Møtereferater

Referat fra møte i NNF nr. 932, 20. mars 2018

Formannen ønsket de 21 tilstedeværende velkommen, og minnet om at kveldens møte var
todelt: En formell del med årets generalforsamling og en uformell del med foredrag og
auksjon.

Generalforsamling 2018
Innkallingen til generalforsamling var publisert i NNF-Nytt nr. 1/2018 og på foreningens
nettside. Dokumentene til sak 3 og 4 var utlagt før møtet. Følgende ble behandlet: 

  1. Som ordstyrer ble valgt Guttorm Egge.
  2. Som referent ble valgt Sverre Dyrhaug.
  3. Årsberetningen 2018.
    Formannen gjennomgikk hovedpunktene: Et godt år for foreningen, bl.a. med et solid økonomisk overskudd, men medlemsutviklingen bekymringsfull. Styret fikk ros for et godt gjennomført Nordisk unionsmøte. Årsberetningen ble godkjent.
  4. Regnskapet for 2018.
    Regnskapet ble i kassererens fravær gjennomgått av revisor, Rune Rysstad, som oppsummerte med at det økonomiske resultatet var svært tilfredsstillende. Det ble oppdaget en mindre inkonsistens (regnskap og revisorerklæring) mht. «resultat før avsetning», som trolig skyldtes en feilskrift. Styret og revisor ble bedt om å avklare dette punktet. For øvrig ble regnskapet godkjent.
  5. Valg av styremedlemmer.
    Formannen, Carl Henrik Størmer, ble gjenvalgt for to år.
    Gjenvalgt ble også styremedlemmene Arne Riise, Olav Klingenberg og Arild Moen Pedersen.
  6. Valg av revisor.
    Rune Rysstad ble gjenvalgt for ett år.
  7. I valgkomiteen sto ingen på valg.
  8. Kontingent.
    I samsvar med styrets forslag ble medlemskontingenten for 2019 fastsatt til kr. 500.

 

Medlemsmøte
Kveldens foredragsholder var Guttorm Egge, som foredro om hvilke metodologiske
utfordringer man stilles overfor når man skal bygge opp en systematisk samling av
Unionstidens medaljer. Han presenterte en metodikk og en database han selv har utviklet
gjennom en årrekke for dette formål.

Gjennomgåelsen startet med en oversikt – i kronologisk rekkefølge – over hva som finnes av
relevant litteratur på området, fra 1600-tallet frem til i dag. For de mange i forsamlingen som ikke er fortrolig med dette samlerområdet, ga det et første bekjentskap med bl.a.
«Beskrivelsen av 1791» og det som Egge beskrev som «Bibelen på området», nemlig Galster
1936, samt Sømod 2006. Deretter gikk vi over til en annen viktig kildekategori, nemlig de
viktigste auksjonskatalogene – fra 1850 frem til i dag – som har inneholdt medaljer fra
Unionstiden. 

Etter dette kunne vi bevege oss inn i «det aller helligste», som var de Excel-ark Egge har
utviklet. Der var alle detaljer, med typer og varianter, lagt inn slik at man kan lese ut alle
koblinger mellom adverser og reverser, og med gjennomgående referanser til all relevant
litteraturen samt auksjonskataloger. Det virkelige dypdykket her ble gjort med sikte på en
spesiell kategori av medaljer, nemlig de med signaturen «HLT». I et innlagt ordskifte med
Finn Erhard Johannessen ble det nevnt at HLT kanskje er signatur for en Købenshavnsk
gullsmed som skapte seg et privat levebrød av slike «kongelige medaljer». Egge
karakteriserte den eksisterende litteraturen på dette området som elendig, og var derfor
tilfreds med at hans egen Excel-oppstilling kunne bøte på dette. Som han sa: Det er utrolig
hva man kan få til hvis man har det relevante materialet og er sær nok til å gå i detaljene!

På spørsmål fra salen om han selv tar sikte på å utgi en «ny Galster», var ikke Egge villig til å
avgi løfter, i alle fall ikke før han nærmer seg pensjonsalderen. Den unisone
tilbakemeldingen fra salen var uansett at dette var et fantastisk grunnarbeide – og et nytt
eksempel på hva kun dedikerte samlere og amatørnumismatikere kan få til. For dette er ikke
stoff som universitetsnumismatikerne noensinne vil komme til å ofre tid på! Formannen
takket Egge for et krevende og interessant foredrag og belønnet ham med en god flaske vin. 

Kveldens auksjon innbrakte kr. 9.650. Av 50 loter var det 16 som ikke ble solgt.

Sverre Dyrhaug

Postet i Møtereferat | Legg til kommentar

Referat fra møte i NNF nr. 931, 27. februar 2018

Formannen ønsket 24 tilstedeværende velkommen, og minnet om at dette
februarmøtet markerte foreningens 91 år. Han var alene om å ha husket medaljene
som gjerne bæres på disse årsdagene, og forsamlingen bør muligens skjerpe seg på
dette punkt neste år!
Sverre Dyrhaug orienterte om årets sommermøte, som skal holdes 12. juni på
Grimsøya i Oslofjorden, der Ole Bjørn Fausa har sommersted. Alle medlemmer
ønskes velkommen. Skriftlig invitasjon ble utdelt, og legges også ut på foreningens
nettside.
Kveldens foredragsholder var Stein A. Evensen, som foredro om myter fremstilt på
romerske mynter. Romersk historie var – i likhet med den greske – full av myter som
ble hedret med gjengivelse på myntene, fortrinnsvis på deres reversside. Særlig rik
og vakker var denne uttrykksform i republikktiden. For å forstå meningsinnholdet i
disse bildene i dag, må vi søke tilbake til mytene.
Evensen tok oss med på en interessant og eksotisk reise som startet med historiene
om Romas grunnleggelse – om tvillingene Remus og Romulus og deres fødsel og
oppvekst hos en ulvinne. Derfra fortsatte vi inn i den tidlige kongetiden, der romere
og sabinere fant sammen under felles beskyttelse av skjold som dalte ned fra
himmelen. Vi møter månegudinnen Diana, krigsguden Mars og hesteofring ved
bredden av Tiber, før vi rykker nærmere keisertiden. Octavian (Augustus) lar
kometen som dukket opp over himmelen i samtidens virkelige verden, få symbolisere
Julius Cæsars (og derved også sin egen) guddommelighet. Nero lar seg selv avbilde
som den lyrespillende Apollon, mens Marcus Aurelius ber til Merkur om et regnskyll
som vil jage fienden på flukt. Mytereisen slutter, ganske naturlig, når en ny tro, og en
ny type symbolikk, vinner grunnen: Chiros-symbolet med «XP», egentlig KR for
Kristus. Men også nå lar begivenhetene seg knytte til en mytisk hendelse, nemlig det
syn Konstantin fikk kvelden før det avgjørende slaget – om å la soldatene male
seierssymbolet på skjoldene!
Evensen hadde lovet oss et utvalg av unike mynter, hvorav enkelte neppe var sett av
noen i forsamlingen tidligere, og dette viste seg å holde stikk! De fremviste
eksemplarene var dertil av fantastisk kvalitet. På spørsmål fra salen om det gjaldt
mynter fra egen samling, var svaret at her befant vi oss hinsides alt som kunne
anskaffes på en norsk professorgasje! Et meget interessant og morsomt foredrag ble
etterfulgt av en rad med spørsmål og kommentarer fra salen – før formannen
overbrakte en stor takk til Evensen med en sedvanlig god flaske rødvin!

Etter foredraget hører vi fra redaktøren, Olav Klingenberg, at han håper å få overtalt
Evensen til å lage en fast spalte i NNF-Nytt der romerske mytemynter presenteres en
for en. Det tror jeg alle lesere vil slutte seg til som en veldig god ide!
Kveldens auksjon innbrakte kr. 13.860. Av 50 loter var det om lag 15 det ikke ble gitt
bud på.

Sverre Dyrhaug

Postet i Møtereferat | Legg til kommentar

Referat fra møte i NNF nr. 930, 30. januar 2018

Formannen ønsket 32 tilstedeværende velkommen, før han ga ordet til kveldens
foredragsholder, professor Svein H. Gullbekk. Gullbekk ønsket først å orientere om et
par aktuelle saker av interesse for foreningens medlemmer. Det gjaldt for det første
en boklansering + en gjesteforelesning fra England, som holdes i Kulturhistorisk
Museums lokaler 7. februar, der alle NNFs medlemmer ble ønsket hjertelig
velkommen. For det andre ville han oppdatere om den lenge varslede bokutgivelsen
om norske myntfunn 1050-1319 (Gullbekk og Anette Sættem). Etter en del
forsinkelser i dette prosjektet som han beklaget sterkt, ønsket ikke Gullbekk nå å gi
noe nytt løfte om dato. Men han forsikret at toget er i bevegelse, og forespeilte oss at
boka vil komme til å bringe adskillig viktig nytt som vil endre «funnbildet» for deler av
landet, ikke minst som følge av ferske metalldetektorfunn.
Gullbekks tema for kvelden var «The Norse Penny – nok en gang». Ingen norsk mynt
har opplevd slik internasjonal oppmerksomhet som Olav Kyrre-penningen som i følge
arkeologenes protokoller ble funnet sommeren 1957 under utgravning av en indiansk
bosetning i et strandområde i Maine på USAs østkyst. Imidlertid skulle det ta tyve år
før interessen våknet. Det skjedde da det ble fastslått av de fremste spesialister (ikke
minst Kolbjørn Skaare) at mynten etter alle solemerker er en ekte norsk penning fra
Olav Kyrre (1067-1093). Da våknet ikke bare interessen, den nærmest eksploderte i
amerikanske media: Sto man endelig overfor det definitive beviset for at nordmenn
oppdaget Amerika flere hundreår før Columbus?
Allikevel: At mynten er ekte, betyr ikke uten videre at funnet av den trenger å være
det. Det var en del sider ved funnomstendighetene – bl.a. at finneren var en norsk-
amerikaner med numismatiske interesser – som fremkalte berettigede spørsmål fra
mange hold om det hele kunne være en «fake» – på linje med andre kjente
svindelsaker, som «Vinlandskartet» og «Kensington-runesteinen». Argumentene for
fake ble etter hvert samlet og fremført med stor grundighet av amerikaneren Edmund
Carpenter i publikasjonen «Norse Penny» (New York 2003).
Gullbekk har for egen del fulgt debatten i USA gjennom mange år, bl.a. da han bisto
Carpenter under dennes arbeid med saken. Gullbekk kom gradvis til den oppfatning
at kritikerne har gått for langt, og at deler av deres argumentasjon ikke holder vann.
Bl.a. er det vanskelig å se noen numismatisk-faglig sammenheng mellom det som er
gjort av Olav Kyrre-funn, og hvilke mynter som har tilflytt markedet fra disse funnene,
og det konkrete mynteksemplaret fra Maine. Gullbekk mener også at det kan finnes
mange ulike forklaringer på hvordan mynten kan ha havnet på indianerboplassen i
Maine. Bl.a. kan innuiter fra Grønland ha spilt en rolle. – Alt i alt er Gullbakks
standpunkt pr. i dag at det meste taler for at Olav Kyrre-mynten ikke ble «plantet» på
stedet. Dette har han begrunnet grundig for i en artikkel «The Norse penny

reconsidered. The Goddard Hoard – hoax or genuine?» (Jounal of the North Atlantic
no. 33/2017. Kopi av artikkelen ble utlevert under møtet, og den vil også bli gjort
tilgjengelig på NNFs hjemmeside.
Gullbekk avsluttet med å overlate ordet til historieprofessor (nå pensjonist) Arnved
Nedkvitne, som var invitert for å bidra med sine omfattende kunnskaper om tidlig
sjøfart og handel i nordområdene. Nedkvitne redegjorde om skipstrafikken mellom
Norge og Grønland, som var jevnlig på 1000-tallet. Den norrøne bosetningen på
Grønland ble gradvis oppgitt gjennom perioden 1360-1415. Etter dette fulgte en tid
der inuitter drev skattejakt på de norrøne plassene, spesielt etter metallgjenstander.
Etter dette fulgte en rekke spørsmål og kommentarer fra salen. Det ble gitt gode og
forstandige svar fra Gullbekk og Nedkvitne – bl.a. om mulighetene for å komme
videre med jordprøver fra funnsted og mynt. Diskusjonene viste at dagens tema
hadde fenget forsamlingen, og formannen avrundet med en stor takk til de to.
Henvendt til Gullbekk rettet formannen dernest en stor takk, ikke bare for det
overmåte interessante foredraget nå, men for hans bidrag generelt til et godt og
tillitsfullt forhold mellom samlermiljøet og museums-/universitetsmiljøet i Norge.
Samarbeidet om det nordiske unionsmøtet i fjor var særdeles godt. Foreningen satte
også stor pris på å bli husket da Myntkabinettet holdt loftsrydding i overskytende
boklagre i fjor. Foreningen ønsket derfor å hedre Gullbekk med Bjørnstadmedaljen i
sølv for hans store innsats for norsk numismatikk. Formannen overleverte medaljen,
og Gullbekk takket varmt for denne oppmerksomhet.
Kveldens auksjon innbrakte kr. 13.520.

Postet i Møtereferat | Legg til kommentar

Referat fra møte i NNF nr. 929, 28. november 2017

Formannen ønsket 32 medlemmer velkommen. Han beklaget på vegne av styret at
det ikke vil bli holdt noe eget julemøte i år. Erfaringene fra de senere årene har vært
at julemøter gjerne blir vellykkede når de holdes privat hos et av medlemmene (de
siste gangene hos Christian Pedersen), men mindre vellykkede når de må holdes på
restaurant. Styret inviterte medlemmene til å fremme kreative forslag til opplegg for
så vel julemøter som sommermøter i tiden fremover, for eksempel hvis noen
disponerer gode kantinelokaler eller liknende på jobb.
Formannen orienterte ellers om det arbeidet som er igangsatt med å forbedre
foreningens nettside, som vi alle ønsker skal være den viktigste kanal for oppdatert
informasjon til medlemmene. Styret har oppnevnt John Arvid Lippestad som ny
webredaktør, med Tommy Indregaard som datateknisk ansvarlig. Vi kan allerede nå
registrere at mye er gjort for å komplettere innholdet på nettsiden med praktisk viktig
stoff og samtidig fjerne innhold som er foreldet. Noe som opptar mange medlemmer,
er at det skal være mulig å finne auksjonslistene til medlemsmøtene i forkant av
disse. Dette skal nå være i orden. Det arbeides dessuten med å få til en
hensiktsmessig samordning med foreningens Facebookside, som drives av Kjetil
Kvist. Kvist kunne opplyse at denne siden nå har et høyere antall «likes» enn
foreningen har medlemmer. Forøvrig jobber styret videre med et hensiktsmessig
opplegg for medlemskontakt via epost. Styremedlem Jo Buvik har særlig ansvar for
dette.
Formannen kunne ellers opplyse at styret har etablert god kontakt med den nybakte
doktoren i numismatikk, Linn Eike Ramberg, og at hun er invitert som
foredragsholder til vårt medlemsmøte i april.
Kveldens foredragsholder var Ole Bjørn Fausa, NNF-medlem og sjef for
Samlerhuset, som foredro om «En liten reise blant de første elektrum-myntene fra
Lydia» – og som i oppfølgingen av dette prøvde å besvare spørsmålet om de lydiske
myntene virkelig var først i verden.
Lydia lå på vestsiden av Lilleasia, som et knutepunkt for handel både til lands og til
vanns. Det var endestasjon for det som senere fikk betegnelsen «Silkeveien» og for
de andre store karavaneveiene fra Østen. Fra Lydia var det lett å seile over
Egeerhavet til alle øystatene i vest. Lydia var et velorganisert, stort kongerike, og
utstrakt handelsvirksomhet må tidlig ha ført til behov for betalingsmidler. I
hovedstaden Sardis fantes kanskje verdens første butikker; gambling var utbredt,
likeledes prostitusjon – som i en moderne havneby. Det var rikelig tilgang på edle
metaller. Elven Pactolus førte med seg gullstøv og små gullklumper ned fra fjellene i
innlandet. Gullstøvet var blandet med sølv, i en naturlig legering med fra 65% til 85%
gull. Legeringen ble kalt elektron, og de første lydiske myntene ble preget i denne
legeringen, som også er ganske hård og slitesterk og velegnet til formålet.

Man har antatt at de første lydiske myntene, med blank forside og innslått bakside
ble preget ca. 660 f.Kr. Senere har det blitt hevdet at de kanskje allerede kom ca.
680 f.Kr. Mynter skiller seg fra andre betalingsmidler ved at det står en sterk
sentralmakt bak som garantist for vekt og lødighet. Det viser seg at myntene fra
Lydia hadde en standardisert vekt på 1/3 stater med et avvik mindre enn 0,01 gram.
For 1/3 stater kunne man visstnok kjøpe 16 sauer, så det var vel tvilsomt om de ble
meget brukt i daglig handel. En lydisk stater veide 14,3 gram. En ny serie med
samme vekt hadde en forside med striper, og deretter kom mynter med et primitivt
løvehode preget oppå striper.
Det er grunn til å anta at de første myntene ble preget under kong Gyges (687-645
f.Kr.). Andre konger har blitt knyttet til omgang med gull, så som i myten om kong
Midas, som ønsket at alt han rørte ved skulle bli til gull, og kong Krøsus, hvis navn
fortsatt knyttes til ekstrem rikdom. Den samme Krøsus innførte mer praktiske mynter,
både i raffinert gull og i sølv, i mange forskjellige valører, hvorav den minste veide
1/192 stater, ca.0,07 gram. Kongens mynt hadde stabil kjøpekraft, og kunne også
brukes ved betaling av skatt. At det av og til ble jukset med legeringen, og at det
faste verdiforholdet på 10:1 mellom gull og sølv varierte var uunngåelig. Kongen fikk
nok også mer for myntene enn metallverdien, som kongelig privilegium. Lydia gikk
under som kongerike i 546 f.Kr. etter erobring av Persia. De selvstendige bystatene
overlevde, og det finnes over 100 ulike varianter av myntmotiver for ulike bystater.
Hvem var først til å prege mynter? Fire kandidater har vært lansert: Lydia, Aegina,
India og Kina. Den store øya Aegina, med sin strategiske beliggenhet like syd for
Athen, kom tidlig i gang med utmyntning, men ikke så tidlig som i Lydia. India kom
nok noe senere. I Kina var støpte og pregete betalingsmidler i omløp kanskje
allerede ca. 1100 f.Kr., men om de kan kalles mynter er diskutabelt. Noen av dem,
formet som små spader eller kniver hadde enkle inskripsjoner fra ca. 700 f.Kr. og kan
kanskje ha vært brukt som mynter, men det blir et definisjonsspørsmål. Myntene fra
Lydia kan i alle fall sikkert defineres som mynter.
Etter foredraget svarte foredragsholderen på en rekke spørsmål og fikk deretter
overlevert den sedvanlige flasken rødvin.
Kveldens auksjon ble meget vellykket, fordi man denne gang hadde et utvalg
objekter av høyere kvalitet enn på lenge. Det var Oslo Myntgalleri som hadde bidratt
til dette, basert på en lot fra utlandet. Femti nummer, hvorav omtrent halvparten
romersk mynt, innbrakte kr. 17.565.

Carl Henrik Størmer/Sverre Dyrhaug

Postet i Møtereferat | Legg til kommentar

Referat fra møte i NNF nr. 928, 31 oktober 2017

Formannen ønsket 26 medlemmer velkommen. Etter en kort omtale av Jan Nordbøs
fond ga han ordet til Håkon Roland, leder ved Myntkabinettet ved Kulturhistorisk
Museum, som holdt høstens Nordbøforedrag: «Naxos: 1700 års mynthistorie på
Hellas’ rikeste øy. Resultater fra et forskningsprosjekt».
Roland innledet med å presisere at det var myntene fra øya Naxos i Cykladene som
han ville snakke om og ikke bosetningen Naxos på Sicilia som hadde en langt større
og mer imponerende produksjon av mynter. Foredraget som ble opplevd som meget
interessant, var faktisk mer en beskrivelse av en arkeologisk utgravning enn en
demonstrasjon av mynter. Universitetet i Oslo har fått anledning til å grave ut ruinene
av en større bosetning høyt til fjells på øya. I senere år har man oppfattet ruinene
som rester av en borg, men utgravningen viste entydig at det dreier seg om en by.
Hvorfor byen ble anlagt såpass utilgjengelig kan tyde på at det dreide seg om å
beskytte befolkningen mot erobrere, mest sannsynlig muslimske hærstyrker. Byen
ble anlagt ca 600 e.Kr og nok en gang er det en mynt som gir viktigste tidsangivelse.
Den eldste mynten funnet i byen ble slått under den bysantinske keiser Heraclius
som regjerte mellom 610 og 640 e.Kr. .
Vi fikk selvfølgelig også en oversikt over myntslagingen på øya som kan deles inn i
ulike tidsperioder benevnt arkaisk (540 – 500 f.Kr.), klassisk (404 – 350 f.Kr) og
videre hellenistisk og romersk periode. Mynt fra Naxos og Paros (den andre store
øya i Cykladene), fulgte ikke vektstandarder i greske omkringliggende områder.
Motivene fra arkaisk tid varierte ikke mye. Adversen viste vanligvis Dionysos i profil,
mens reversen typisk avbildet en kantaros eller drueklaser. En kantaros er et
drikkekar med håndtak på hver side. Begge de typiske reversmotivene reflekterer
den store betydning produksjon av vin hadde på øya og det forklarer også hvorfor
Dionysos, guden for høsting av druer og vin, dominerte adversen. De samme
motiver var vanlige frem til romersk tid da utmyntningen var meget beskjeden. Men
selv i tidligere perioder gikk det neppe med mer enn ca 20 kg sølv årlig til produksjon
av mynt.
Etter foredraget svarte foredragsholderen på en rekke spørsmål og fikk deretter
overlevert rødvin, diplom og Bjørnstadmedaljen i sølv. Den utleveres sjelden i sølv,
men formannen fremholdt at dagens foredragsholder ble premiert ikke bare for
Nordbøforedraget, men også sin brede innsats innen antikk numismatikk. Han
fremholdt også betydningen av det gode samarbeid med Myntkabinettet.
Sverre Dyrhaug orienterte deretter om at sentralbanklovutvalget har foreslått at
Norges bank avvikler utgivelse av jubileums- og minnemynter. Finansdepartementet
har sendt dette blant flere andre forslag ut på høring. Norsk Numismatisk Forening er
sterkt negativ til forslaget og har utarbeidet en høringsuttalelse som er oversendt
departementet. Dyrhaug kunne opplyse at også flere andre høringsinstanser advarer

mot nedleggelse av minnemyntproduksjonen i Kongsberg, der i blant
Landsorganisasjonen i Norge og Hovedorganisasjonen Virke, hvilket gir grunn til en
viss optimisme.
Formannen opplyste ellers om et pågående arbeid med å forbedre NNFs nettside,
som vi ønsker skal være den viktigste kanal for oppdatert informasjon til
medlemmene. Det vil også bli vurdert å forbedre medlemslistene med mailadresser
og telefonnumre.
Den følgende auksjon innbrakte 4550 kroner.

Stein A. Evensen

Postet i Møtereferat | Legg til kommentar

Referat fra møte i NNF nr. 927, 26. september 2017

Det var 24 til stede på møtet. Formannen ønsket velkommen, og sluttførte i den forbindelse
utdelingen av medaljer til alle som hadde vært til stede på NNF-møtet 28. februar, da man
feiret foreningens 90 års jubileum. Deretter fulgte en annen oppfølgning fra forrige møte,
idet Kjetil Kvist på vegne av Schivekomiteen overrakte Schivemedaljen i sølv til Christian J.
Simensen.
Simensen takket for utmerkelsen og kvitterte med å gi forsamlingen en orientering om det
arbeid han er i ferd med å sluttføre vedrørende norske mynter fra perioden 1103-1161. Han
mente nå å kunne presentere en komplett samling av portrettmynter som vil dekke alle
konger/samkonger fra denne perioden: Sigurd Jorsalfare, Øystein Magnusson, Olav
Magnusson, Harald Gille, Magnus den blinde, Inge Krokrygg, Sigurd Munn og Øystein
Haraldsson. Han utleverte kopi av tegningene av de aktuelle myntene og opplyste at det er
hans ambisjon å skaffe best mulige fotos av samtlige, blant annet gjennom kontakt med
Danmark. Simensen mente at han med dette vil fylle et hull i norsk mynthistorie.
Kveldens foredragsholder var John Christian Christiansen, som foredro om «To store
skattefunn fra 1700-tallets Frankrike. Minner fra en revolusjonær tid med arvestrid og
eierskapsproblemer.»
Temaet var to store funn fra andre halvdel av 1700-tallet, det ene fra Latinerkvartalet i Paris
fra 1756, det andre fra provinsen Vendée i Bretagne fra 1789. Begge funnene besto
utelukkende av gullmynter, de fleste av typen Louis d’or og dobble Louis d’or samt noen halv
Louis d’or av Ludvig XV og Ludvig XVI. De stammer fra en svært urolig tid i Frankrike, selv om
bare det siste har direkte tilknytning til revolusjonen i 1789 og den etterfølgende terroren.
Mange adelsfolk flyktet til utlandet, særlig Østerrike, mens mange av de som ble igjen ble
fengslet og halshugget. Det var med andre ord mange som hadde grunn til å gjemme unna
verdisakene.
Christiansen ga en oversikt over de franske myntenhetene på denne tiden, der 1 Louis d’or
tilsvarte 5 ecu eller 24 livre eller 480 sous, og sammenholdt dette med priser på en del
utvalgte varer. Livre var regneenheten som priser ble angitt i. Det gikk 24 livres i en Louis
d’or. Christiansen viste forsamlingen en bok fra 1770 der prisen 4 livres og 10 sous var angitt
i boken.
Louis d’or var hovedmynten fra den ble introdusert under Ludvig XIII i 1640 til den ble
avskaffet i revolusjonsåret 1789, og besto av 7,5 gram gull. Vi fikk se et utvalg av vakre
eksemplarer, og fulgte utviklingen av kongeportrettene etter hvert som Ludvig XV (1715-
1774) utviklet seg fra barn til moden mann. Christiansen henledet spesielt
oppmerksomheten på reversen av de Louis d’orene som kalles «Brille Louis d’or». Disse viser
kongekronen over de heraldiske våpenskjoldene til Frankrike og Navarra, men er ordnet i en
særegen «brillefasong». Christiansen hadde derfor undret seg over den visuelle likheten
med våre hjemlige Christian IV’s gulldukater av 1647. Kan det ha skjedd noen slags

påvirkning fra det fjerne nord til kulturens sentrum? – Hverken Christiansen eller noen i salen
våget å kaste frem bastante synspunkter på dette, men skulle noen senere oppdage en
ledetråd, bes de gi lyd fra seg.
Christiansen ga en grundig orientering av omstendighetene rundt de to myntfunnene – som
grunnlag for en analyse av hvem som kunne ha nedlagt skattene, og når og hvorfor. Disse
spørsmål hadde allerede vært behørig drøftet i de rettssaker som fant sted om
rettighetsforholdene til verdiene, der striden gjerne sto mellom flere parter, som familien
etter den antatte skatteeier, nåværende grunneier og den/de som konkret hadde oppdaget
skatten (bygningsarbeidere), i tillegg til kommunale myndigheter. Situasjonen var dermed
parallell til den man har opplevd i en rekke andre franske funnsaker fra samme periode.
Christiansen avsluttet med en ekskurs til det norske Rundefunnet (1725/1972), som man
gjerne kan betrakte som en motsvarighet til de franske funnene – både når det gjelder
periode, sammensetning (nederlandske gullmynter), samlede verdier og etterfølgende
tvistigheter om rettighetsforholdene. Formannen takket Christiansen for et svært
interessant foredrag fra et område som vi alt for sjelden stifter bekjentskap med i vår
forening, og overrakte ham en god flaske rødvin.
Kveldens auksjon omfattet 50 mynter av spredt type og kvalitet og innbakte kr. 8.835.

Sverre Dyrhaug

Postet i Møtereferat | Legg til kommentar

Referat fra møte i NNF nr. 926, 29. august 2017

Det var 33 til stede på det første møtet etter sommerferien. Formannen åpnet møtet med å dele ut
medaljer til alle som hadde vært til stede på NNF-møtet 28. februar, da man feiret foreningens 90 års
jubileum.
Deretter fulgte en medaljeutdeling av mer utsøkt og høytidelig karakter. Schivekomiteen og NNFs
styre har vedtatt å tildele Schivemedaljen i sølv til to medlemmer, Gunnar Thesen og Christian J.
Simensen, for deres fremragende innsats gjennom mange år. Tildelingen til Thesen hang særlig
sammen med hans bok om Norges mynter i dansketiden, mens tildelingen til Simensen særlig ble
begrunnet med hans mange verdifulle publikasjoner om norsk middelaldernumismatikk. Kjetil Kvist
understreket på vegne av Schivekomiteen at utdeling av medaljen i sølv er noe som skjer svært
sjelden. Forrige gang det skjedde var i 1989, da den ble tildelt Bernhard F. Brekke. Sølvmedaljen til
Thesen ble høytidelig overrakt nå. Simensen hadde forfall, og denne overrekkelsen måtte derfor
utsettes til et senere møte. – De som ønsker å gjøre seg kjent med Schivemedaljen og utdelingene av
denne (sølv og bronse) siden den ble innstiftet i 1947, vil finne en fullstendig oversikt på Wikipedia.
Kveldens første innleder (ikke forhåndsvarslet) var Leif Asbjørn Nygaard, som hadde tilbudt seg å
redegjøre for sine vurderinger vedrørende regelverket for innførsel av antikke mynter. Dette er et
tema som opptar foreningen sterkt for tiden, og som derfor sto sentralt under det seminaret vi
inviterte til i forbindelse med NNU-møtet i Oslo 27.-28. mai 2017 (se NNF-Nytt nr. 3/2017). Nygaard
hadde på bakgrunn av sin egen brede erfaring som embetsmann med ansvar for import- og
eksportrelaterte saksområder foretatt en kritisk gjennomgang av det lovverk og den
forvaltningspraksis som gjelder ved innførsel av kulturminner generelt og antikke mynter spesielt.
Hans klare konklusjon var at den aktuelle forvaltningspraksis fremstår som usammenhengende og
vilkårlig og lite forenlig med det alminnelige legalitetsprinsippet, fordi en del påståtte inngreps- og
sanksjonsmidler mangler nødvendig lovhjemmel. Særlig viktig: De norske myndighetene mangler
hjemmel for å inndra importerte mynter. Det norske tollvesenet har heller ingen dekning for å kreve
såkalt «eksportlisens» fra utførselslandet.
Nygaards redegjørelse og hans oppsummerende råd til de samlere som opplever problemer med
urimelig forvaltningsadferd i importsaker, er inntatt som eget oppslag i bladet her, og det vises til
dette. Etter Nygaards redegjørelse fulgte flere engasjerte innlegg fra salen om opplevelser og
erfaringer på dette feltet. Formannen trakk derfor linjene til foreningens engasjement på mer
generell basis. Styret vil fortsette drøftelsene med sikte på en henvendelse til myndighetene.
Nygaard vil selvsagt bli trukket med i samtalene om dette.
Kveldens varslede foredragsholder var Kjetil Kvist, som foredro om «Augustus i august. Hvor
totalitært var egentlig hans regime?»
Augustus, eller Gaius Octavius som var hans egentlige navn (63 f.Kr. – 14 e.Kr.) er uløselig knyttet til
den romerske republikkens undergang og den påfølgende tids lett kamuflert overgang til et
keiserstyre. Augustus var en dreven og slu politiker som var uhyre nøye med hvordan hans egen rolle
og status ble fremstilt for offentligheten, både på mynter og i annen propagandasammenheng. Han
lot seg derfor fremstå forholdsvis beskjedent, i det han la hovedvekt på sin egen rolle som Cæsars
(adoptiv)sønn, som rikets øverste militære leder (imperator) og som dets første borger (princeps).
Dermed var det mulig å la illusjonen leve videre, i alle fall til en viss grad, om republikkens og

senatets fortsatte rolle, til tross for at Augustus styrte riket med jernhånd og tidvis med stor
brutalitet.
Kvist klarte ved hjelp av et utsøkt utvalg av myntfotos å illustrere dualismen i den styringsmodellen
som derved ble utviklet. Augustus var utvilsomt en uhyre effektiv politiker som bidro avgjørende til
Romerrikets enorme fremganger i denne tiden, både når det gjaldt militæroppbygging, infrastruktur
og økonomi. En hundre års fredsperiode (Pax romana) med blomstrende handel var i stor grad hans
verk, og han hadde for så vidt adskillig dekning for å presentere seg som «fedrelandets far».
Ettertidens sterkt idealiserte oppfatning av Augustus bør nok likevel også tilskrives hans hensynsløse
evne og vilje til å monopolisere historieskrivningen, blant annet ved å tilta seg æren for alle militære
seire samtidig som han sørget for å rydde alle konkurrenter og kritikere av banen.
Kvist avsluttet med å reise spørsmål om det finnes paralleller i dagens verden til Augustus og hans
måte å tilegne seg makt og å beholde den gjennom lang tid bl.a. ved bruk av et hemningsløst
propagandaapparat. Kvist svarte selv ja til dette, i det han viste til dagens Nord-Korea («Den
demokratiske folkerepublikken Korea») og dets lederfigurer Kim Il Sung og Kim Jong-il.
Formannen takket Kvist for et uhyre interessant og engasjerende foredrag.
Kveldens auksjon var helt og holdent viet til bøker fra NNFs bibliotek. Bakgrunnen for at styret har
åpnet for å selge ut disse, er at man har måttet erkjenne at foreningen neppe noensinne vil bli i stand
til å skaffe egne lokaler med egnet bibliotekplass. Å spre bøkene blant de mest interesserte
medlemmene fremstår derfor som en bedre løsning enn å fortsette med nytteløs «kjellerlagring».
Gunnar Thesen redegjorde kort for hva som finnes i boksamlingen og derfor kan ventes fremlagt på
senere auksjoner. En del trykksaker av begrenset verdi vil dessuten bli lagt ut i en kasse i Oslo
Myntgalleri, slik at NNF-medlemmer kan forsyne seg gratis etter «først til mølla-prinsippet».
Denne første bokauksjonen – med 40 loter, hvorav alle unntatt to ble solgt – innbrakte kr. 31.125.
Altså en god start på en fornuftig prosess!

Sverre Dyrhaug

Postet i Møtereferat | Legg til kommentar

Referat fra møte i NNF nr. 925. 25. april 2017

Det var 30 fremmøtte medlemmer på kveldens møte. I formannens fravær ønsket nestformannen,
Gunnar Thesen, velkommen. Han hadde i den forbindelse en del praktisk informasjon om pågående
aktiviteter i foreningen, bl.a. om det nordiske unionsmøtet (NNU) som holdes 28. – 29. mai i Oslo og
om hvilke av disse arrangementer som er åpne for alle NNFs medlemmer.
Som en følge av alt arbeidet med unionsmøtet vil det ikke bli avholdt noe vanlig medlemsmøte i mai,
og heller ikke noe særskilt sommermøte. Sverre Dyrhaug, som har overtatt ansvaret for
foredragsprogrammet på medlemsmøtene, orienterte om status for høstens program (se eget
oppslag). Han oppfordret til innspill fra medlemmene om så vel generelle preferanser som konkrete
forslag når det gjelder temavalg og foredragsholdere.
Når det gjelder auksjoner på medlemsmøtene fremover, opplyste Thesen at det på septembermøtet
vil bli en ren bokauksjon. Bøkene vil komme fra to kilder: Dels fra NNFs bibliotek, som styret har
besluttet å legge ut for salg til medlemmene, dels fra et stort restlager av bøker, brosjyrer mv. som
NNF har overtatt fra Myntkabinettet i forbindelse med ombygging av lokalene der. Når det dernest
gjelder ordinære myntauksjoner fremover, finnes det nå ingen tilgjengelige mynter for salg. Hvis ikke
noen av medlemmene melder at de har noe å tilby, risikerer vi at auksjonene stopper helt opp.
Kveldens foredragsholder var Jan Fredrik Qvigstad fra Norges Bank, som har bred erfaring fra
organisasjonen, bl.a. på toppnivå som visesentralbanksjef. Hans tema var: Norges Bank 1816 – 2016,
«Pengevesenets vokter». Han ga en grundig og meget interessant redegjørelse med utgangspunkt i
en av de praktbøkene som ble utgitt i forbindelse med Norges banks 200 års jubileum i fjor, der han
var medforfatter (anmeldt i NNF-Nytt nr.1/2017 s. 30). Qvigstad viste en mengde flotte illustrasjoner.
Papirkopier av disse ble utlevert, og hele serien legges ut på NNFs nettside.
Qvigstad delte inn Norges Banks historie i fem perioder. (1) Etableringen av en selvstendig norsk
«seddelbank» var en direkte følge av Norges nye stilling etter 1814, og ble endog grunnlovsfestet i
novembergrunnloven etter unionen med Sverige. Men det ble en tung oppgave å få orden på landets
kaotiske økonomi og skape tillit til de nye seddelpengene som ble satt i omløp. Først i 1842 kunne et
gammelt løfte innfris. Da var det endelig oppnådd almen aksept hos brukerne for at en spesiedaler i
seddels form var jevngod med en spesiedaler mynt på drøyt 25 gram godt sølv. (2) Den neste
perioden strakk seg fra 1850 til 1920, og Qvigstad så det som særlig viktig at Norges bank under disse
årene utviklet seg fra en «ordinær bank» til å bli «en bank for banker», med hovedoppgave å tilføre
kreditt til det voksende antallet av norske spare- og forretningsbanker. (3) Perioden fra 1920 til 1945
var sammenhengende urolig pga. krisen i verdensøkonomien. Bare en legendarisk sterk
sentralbanksjef, Nicolai Rygg, klarte å sikre en rimelig stø pengepolitikk. Men iblant skjedde det med
virkemidler som grep langt inn i partipolitikken på Stortinget, på en måte som ville vært utenkelig for
senere tiders sentralbanksjefer. Dernest fulgte krigsårene som var dramatiske på alle plan – fra
gulltransporten i 1940 til år der sentralbankvirksomheten var delt mellom Oslo og London. (4) Årene
etter krigen under Gerhardsen ble karakterisert av «plan og regulering» i en nesten østeuropeisk stil.
Fagøkonomer i dag spør hvor effektive og målrettede de norske krdittiltakene egentlig var,
sammenlignet med andre land som valgte en noe mer markedsrettet linje. (5) Den siste norske
devalueringen av krona i mai 1986 og den omfattende bankkrisa som fulgte fra 1990 markerte
overgangen til den siste perioden, som Qvigstad betegnet som «den lange returen». I disse årene har
vi opplevd den snart definitive overgangen fra sedler og mynt til «kontopenger». For Norges bank har

ellers hverdagen blitt sterkt preget av ansvaret for det norske oljefondet, som innehar ca. 1,5 % av
verdens aksjeverdier.
Qvigstads engasjerte foredrag fenget åpenbart hele forsamlingen. Det fulgte en strøm av spørsmål og
kommentarer, hvorav mange gjaldt utsiktene for «et totalt kontantløst samfunn». Foredragsholderen
håndterte det hele både poengtert og muntert, men understreket samtidig at selv han følte seg
utenfor komfortsonen på enkelte av temaene – bl.a. om de såkalte «bitcoins». Han ble tildelt en
velfortjent flaske vin som takk.
Kveldens auksjon innbragte kr. 6.090.

Postet i Møtereferat | Legg til kommentar

Referat fra NNF`s generalforsamling, 24. 2. 2015.

Det var 24 stemmeberettigete medlemmer til stede, da formannen, Carl Henrik Størmer, ønsket de fremmøtte velkommen til NNF`s generalforsamling.  Årsberetning og regnskap ble utdelt, og innkallingen ble enstemmig  godkjent.

  1. Valg av møteleder.

Guttorm Egge enstemmig valgt.

  1. Valg av referent.

Christian Pedersen enstemmig valgt.

  1. Årsberetning.

Årsberetningen for 2014 ble gjennomgått og enstemmig godkjent.

Formannen, Carl Henrik Størmer, foreslo følgende tilføyelse som ble

enstemmig vedtatt inntatt i protokollen:

“Foreningens medlemsblad, Norsk Numismatisk Tidskrift, har i 2014

                utkommet med fire numre. Vi har i løpet av året revidert våre

                hjemmesider på internett og opprettet foreningssider på Facebook, og

                takker hhv. Tommy Indregaard og Kjetil Kvist for deres arbeide med

                dette.”

Revisor Rune Rysstad gikk nøye gjennom regnskapet, og forklarte de

forskjellige føringer og tall. Nygaard stusset over at Nordbøes fond ikke

står som egen post i balansen. Dette blir gjort til neste år. Regnskapet

viser et  overskudd takket være private gaver til NNF, samt innsparing

ved leie av lokaler til julemøtet, som ble holdt privat. Flere betalende

medlemmer bidrar til at inntekt fra medlemsavgift har økt. Regnskapet

ble enstemmig vedtatt.

  1. Valg av styremedlemmer.

Christian Pedersen og Gunnar Thesen var på valg for 2 år. Valgkomiteen

innstilte på gjenvalg. Per Olav Engeset, som hadde trukket seg fra sitt

verv, ble av valgkomitéen  foreslått erstattet med Jon Buvik.

Valgkomiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Per Olav Engeset ble av formannen takket for sin innsats i NNF’s styre

gjennom en årrekke, og fikk overrakt en blomsterbukett.

 

 

  1. Valg av revisor.

Rune Rysstad ble enstemmig gjenvalgt for 1 år.

Bernt Bertelsen foreslått som etterfølger til Kjell Ruud. Guttorm Egge

fortsetter for 2 år. Enstemmig vedtatt.

  1. Kjetil Kvist ble foreslått i stedet for Jon Chr. Christiansen, og Chr. Simensen ble foreslått gjenvalgt for en ny periode. Enstemmig vedtatt.
  2. Fastsettelse av kontingent. Styret foreslo uendret kontingent kr. 500,- Enstemmig vedtatt.
  3. Styrets forslag.

”Forslag til endring av foreningens statutter:

 

Medlemskap

Foreningens statutter §1.c, lyder:

 

Søknad om medlemskap skjer skriftlig. Med mindre styret anser innvilgelse av søknaden uaktuell, forelegges den på første ordinære medlemsmøte. Opptak finner sted på det nærmest påfølgende medlemsmøte, såfremt protester i mellomtiden ikke er fremkommet. Dersom et medlem av Foreningen ber om det, blir avvisningen av et medlemskapssøknad forelagt Foreningens generalforsamling, hvor det kreves 2/3 flertall for opptak av vedkommende søker. Når søknaden innvilges eller avslås, vises det kun til regelverket for opptak.

 

Dette har ikke vært praktiseres ikke i dag. Styret foreslår at dagens praksis tas inn i vedtektene. Forslag:

 

Søknad om medlemskap fremmes i medlemsmøte eller via Foreningens nettsider.

Søknaden behandles av Foreningens styre.  Avslås søknad om medlemskap kan avgjørelsen påklages til et medlemsmøte, etter at saken har vært kunngjort i medlemsbladet og på foreningens nettsider.

 

Ettersom det vil gå tid fra søknad til avgjørelse, og vi i dag har gitt adgang til  å by på auksjon allerede ved innmeldelse foreslår styret at første avsnitt av § 1.d, som i dag lyder:

Nye medlemmer får medlemsrettigheter ved innbetaling av innmeldingsavgift og kontingent.

Flyttes til § 1.c, og skal lyde:

Inntil søknaden er godkjent, har søkeren begrensede rettigheter: adgang til møter og å by på auksjoner. Etter godkjennelse og innbetaling av kontingent og eventuelle andre skyldigheter, har søkeren fulle medlemsrettigheter.

”Eventuelle andre skyldigheter” sikter på f.eks den situasjon at søker melder seg på et møte, byr på auksjon, men lar være å betale.

Nåværende § 1.d vil begynne med: Dersom  et medlem ikke har betalt, men står ellers uendret.

 

Generalforsamlingen

Denne skal etter §4.a avholdes i februar.  Styret har i flere år hatt problemer med å få all dokumentasjon ferdig til dette. Og foreslår at § 4a, annen setning som nå lyder:” Styret innkaller skriftlig til årlig ordinær generalforsamling, som holdes i februar måned”, endres til:

Styret innkaller skriftlig til årlig ordinær generalforsamling, som holdes innen 1. April.

Innkallingsbestemmelsen  § 4.c lyder:

”Innkalling til ordinær generalforsamling skjer så tidlig at et flertall av medlemmene må antas å ha mottatt den minst fire uker før møtedato. Innkallingen skal inneholde saksliste, innkomne forslag, samt styrets forslag til vedtak.”

 

Nå har vi innkallingen i NNTs februarnummer som skal komme ut 14 dager før møtet. Årsberetning har ofte kommet post festum, og regnskapet i beste fall utdelt i møtet. Styret ønsker å endre vedtektene slik at de blir praktiserbare, og foreslår:

”Dato og sted og agenda for generalforsamlingen kunngjøres i Foreningens medlemsblad senest 4 uker før møtedato.  Detaljert saksliste, herunder innkomne forslag  og styrets innstilling til disse legges ut på foreningens hjemmesider senest 4 uker før møtedato.  Årsberetning og revidert regnskap skal legges ut på hjemmesidene så snart de foreligger, og skal utdeles til gjennomsyn på generalforsamlingen.”

 

Forslaget er i overensstemmelse med dagens praksis, bortsett fra kravet til publikasjon på hjemmeside, som er nytt.

 

Styret

  • 6.b, første setning lyder:

Foreningens styre består av totalt 6-8 medlemmer, samt 2 suppleanter.

Forslag: ”Foreningens styre består av 6 til 8 medlemmer, dertil kan velges inntil 2 suppleanter.”

Foreningen kan velge varamedlemmer om det trenges eller ønskes, men må ikke. Kodifisering av praksis uten at vi låser oss.

 

 Organisasjonsmedlemmer m.v.

Vedtektenes § 4f, lyder:

”Forslag om valg av korresponderende medlemmer, dvs. personer som gjennom forskning og formidlingsvirksomhet innenfor rammen av Foreningens formålsbestemmelse hr gjort seg særlig fortjent, samt forslag på æresmedlemmer, forelgges generalforsamlingen til avstemning og krever 3/4 av stemmene og vedkommendes egen aksept for å bli vedtatt.”

Bestemmelsen brukes ikke i dag. I stedet foreslås ny 4 f:

”Styret kan oppta korresponderende medlemmer ( dvs. personer som gjennom sin innsats for numismatikken har gjort seg særlig fortjent), institusjoner og lokalforeninger, jfr § 3a med rettigheter og plikter som bestemmes for de enkelte tilfelle. Opptak av medlemmer på slike særvilkår skal gjøres kjent gjennom årsberetningen.

Styret fremmer forslag om æresmedlemskap for generalforsamlingen.”

”Korresponderende medlem” er en egnet kategori for personer vi gjerne vil ha tilknyttet som bidragsytere til NNT eller av andre grunner. De får f.eks bladet, betaler ikke kontingent, men vil heller ikke ha stemmerett eller auksjonstilgang.

Institusjoner, museer, bibliotek og lignende, betaler kontingent og får bladet, ingen stemmerett eller auksjonsrett. Lokalforeninger, kontingent avtales for det enkelte tilfelle – avhengig av antall blad de skal få tilsendt, ingen stemme – normalt ingen auksjonsrett (opp til styret å bestemme for det enkelte tilfelle, men vi bør vel være konsekvente).

Det vil normalt være en selvfølge at potensielle æresmedlemmer spørres i forkant, men med endringen står styret fritt.

 

”Styrets forslag, gjengitt i NNT nr. 4 – 2014, ble enstemmig vedtatt; dog med den endring at § 1,c, første ledd – fikk tilføyet ”i brev” slik at bestemmelsen nå skal lyde:

”Søknad om medlemskap fremmes i brev, i medlemsmøte eller via Foreningens nettsider.”

Formålet med lovendringene har vært å bringe foreningens statutter i overensstemmelse med dagens praksis, og medlemskommunikasjon via nett.

 

  1. Eventuelle innkomne forslag.

Det var ingen innkomne forslag.

Det ble gitt anledning til å stille spørsmål som ble besvart av styrets medlemmer.

Deretter ble generalforsamlingen hevet.

Postet i Møtereferat | Legg til kommentar

Referat fra medlemsmøte nr. 903 i NNF, tirsdag 25. november 2014.

Formannen startet møtet med å ønske de 26 fremmøtte velkommen, æresmedlemmene Kjell Ruud og Olav Sommer var blant disse. Det ble det tatt imot påmeldinger til julemøtet.

Dagens foredragsholder var John Monn, med foredraget: «Godbiter fra min medaljesamling». Monn samler ordener, medaljer og bærbare dekorasjoner, og er kjent som en av våre kyndigste på dette området.

Norges Grunnlov av 1814 sier:» Kongen kan tildele ordner til den han ønsker…». Dette er en av de meget få (eneste?) bestemmelser i Grunnloven hvor ”kongen” ikke betyr regjeringen. Ordenstildeling er kongens fortsatt kongens privilegium. I foredraget ble utmerkelsene presentert en etter en: Den Norske Løveordenen, Norges høyeste utmerkelse. «Den Kongelige Norske St. Olavs Orden», som kom i fem klasser (samt med sverd til militært personell), opprettet under Oscar II i 1847. St. Olav gis i dag til nordmenn, ellers bare til utenlandske statsoverhoder, og «skal» returneres ved eiers død. Norges høyeste sivile utmerkelse er «Medaljen for Borgerdaad», for folk som har gitt betydelige bidrag til samfunnet. Så fulgte «Medaljen for Ædel Daad» – tildelt for rednings/hjelpearbeid osv. «Hoffets Erindringsmedalje», «Hans Majestet Kongens Fortjenestemedalje» – eneste offisielle som navnes -(finnes i ”bøtter og spann”…). «7. Junimedaljen» – 111 eks. utdelt til statsråder og stortingsrepresentanter som deltok på møtet i 1905, hvor det ble vedtatt å avsette HM Oscar II. Fra senere tid ble nevnt bl.a. «Kongehusets Hundreårsmedalje» 1905-2005. Foredraget ble avsluttet med den meget sjeldne Hans Majestet Kong Oscar II`s «Jubileumsmedalje», 1872-1897. Det ble hele veien vist flotte bilder av de aktuelle objektene, og foredragsholderen ble belønnet på vanlig måte. Møtet ble avsluttet med vår lille auksjon på 62 lotter, som innbrakte den nette sum av kroner…

Postet i Møtereferat | Legg til kommentar