Møtereferater

image_pdfimage_print

Referat fra NNF`s generalforsamling, 24. 2. 2015.

image_pdfimage_print

Det var 24 stemmeberettigete medlemmer til stede, da formannen, Carl Henrik Størmer, ønsket de fremmøtte velkommen til NNF`s generalforsamling.  Årsberetning og regnskap ble utdelt, og innkallingen ble enstemmig  godkjent.

  1. Valg av møteleder.

Guttorm Egge enstemmig valgt.

  1. Valg av referent.

Christian Pedersen enstemmig valgt.

  1. Årsberetning.

Årsberetningen for 2014 ble gjennomgått og enstemmig godkjent.

Formannen, Carl Henrik Størmer, foreslo følgende tilføyelse som ble

enstemmig vedtatt inntatt i protokollen:

“Foreningens medlemsblad, Norsk Numismatisk Tidskrift, har i 2014

                utkommet med fire numre. Vi har i løpet av året revidert våre

                hjemmesider på internett og opprettet foreningssider på Facebook, og

                takker hhv. Tommy Indregaard og Kjetil Kvist for deres arbeide med

                dette.”

Revisor Rune Rysstad gikk nøye gjennom regnskapet, og forklarte de

forskjellige føringer og tall. Nygaard stusset over at Nordbøes fond ikke

står som egen post i balansen. Dette blir gjort til neste år. Regnskapet

viser et  overskudd takket være private gaver til NNF, samt innsparing

ved leie av lokaler til julemøtet, som ble holdt privat. Flere betalende

medlemmer bidrar til at inntekt fra medlemsavgift har økt. Regnskapet

ble enstemmig vedtatt.

  1. Valg av styremedlemmer.

Christian Pedersen og Gunnar Thesen var på valg for 2 år. Valgkomiteen

innstilte på gjenvalg. Per Olav Engeset, som hadde trukket seg fra sitt

verv, ble av valgkomitéen  foreslått erstattet med Jon Buvik.

Valgkomiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Per Olav Engeset ble av formannen takket for sin innsats i NNF’s styre

gjennom en årrekke, og fikk overrakt en blomsterbukett.

 

 

  1. Valg av revisor.

Rune Rysstad ble enstemmig gjenvalgt for 1 år.

Bernt Bertelsen foreslått som etterfølger til Kjell Ruud. Guttorm Egge

fortsetter for 2 år. Enstemmig vedtatt.

  1. Kjetil Kvist ble foreslått i stedet for Jon Chr. Christiansen, og Chr. Simensen ble foreslått gjenvalgt for en ny periode. Enstemmig vedtatt.
  2. Fastsettelse av kontingent. Styret foreslo uendret kontingent kr. 500,- Enstemmig vedtatt.
  3. Styrets forslag.

”Forslag til endring av foreningens statutter:

 

Medlemskap

Foreningens statutter §1.c, lyder:

 

Søknad om medlemskap skjer skriftlig. Med mindre styret anser innvilgelse av søknaden uaktuell, forelegges den på første ordinære medlemsmøte. Opptak finner sted på det nærmest påfølgende medlemsmøte, såfremt protester i mellomtiden ikke er fremkommet. Dersom et medlem av Foreningen ber om det, blir avvisningen av et medlemskapssøknad forelagt Foreningens generalforsamling, hvor det kreves 2/3 flertall for opptak av vedkommende søker. Når søknaden innvilges eller avslås, vises det kun til regelverket for opptak.

 

Dette har ikke vært praktiseres ikke i dag. Styret foreslår at dagens praksis tas inn i vedtektene. Forslag:

 

Søknad om medlemskap fremmes i medlemsmøte eller via Foreningens nettsider.

Søknaden behandles av Foreningens styre.  Avslås søknad om medlemskap kan avgjørelsen påklages til et medlemsmøte, etter at saken har vært kunngjort i medlemsbladet og på foreningens nettsider.

 

Ettersom det vil gå tid fra søknad til avgjørelse, og vi i dag har gitt adgang til  å by på auksjon allerede ved innmeldelse foreslår styret at første avsnitt av § 1.d, som i dag lyder:

Nye medlemmer får medlemsrettigheter ved innbetaling av innmeldingsavgift og kontingent.

Flyttes til § 1.c, og skal lyde:

Inntil søknaden er godkjent, har søkeren begrensede rettigheter: adgang til møter og å by på auksjoner. Etter godkjennelse og innbetaling av kontingent og eventuelle andre skyldigheter, har søkeren fulle medlemsrettigheter.

”Eventuelle andre skyldigheter” sikter på f.eks den situasjon at søker melder seg på et møte, byr på auksjon, men lar være å betale.

Nåværende § 1.d vil begynne med: Dersom  et medlem ikke har betalt, men står ellers uendret.

 

Generalforsamlingen

Denne skal etter §4.a avholdes i februar.  Styret har i flere år hatt problemer med å få all dokumentasjon ferdig til dette. Og foreslår at § 4a, annen setning som nå lyder:” Styret innkaller skriftlig til årlig ordinær generalforsamling, som holdes i februar måned”, endres til:

Styret innkaller skriftlig til årlig ordinær generalforsamling, som holdes innen 1. April.

Innkallingsbestemmelsen  § 4.c lyder:

”Innkalling til ordinær generalforsamling skjer så tidlig at et flertall av medlemmene må antas å ha mottatt den minst fire uker før møtedato. Innkallingen skal inneholde saksliste, innkomne forslag, samt styrets forslag til vedtak.”

 

Nå har vi innkallingen i NNTs februarnummer som skal komme ut 14 dager før møtet. Årsberetning har ofte kommet post festum, og regnskapet i beste fall utdelt i møtet. Styret ønsker å endre vedtektene slik at de blir praktiserbare, og foreslår:

”Dato og sted og agenda for generalforsamlingen kunngjøres i Foreningens medlemsblad senest 4 uker før møtedato.  Detaljert saksliste, herunder innkomne forslag  og styrets innstilling til disse legges ut på foreningens hjemmesider senest 4 uker før møtedato.  Årsberetning og revidert regnskap skal legges ut på hjemmesidene så snart de foreligger, og skal utdeles til gjennomsyn på generalforsamlingen.”

 

Forslaget er i overensstemmelse med dagens praksis, bortsett fra kravet til publikasjon på hjemmeside, som er nytt.

 

Styret

  • 6.b, første setning lyder:

Foreningens styre består av totalt 6-8 medlemmer, samt 2 suppleanter.

Forslag: ”Foreningens styre består av 6 til 8 medlemmer, dertil kan velges inntil 2 suppleanter.”

Foreningen kan velge varamedlemmer om det trenges eller ønskes, men må ikke. Kodifisering av praksis uten at vi låser oss.

 

 Organisasjonsmedlemmer m.v.

Vedtektenes § 4f, lyder:

”Forslag om valg av korresponderende medlemmer, dvs. personer som gjennom forskning og formidlingsvirksomhet innenfor rammen av Foreningens formålsbestemmelse hr gjort seg særlig fortjent, samt forslag på æresmedlemmer, forelgges generalforsamlingen til avstemning og krever 3/4 av stemmene og vedkommendes egen aksept for å bli vedtatt.”

Bestemmelsen brukes ikke i dag. I stedet foreslås ny 4 f:

”Styret kan oppta korresponderende medlemmer ( dvs. personer som gjennom sin innsats for numismatikken har gjort seg særlig fortjent), institusjoner og lokalforeninger, jfr § 3a med rettigheter og plikter som bestemmes for de enkelte tilfelle. Opptak av medlemmer på slike særvilkår skal gjøres kjent gjennom årsberetningen.

Styret fremmer forslag om æresmedlemskap for generalforsamlingen.”

”Korresponderende medlem” er en egnet kategori for personer vi gjerne vil ha tilknyttet som bidragsytere til NNT eller av andre grunner. De får f.eks bladet, betaler ikke kontingent, men vil heller ikke ha stemmerett eller auksjonstilgang.

Institusjoner, museer, bibliotek og lignende, betaler kontingent og får bladet, ingen stemmerett eller auksjonsrett. Lokalforeninger, kontingent avtales for det enkelte tilfelle – avhengig av antall blad de skal få tilsendt, ingen stemme – normalt ingen auksjonsrett (opp til styret å bestemme for det enkelte tilfelle, men vi bør vel være konsekvente).

Det vil normalt være en selvfølge at potensielle æresmedlemmer spørres i forkant, men med endringen står styret fritt.

 

”Styrets forslag, gjengitt i NNT nr. 4 – 2014, ble enstemmig vedtatt; dog med den endring at § 1,c, første ledd – fikk tilføyet ”i brev” slik at bestemmelsen nå skal lyde:

”Søknad om medlemskap fremmes i brev, i medlemsmøte eller via Foreningens nettsider.”

Formålet med lovendringene har vært å bringe foreningens statutter i overensstemmelse med dagens praksis, og medlemskommunikasjon via nett.

 

  1. Eventuelle innkomne forslag.

Det var ingen innkomne forslag.

Det ble gitt anledning til å stille spørsmål som ble besvart av styrets medlemmer.

Deretter ble generalforsamlingen hevet.

Postet i Møtereferat | Legg til kommentar

Referat fra medlemsmøte nr. 903 i NNF, tirsdag 25. november 2014.

image_pdfimage_print

Formannen startet møtet med å ønske de 26 fremmøtte velkommen, æresmedlemmene Kjell Ruud og Olav Sommer var blant disse. Det ble det tatt imot påmeldinger til julemøtet.

Dagens foredragsholder var John Monn, med foredraget: «Godbiter fra min medaljesamling». Monn samler ordener, medaljer og bærbare dekorasjoner, og er kjent som en av våre kyndigste på dette området.

Norges Grunnlov av 1814 sier:» Kongen kan tildele ordner til den han ønsker…». Dette er en av de meget få (eneste?) bestemmelser i Grunnloven hvor ”kongen” ikke betyr regjeringen. Ordenstildeling er kongens fortsatt kongens privilegium. I foredraget ble utmerkelsene presentert en etter en: Den Norske Løveordenen, Norges høyeste utmerkelse. «Den Kongelige Norske St. Olavs Orden», som kom i fem klasser (samt med sverd til militært personell), opprettet under Oscar II i 1847. St. Olav gis i dag til nordmenn, ellers bare til utenlandske statsoverhoder, og «skal» returneres ved eiers død. Norges høyeste sivile utmerkelse er «Medaljen for Borgerdaad», for folk som har gitt betydelige bidrag til samfunnet. Så fulgte «Medaljen for Ædel Daad» – tildelt for rednings/hjelpearbeid osv. «Hoffets Erindringsmedalje», «Hans Majestet Kongens Fortjenestemedalje» – eneste offisielle som navnes -(finnes i ”bøtter og spann”…). «7. Junimedaljen» – 111 eks. utdelt til statsråder og stortingsrepresentanter som deltok på møtet i 1905, hvor det ble vedtatt å avsette HM Oscar II. Fra senere tid ble nevnt bl.a. «Kongehusets Hundreårsmedalje» 1905-2005. Foredraget ble avsluttet med den meget sjeldne Hans Majestet Kong Oscar II`s «Jubileumsmedalje», 1872-1897. Det ble hele veien vist flotte bilder av de aktuelle objektene, og foredragsholderen ble belønnet på vanlig måte. Møtet ble avsluttet med vår lille auksjon på 62 lotter, som innbrakte den nette sum av kroner…

Postet i Møtereferat | Legg til kommentar

Referat fra møte nr. 902 I NNF, 28. Oktober 2014,- Nordbøs minneforelesning.

image_pdfimage_print

Formannen startet med å ønske de 28 fremmøtte velkommen. Påmeldinger til julemøtet ble notert.

Professor Christopher Howgego var årets Nordbø-foreleser. Han arbeider ved the Ashmolean Museum ved universitetet i Oxford. Tittelen var “Alexandria, queen of the Mediterranean, the roman coinage of Egypt”.
Howgego startet med å gi en generell beskrivelse av pengesystemet i Egypt under romersk herredømme. Det spesielle var at keiserne i Roma ønsket å beholde et lukket pengesystem i Egypt, slik konstruert at all mynt ble slått i Alexandria og var bare gangbar innen Egypts grenser. Myntene var preget i sølv og bronse med drakmen som grunnenhet. Tetradrakmen hadde en verdi tilsvarende fire drakmer, og de mindre myntstørrelsene var diboler, oboler og chalkoner. Omskriftene var på gresk og et unikt trekk er at myntene kan tidfestes fordi keiserens regjeringsår var angitt enten med greske tall er greske bokstaver på reversen. Men professor Howgegos hovedpoeng var omtalen av alexandrinernes særdeles interessante reverser. Mens mange autoriteter på området peker på at reversene på de egyptiske myntene var særegne for dette myntsystemet mente foredragsholderen at det snarere var regelen enn unntaket at motivene på de egyptiske myntene viste nært slektskap med mynter fra Roma og andre myntsteder, hvilket han tok til inntekt for en gjensidig og omfattende kulturell påvirkning. Dette dokumenterte han med visning av parallelle motivvalg i perioden fra Antonius Pius til Commodus. Dog medga han at en del av motivene fra egyptisk gudeverden var unike og meget vanskelige å tolke.
Under den følgende spørsmålrunden gjorde foredragsholderen seg til talsmann for at de sjeldne nomemyntene knyttet til Egypts fylker, men slått i Alexandria var ordinær bruksmynt. Her skiller Howgegos syn seg fra de fleste internasjonale eksperter på alexandrinere og var interessant å notere.

Professor Howgego ble deretter tildelt Bjørnstadmedaljen i sølv, for første gang tildelt en Nordbø-foreleser. Den følgende auksjon innbrakte kr ????

Postet i Møtereferat | Legg til kommentar

Referat fra møte nr. 901 i Norsk Numismatisk Forening, tirsdag 30. september, 2014.

image_pdfimage_print

Formannen ønsket de 29 medlemmer velkommen, før kveldens foredrag: Sverre Dyrhaug: “Hvem utmyntet brakteater i Norge på 1100-og 1200-tallet? Et mysterium i europeisk brakteathistorie”.

Den norske borgerkrigstiden (1130-1240) var preget av konstant strid om kongemakten. Selv under Magnus Erlingsson (1161-1184) og Sverre Sigurdsson (1177-1202) var det tilbakevendende kamper som måtte svekke alvorlig grunnlaget for et stabilt styringsapparat. Dette ble kompensert i noen grad ved at kirken utviklet seg som en sentralisert institusjon med innflytelse på mange samfunnsområder, særlig etter etableringen av erkebispesetet i Nidaros 1153. Myntene fra borgerkrigstiden består i all hovedsak av ørsmå brakteater. Totalt sett dreier det seg om et hundretall forskjellige brakteattyper, de aller fleste uten noen form for påskrift som knytter dem til bestemt myntherre eller pregningssted. Dette etterlater stort rom for usikkerhet, til frustrasjon for alle som ønsker ”orden i myntrekkene”. Skaare (1995) er i sin katalogdel svært tilbakeholden med presis rubrisering av enkeltmynter, og henviser i stedet de fleste til oppsamlingshit (”anonyme brakteater”) for periodene 1150-1170, 1170 -1205 og 1205-1260. Forsøk fra andre skribenter (ikke minst Christian Simensen) på mer presis angivelse av enkeltmynter eller grupper av disse, har fått liten støtte fra universitetsnumismatikerne. Et viktig tema som har vært hyppig diskutert gjelder forståelsen av en hovedgruppe, bokstavbrakteatene: Hvilken logikk lå bak bokstavmerkingen? Et annet spørsmål som har skapt mye engasjement er om, og i hvilken grad, det ble preget mynt i erkebiskopens regi, i tillegg til den myntproduksjon som kongemakten og dens ulike innehavere og pretendenter sto for. Mange mener, som Schive og Holmbo, at slik utmynting må ha begynt på 1100-tallet, altså før Håkon Håkonsson formelt innvilget erkebiskopen myntrett i 1222.

Kan man bringe nytt lys over norske brakteater ved å studere forholdene i Tyskland og andre deler av Europa? Historien om brakteatenes utvikling i Tyskland fra ca 1130 og den videre utbredelsen til deler av sentral-, øst- og nord-Europa er nylig beskrevet friskt og inspirerende av Roger Svensson, svensk økonom, forsker og myntsamler, i boka ”Renovatio Monetae. Brakteater og myntningspolitik i högmedeltidens Europa” (omtalt i NNF-nytt 2/2014). En hovedtese hos Svensson er at bruken av brakteater representerte en særegen myntpolitikk, som baserte seg på hyppige, periodiske tvangsomvekslinger, ofte gjennomført på årlig basis. En myntpolitikk som dette forekom også med tosidige mynter, men aldri med samme intensitet som for brakteatene i 1100- og 1200-tallets Tyskland. Et viktig poeng var at en og samme type brakteater skulle fungere alene i sin region i sin virkeperiode, inntil den ble byttet om til en ny type med omtrent samme design, men med visse synbare nye kjennetegn. Brakteatene skulle kunne produseres raskt og kostnadseffektivt, og essensen i det hele var at den pålagte vekslingen til fastsatt kurs (for eksempel 4 gamle mot 3 nye) skulle fungere som en pengeskatt og inntektskilde for myntherren. Nettopp fordi brakteatene var tiltenkt kort liv, ble de tilsynelatende akseptert som betalingsmiddel av brukerne, til tross for deres skjøre og gebrekkelige karakter.

Den norske brakteathistorien følger et tidsløp som passer godt med utviklingen i Tyskland og tilgrensende områder. Det passer godt når de dukker opp rundt midten av 1100-tallet og senere forsvinner på slutten av 1200-tallet, bare etterfulgt av en ”hulpenningperiode” fra 1300-tallet der brakteatene gradvis får rollen som undernominal under større, tosidig mynt. Derimot er det, i følge Svensson, andre sider ved de norske brakteatene som gjør det vanskelig å passe dem inn i en ”europeisk mal”. De norske brakteatene, som var i særklasse minst i hele Europa, skiller seg tilsynelatende ut fordi et stort antall brakteattyper synes å ha sirkulert ved siden av hverandre samtidig. Uvanlig er det også at hele det vidstrakte Norge synes å ha fungert som ett integrert valutaområde, og at man mangler holdepunkter for at det ble gjennomført tvangsomvekslinger med fast frekvens. Svensson betegner de mange ulike typene av norske brakteater på 1100- og 1200-tallet som den største uløste gåten i europeisk brakteathistorie, og etterlyser en forståelig logikk: ”Om de olike typerna står för giltighet i olika regioner eller om de är tidsbegränsade, är något för framtida forskare att ta itu med.”

Uten ambisjon om å presentere nøkkelen til mysteriet gikk Dyrhaug gjennom de hyppigst forekommende typene av de norske brakteatene. Han bygget herunder på talloppstillinger som Simensen har utarbeidet på grunnlag av Myntkabinettets data fra kirkefunn (tabeller i NNF-nytt 1992/2 s.78 og 2003/1 s. 21). Disse oppstillingene viser for perioden før 1202: patriarkalkors (24,6%), andre korstyper (20,6 %), punkt i ringer eller O (17,8%), bokstavene A og B (13,5%) og andre bokstaver (11,0%).

Dyrhaug håpet det vil vise seg mulig å tvinge mer ut av det foreliggende funn- og myntmaterialet enn det som er fremvist hittil, for eksempel gjennom parallelloppstilling av ulike generasjoner (undertyper) til de nevnte hovedtypene. Vekt- og metallanalyser som er gjennomført av utvalgte brakteater (inntatt hos Gullbekk 2009), bør gi støttepunkter i en slik sammenheng. Han vendte til slutt tilbake spørsmålet om det foregikk utmynting i erkebiskopens regi allerede på 1100-tallet. Det er påvist tunge argumenter for å knytte både de norske og svenske patriarkalkorsbrakteatene (Lödöse, tidlig 1150-tall) sammen med kardinal Nikolaus Brekespears delegasjon til Norden 1152-53 og den påfølgende innføringen av Romaskatt (Peterspenger). Symbolbruken med patriarkalkorset kan neppe ha vært tilfeldig. Selv om middelalderens verdslige myntherrer ofte tiltok seg stor frihet til å gjøre bruk av andre korsformer, sto nok patriarkalkorset i en særstilling. På tidlig 1100-tall, som var utviklingstiden for kirkelig heraldikk, ble dette korset innarbeidet som felles bumerke for de høyeste kirkeembetene under paven, dvs. erkebiskop og kardinal.

Link til presentasjon (powerpoint)

Postet i Møtereferat | Legg til kommentar