 (Gullbekk og Anette Sættem). Etter en del
forsinkelser i dette prosjektet som han beklaget sterkt, ønsket ikke Gullbekk nå å gi
noe nytt løfte om dato. Men han forsikret at toget er i bevegelse, og forespeilte oss at
boka vil komme til å bringe adskillig viktig nytt som vil endre «funnbildet» for deler av
landet, ikke minst som følge av ferske metalldetektorfunn.
Gullbekks tema for kvelden var «The Norse Penny – nok en gang». Ingen norsk mynt
har opplevd slik internasjonal oppmerksomhet som Olav Kyrre-penningen som i følge
arkeologenes protokoller ble funnet sommeren 1957 under utgravning av en indiansk
bosetning i et strandområde i Maine på USAs østkyst. Imidlertid skulle det ta tyve år
før interessen våknet. Det skjedde da det ble fastslått av de fremste spesialister (ikke
minst Kolbjørn Skaare) at mynten etter alle solemerker er en ekte norsk penning fra
Olav Kyrre (1067-1093). Da våknet ikke bare interessen, den nærmest eksploderte i
amerikanske media: Sto man endelig overfor det definitive beviset for at nordmenn
oppdaget Amerika flere hundreår før Columbus?
Allikevel: At mynten er ekte, betyr ikke uten videre at funnet av den trenger å være
det. Det var en del sider ved funnomstendighetene – bl.a. at finneren var en norsk-
amerikaner med numismatiske interesser – som fremkalte berettigede spørsmål fra
mange hold om det hele kunne være en «fake» – på linje med andre kjente
svindelsaker, som «Vinlandskartet» og «Kensington-runesteinen». Argumentene for
fake ble etter hvert samlet og fremført med stor grundighet av amerikaneren Edmund
Carpenter i publikasjonen «Norse Penny» (New York 2003).
Gullbekk har for egen del fulgt debatten i USA gjennom mange år, bl.a. da han bisto
Carpenter under dennes arbeid med saken. Gullbekk kom gradvis til den oppfatning
at kritikerne har gått for langt, og at deler av deres argumentasjon ikke holder vann.
Bl.a. er det vanskelig å se noen numismatisk-faglig sammenheng mellom det som er
gjort av Olav Kyrre-funn, og hvilke mynter som har tilflytt markedet fra disse funnene,
og det konkrete mynteksemplaret fra Maine. Gullbekk mener også at det kan finnes
mange ulike forklaringer på hvordan mynten kan ha havnet på indianerboplassen i
Maine. Bl.a. kan innuiter fra Grønland ha spilt en rolle. – Alt i alt er Gullbakks
standpunkt pr. i dag at det meste taler for at Olav Kyrre-mynten ikke ble «plantet» på
stedet. Dette har han begrunnet grundig for i en artikkel «The Norse penny

reconsidered. The Goddard Hoard – hoax or genuine?» (Jounal of the North Atlantic
no. 33/2017. Kopi av artikkelen ble utlevert under møtet, og den vil også bli gjort
tilgjengelig på NNFs hjemmeside.
Gullbekk avsluttet med å overlate ordet til historieprofessor (nå pensjonist) Arnved
Nedkvitne, som var invitert for å bidra med sine omfattende kunnskaper om tidlig
sjøfart og handel i nordområdene. Nedkvitne redegjorde om skipstrafikken mellom
Norge og Grønland, som var jevnlig på 1000-tallet. Den norrøne bosetningen på
Grønland ble gradvis oppgitt gjennom perioden 1360-1415. Etter dette fulgte en tid
der inuitter drev skattejakt på de norrøne plassene, spesielt etter metallgjenstander.
Etter dette fulgte en rekke spørsmål og kommentarer fra salen. Det ble gitt gode og
forstandige svar fra Gullbekk og Nedkvitne – bl.a. om mulighetene for å komme
videre med jordprøver fra funnsted og mynt. Diskusjonene viste at dagens tema
hadde fenget forsamlingen, og formannen avrundet med en stor takk til de to.
Henvendt til Gullbekk rettet formannen dernest en stor takk, ikke bare for det
overmåte interessante foredraget nå, men for hans bidrag generelt til et godt og
tillitsfullt forhold mellom samlermiljøet og museums-/universitetsmiljøet i Norge.
Samarbeidet om det nordiske unionsmøtet i fjor var særdeles godt. Foreningen satte
også stor pris på å bli husket da Myntkabinettet holdt loftsrydding i overskytende
boklagre i fjor. Foreningen ønsket derfor å hedre Gullbekk med Bjørnstadmedaljen i
sølv for hans store innsats for norsk numismatikk. Formannen overleverte medaljen,
og Gullbekk takket varmt for denne oppmerksomhet.
Kveldens auksjon innbrakte kr. 13.520.

Postet i Møtereferat | Legg til kommentar

Referat fra møte i NNF nr. 929, 28. november 2017

Formannen ønsket 32 medlemmer velkommen. Han beklaget på vegne av styret at
det ikke vil bli holdt noe eget julemøte i år. Erfaringene fra de senere årene har vært
at julemøter gjerne blir vellykkede når de holdes privat hos et av medlemmene (de
siste gangene hos Christian Pedersen), men mindre vellykkede når de må holdes på
restaurant. Styret inviterte medlemmene til å fremme kreative forslag til opplegg for
så vel julemøter som sommermøter i tiden fremover, for eksempel hvis noen
disponerer gode kantinelokaler eller liknende på jobb.
Formannen orienterte ellers om det arbeidet som er igangsatt med å forbedre
foreningens nettside, som vi alle ønsker skal være den viktigste kanal for oppdatert
informasjon til medlemmene. Styret har oppnevnt John Arvid Lippestad som ny
webredaktør, med Tommy Indregaard som datateknisk ansvarlig. Vi kan allerede nå
registrere at mye er gjort for å komplettere innholdet på nettsiden med praktisk viktig
stoff og samtidig fjerne innhold som er foreldet. Noe som opptar mange medlemmer,
er at det skal være mulig å finne auksjonslistene til medlemsmøtene i forkant av
disse. Dette skal nå være i orden. Det arbeides dessuten med å få til en
hensiktsmessig samordning med foreningens Facebookside, som drives av Kjetil
Kvist. Kvist kunne opplyse at denne siden nå har et høyere antall «likes» enn
foreningen har medlemmer. Forøvrig jobber styret videre med et hensiktsmessig
opplegg for medlemskontakt via epost. Styremedlem Jo Buvik har særlig ansvar for
dette.
Formannen kunne ellers opplyse at styret har etablert god kontakt med den nybakte
doktoren i numismatikk, Linn Eike Ramberg, og at hun er invitert som
foredragsholder til vårt medlemsmøte i april.
Kveldens foredragsholder var Ole Bjørn Fausa, NNF-medlem og sjef for
Samlerhuset, som foredro om «En liten reise blant de første elektrum-myntene fra
Lydia» – og som i oppfølgingen av dette prøvde å besvare spørsmålet om de lydiske
myntene virkelig var først i verden.
Lydia lå på vestsiden av Lilleasia, som et knutepunkt for handel både til lands og til
vanns. Det var endestasjon for det som senere fikk betegnelsen «Silkeveien» og for
de andre store karavaneveiene fra Østen. Fra Lydia var det lett å seile over
Egeerhavet til alle øystatene i vest. Lydia var et velorganisert, stort kongerike, og
utstrakt handelsvirksomhet må tidlig ha ført til behov for betalingsmidler. I
hovedstaden Sardis fantes kanskje verdens første butikker; gambling var utbredt,
likeledes prostitusjon – som i en moderne havneby. Det var rikelig tilgang på edle
metaller. Elven Pactolus førte med seg gullstøv og små gullklumper ned fra fjellene i
innlandet. Gullstøvet var blandet med sølv, i en naturlig legering med fra 65% til 85%
gull. Legeringen ble kalt elektron, og de første lydiske myntene ble preget i denne
legeringen, som også er ganske hård og slitesterk og velegnet til formålet.

Man har antatt at de første lydiske myntene, med blank forside og innslått bakside
ble preget ca. 660 f.Kr. Senere har det blitt hevdet at de kanskje allerede kom ca.
680 f.Kr. Mynter skiller seg fra andre betalingsmidler ved at det står en sterk
sentralmakt bak som garantist for vekt og lødighet. Det viser seg at myntene fra
Lydia hadde en standardisert vekt på 1/3 stater med et avvik mindre enn 0,01 gram.
For 1/3 stater kunne man visstnok kjøpe 16 sauer, så det var vel tvilsomt om de ble
meget brukt i daglig handel. En lydisk stater veide 14,3 gram. En ny serie med
samme vekt hadde en forside med striper, og deretter kom mynter med et primitivt
løvehode preget oppå striper.
Det er grunn til å anta at de første myntene ble preget under kong Gyges (687-645
f.Kr.). Andre konger har blitt knyttet til omgang med gull, så som i myten om kong
Midas, som ønsket at alt han rørte ved skulle bli til gull, og kong Krøsus, hvis navn
fortsatt knyttes til ekstrem rikdom. Den samme Krøsus innførte mer praktiske mynter,
både i raffinert gull og i sølv, i mange forskjellige valører, hvorav den minste veide
1/192 stater, ca.0,07 gram. Kongens mynt hadde stabil kjøpekraft, og kunne også
brukes ved betaling av skatt. At det av og til ble jukset med legeringen, og at det
faste verdiforholdet på 10:1 mellom gull og sølv varierte var uunngåelig. Kongen fikk
nok også mer for myntene enn metallverdien, som kongelig privilegium. Lydia gikk
under som kongerike i 546 f.Kr. etter erobring av Persia. De selvstendige bystatene
overlevde, og det finnes over 100 ulike varianter av myntmotiver for ulike bystater.
Hvem var først til å prege mynter? Fire kandidater har vært lansert: Lydia, Aegina,
India og Kina. Den store øya Aegina, med sin strategiske beliggenhet like syd for
Athen, kom tidlig i gang med utmyntning, men ikke så tidlig som i Lydia. India kom
nok noe senere. I Kina var støpte og pregete betalingsmidler i omløp kanskje
allerede ca. 1100 f.Kr., men om de kan kalles mynter er diskutabelt. Noen av dem,
formet som små spader eller kniver hadde enkle inskripsjoner fra ca. 700 f.Kr. og kan
kanskje ha vært brukt som mynter, men det blir et definisjonsspørsmål. Myntene fra
Lydia kan i alle fall sikkert defineres som mynter.
Etter foredraget svarte foredragsholderen på en rekke spørsmål og fikk deretter
overlevert den sedvanlige flasken rødvin.
Kveldens auksjon ble meget vellykket, fordi man denne gang hadde et utvalg
objekter av høyere kvalitet enn på lenge. Det var Oslo Myntgalleri som hadde bidratt
til dette, basert på en lot fra utlandet. Femti nummer, hvorav omtrent halvparten
romersk mynt, innbrakte kr. 17.565.

Carl Henrik Størmer/Sverre Dyrhaug

Postet i Møtereferat | Legg til kommentar

Referat fra møte i NNF nr. 928, 31 oktober 2017

Formannen ønsket 26 medlemmer velkommen. Etter en kort omtale av Jan Nordbøs
fond ga han ordet til Håkon Roland, leder ved Myntkabinettet ved Kulturhistorisk
Museum, som holdt høstens Nordbøforedrag: «Naxos: 1700 års mynthistorie på
Hellas’ rikeste øy. Resultater fra et forskningsprosjekt».
Roland innledet med å presisere at det var myntene fra øya Naxos i Cykladene som
han ville snakke om og ikke bosetningen Naxos på Sicilia som hadde en langt større
og mer imponerende produksjon av mynter. Foredraget som ble opplevd som meget
interessant, var faktisk mer en beskrivelse av en arkeologisk utgravning enn en
demonstrasjon av mynter. Universitetet i Oslo har fått anledning til å grave ut ruinene
av en større bosetning høyt til fjells på øya. I senere år har man oppfattet ruinene
som rester av en borg, men utgravningen viste entydig at det dreier seg om en by.
Hvorfor byen ble anlagt såpass utilgjengelig kan tyde på at det dreide seg om å
beskytte befolkningen mot erobrere, mest sannsynlig muslimske hærstyrker. Byen
ble anlagt ca 600 e.Kr og nok en gang er det en mynt som gir viktigste tidsangivelse.
Den eldste mynten funnet i byen ble slått under den bysantinske keiser Heraclius
som regjerte mellom 610 og 640 e.Kr. .
Vi fikk selvfølgelig også en oversikt over myntslagingen på øya som kan deles inn i
ulike tidsperioder benevnt arkaisk (540 – 500 f.Kr.), klassisk (404 – 350 f.Kr) og
videre hellenistisk og romersk periode. Mynt fra Naxos og Paros (den andre store
øya i Cykladene), fulgte ikke vektstandarder i greske omkringliggende områder.
Motivene fra arkaisk tid varierte ikke mye. Adversen viste vanligvis Dionysos i profil,
mens reversen typisk avbildet en kantaros eller drueklaser. En kantaros er et
drikkekar med håndtak på hver side. Begge de typiske reversmotivene reflekterer
den store betydning produksjon av vin hadde på øya og det forklarer også hvorfor
Dionysos, guden for høsting av druer og vin, dominerte adversen. De samme
motiver var vanlige frem til romersk tid da utmyntningen var meget beskjeden. Men
selv i tidligere perioder gikk det neppe med mer enn ca 20 kg sølv årlig til produksjon
av mynt.
Etter foredraget svarte foredragsholderen på en rekke spørsmål og fikk deretter
overlevert rødvin, diplom og Bjørnstadmedaljen i sølv. Den utleveres sjelden i sølv,
men formannen fremholdt at dagens foredragsholder ble premiert ikke bare for
Nordbøforedraget, men også sin brede innsats innen antikk numismatikk. Han
fremholdt også betydningen av det gode samarbeid med Myntkabinettet.
Sverre Dyrhaug orienterte deretter om at sentralbanklovutvalget har foreslått at
Norges bank avvikler utgivelse av jubileums- og minnemynter. Finansdepartementet
har sendt dette blant flere andre forslag ut på høring. Norsk Numismatisk Forening er
sterkt negativ til forslaget og har utarbeidet en høringsuttalelse som er oversendt
departementet. Dyrhaug kunne opplyse at også flere andre høringsinstanser advarer

mot nedleggelse av minnemyntproduksjonen i Kongsberg, der i blant
Landsorganisasjonen i Norge og Hovedorganisasjonen Virke, hvilket gir grunn til en
viss optimisme.
Formannen opplyste ellers om et pågående arbeid med å forbedre NNFs nettside,
som vi ønsker skal være den viktigste kanal for oppdatert informasjon til
medlemmene. Det vil også bli vurdert å forbedre medlemslistene med mailadresser
og telefonnumre.
Den følgende auksjon innbrakte 4550 kroner.

Stein A. Evensen

Postet i Møtereferat | Legg til kommentar