Planlagt møteplan fremover med varierte og spennende temaer. Noen endringer kan forekomme så sjekk for endringer i møteinnkallingene.

28/03/2023 kl.18:00

Årsmøte og foredrag. Egen innkalling til årsmøtet sendes ut i medlemsbladet.

Foredrag av: Yngvar Reichelt: "Avholdsbevegelsen i Norge" - Kvist 97,99,101

 

05/05/2023 kl.18:00

Møtet i april er flyttet til 5. mai.

Stort åpent fredagsmøte med flere foredrag i forbindelse med OMG auksjonshelg i Oslo.

30/05/2023 kl.18:00

Program følger

_____________

Generelt om medlemsmøtene

Alle møtene avholdes i “Wilhelmsenbygget”, Olav Vs gate 5.
Foredrag starter vanligvis ca kl. 19.00, men dørene åpnes for sosialt samvær fra kl. 18.00. (Merk, avvik kan forekomme).

Etter foredraget holdes auksjon. Møtene avsluttes ca. kl. 21.00.

På medlemsmøtene kan man treffe folk som er spesialister innen de fleste deler av numismatikken.

Prinsippet i NNF er for øvrig: Det er lov å være gjest, og det er lov å ta med seg gjest.

Klikk her for komplett møteplan.

Siste møtereferater

• Referat fra medlemsmøte 25. oktober 2022 – Norbøforedraget
• Referat fra medlemsmøte i NNF 31. januar 2023
• Referat fra åpent medlemsmøte 17. november 2022

Klikk her for å se alle tidligere møtereferater.

Møtet ble holdt i foreningens faste lokaler i auditoriet i Wilhelmsenbygget, Olav Vs gate. 

Formannen ønsket velkommen og startet som alltid med å orientere om aktuelle saker. Viktigst var å informere om det kommende åpne medlemsmøtet 18. november og programmet for dette. Ellers tipset Guttorm blant annet om arbeidet til Numismatika Forskningsgruppen, som også kan følges og leses fra deres nettsider. Han var også kort innom siste utgave av Nordisk Numismatisk Unions medlemsblad og Numismatisk rapport. Førstnevnte blad var også tilgjengelig å ta med for de fremmøtte.

Dagens foredragsholder var Håkon Roland (Professor ved avdeling for numismatik klassisk arkeologi ved UiO). Tittelen på det som også var årets Nordbøforedrag var «Myntfunn fra Naxos og den bysantinske “dark age”-økonomien». Roland gav en god innføring i denne spesielle byen Kastro Apalirou tilblivelse på toppen av et «uinntakelig» fjell og hvorfor den mest sannsynlig ble sentral planlagt og bygd for å beskytte det rike og fruktbare Naxos mot raid og farer. En innlandsby som dette gav god beskyttelse f.eks. fra angrep fra muslimske sjørøvere/erobringsforsøk. Det var samtidig store logistiske utfordringer å bygge en by på toppen av et 400 meter høyt fjell, uten naturlige vannkilder. Likefult ble Kastro Apalirou anlagt og «hovedstaden» på Naxos flyttet fra Naxos by på 600 tallet og byen forble hovedstad til den ble ødelagt og forlatt med vilje i samband med det fjerde korstoget i 1204 hvor korsfarerne inntok Konstantinopel og det bysantinske riket.

Håkon Roland fortalte spennende i ord og bilder hvordan utgravingsprosjektet til Universitetet i Oslo i Kastro Apalirou hadde avdekket mange ulike strukturer, kirker, cisterner, bymurer, hus og andre bygninger. Temaet var en fortsettelse fra da Håkon Roland var i NNF sist i 2017 (ref. Referat fra NNF møte nr. 928, 31 oktober 2017). Det mest interessante ved foredraget var for undertegnede hvordan en endring må ha oppstått som førte til at Kastro Apalirou tydeligvis var sentralt planlagt og anlagt, men stor ressursbruk. Håkon Roland nevnte blant annet, at det ved UiO pågår tverrfaglige forskning som blant annet kan avdekke om Kastro Apalirou blant annet ble opprettet på grunn av klimatiske endringer. Det er kjent at fimbumvintere slo inn i Europa fra midten av 500-tallet, mest sannsynlig på grunn av store vulkanutbrudd som skapte globale temperaturfall over flere vekstsesonger. Dette tverrfaglige prosjektet og Kastro Apalirou utgravingene er fortsatt pågående. Kanskje kommer Håkon tilbake til foreningen ved en senere anledning når det kanskje er fremkommet spennende resultater av det videre arbeidet. 

Framøtet denne mørke oktoberkvelden var 19 fysisk salen og 18 fulgte online via Teams. På grunn av tekniske problemer med en mikrofon, måtte man i løpet av Rolands foredrag finne en «backup» løsning. Heldigvis så denne ut å fungere godt nok til at tilhørende på Teams også fikk ta del i resten av Håkon Rolands interessante foredrag og den etterfølgende auksjon.

Kveldens auksjon inneholdt 130 lotter, hvorav 35 forble utsolgt. Samlet tilslag på ble på hele kr. 50 745 i tilslag.

Referent: Rune Rysstad

Møtet ble holdt i foreningens faste lokaler i Olav Vs gate, og det var som vanlig invitert til deltakelse på nett (Teams). Det var 18 til stede i salen og 17 deltakere på nett. 

Formannen ønsket velkommen og startet med å orientere om aktuelle saker, bl.a. om  møteprogrammet fremover. Styret har besluttet at vi går videre med å arrangere såkalte «fredagsmøter» i tilknytning til OMGs auksjoner vår og høst. Det tas også sikte på både sommer- og julemøte. Grunnlaget for auksjonene fremover er tilfredsstillende. Guttorm ga også bred informasjon om hendelser på myntfronten i Sverige og Danmark, både med sikte på litteratur, nettsteder og auksjoner. Det ble viet spesiell oppmerksomhet til den superproduktive Roberto Delzanno og hans nettsted og spesielt youtube-kanal. Der kan alle interesserte fryde seg over om lag tusen ulike videoklipp der Delzanno belyser nær sagt alle temaer innenfor numismatikken. Guttorm mente at dette kan være et skattkammer å øse av også i forbindelse med våre egne møter. 

Formannens «siden- sist-oversikter» har blitt et populært innslag i møtene våre, og ble denne gangen etterfulgt av applaus fra salen.

Kveldens foredragsholder var Finn Erhard Johannessen, som hadde som tema: Krigstidens og fredstidens medaljer. Altså samme tema han behandler i en artikkel i siste nummer av medlemsbladet (NNT nr. 4/2022). Finn tok for seg medaljer fra 1600- og 1700-tallet, og takket Guttorm som hadde forberedt flere fotos ut over de som følger artikkelen. 

Finns kyndige presentasjon ble fulgt av en rekke spørsmål og kommentarer fra salen, både om de aktuelle historiske hendelsene, de enkelte medaljenes tilblivelse og om markedet for medaljene. Dette viste igjen at medaljer er et felt som engasjerer mange av NNFs medlemmer. Finn ble takket for et nytt, meget interessant foredrag.

Kveldens auksjon innbrakte kr. 19.560 i hammerslag.

Referent: Sverre Dyrhaug

Møtet ble holdt i foreningens faste lokaler i auditoriet i Wilhelmsenbygget, Olav Vs gate og var åpent for alle interesserte i forbindelse med Oslo Myntgalleri sin auksjonshelg i Oslo.

Det har etterhvert blitt tradisjon at foreningen har avholdt medlemsmøte i forbindelse med auksjonshelger. Også denne seansen var preget av et rikholdig knippe av foredrag. Dørene åpnet derfor tidligere enn vanlig, kl 1700 mens det faglige programmet startet rundt kl 1800. Fra da av ble også møtet tilgjengelig på Teams for dem som ikke hadde mulighet til fysisk oppmøte i lokalet.

Formannen innledet med en gjennomgang av numismatiske nyheter siden sist og en introduksjon til dagens tema(er). Det skulle holdes foredrag/innlegg om følgende tema:

1. Gruvehistorien i Telemark: Praktboka om Telemarks bergverkshistorie «Trachenbergk Bergwerck, Kongens seigerhytte og Traag Mines Ltd. i Bamble, og Mynten i Skien v/Ingulv Burvald
2. Myntproduksjonen ved Gimsøy kloster v/Finn Erhard Johannessen og Guttorm Egge
3. Kronemønt, Speciedalere og Dukater – Glückstadt 1671-1696 v/Michael Märcher
4. Sjeldenhetsundersøkelser av 1800-talls mynter v/Ole Kristian Fauchald
5. Samtidige forfalskninger av norske mynter v/Bernt Bertelsen

Utdeling av Schivemedaljen i sølv

Før foredragsserien, la Kjetil Kvist, formann i Schivekomitéen frem nyheten om og begrunnelsen for tildeling av Schivemedaljen i sølv til Jan Olav Aamlid. Han fikk denne for praktboken «Siam Specimen Banknotes First Series». Full begrunnelse for tildelingen er publisert annet sted i NNT.

Foredragsserien

Flere av foredragene denne kvelden, hadde som tema den kortvarige utmyntingen på Gimsøy nonnekloster ved Skien i perioden 1542-46. Det var et høyaktuelt tema fordi det for første gang skulle selges en samlet komplett serie på Oslo Myntgalleri auksjon dagen etter (OMG #31 lot 27 – 30), Per E. Ruis berømte komplette serie av Gimsøy-mynter.

Foredragsserien ble innledet av Ingulv Burvald. Han var spesielt invitert i forbindelse med at han har i 2018 skrev og utgav et stort og grundig bokverk om utvinningen av sølv og kobber i Telemark. Ingulv Burvald gav en veldig grundig og god beskrivelse av det tekniske rundt bergverkene som kom til å produsere sølvet som ble brukt på myntverket på Gimsøy. Viktig her, og nytt for mange, var beskrivelse av det som ble kalt «Kongens seigerhytte», Herre, Trachenbergk Bergwerck (Tråk) i Bamble. Det var nemlig i denne tidlig industrielle bygningsmassen at sølvet faktisk ble ekstrahert. Produktet fra de primitive smeltehyttene som hastig ble anlagt rundt kobber- og sølvgruvene som var i drift på 1540-tallet i Telemark, var primært rå «kobberkaker». Disse kakene, som så ut omtrent som flate kuruker, var en grov og sprø blanding av metall og urenheter. Kobber utgjorde størstedelen, men en ikke ubetydelig mengde sølv fantes også. I seigerhytten kunne man gjennom en for tiden komplisert flere trinns prosess, utvinne ikke ubetydelige menger sølv. (I regnskapene fra gruvedriften fra Moisesberg, utgjorde eksempelvis sølvverdien omtrent 50% av inntektene.) 

Til seigerhytten ble «kobberkaker» fraktet fra flere steder i Telemark, gjerne til vanns via Telemarks mange vannveier. I volum kom mest fra Gullnes i Seljord, men også Moisesberg i Fyresdal stod for en ikke ubetydelig produksjon. Andre lokasjoner som også hadde gruvevirksomhet i tiåret 1540-50, var Fossum og Golmsberg. Foredragsholderen hadde blant annet også jobbet og hjulpet til med utgravinger og kartlegginger på Moisesberg sammen med Bjørn Ivar Berg ved Norsk Bergverksmuseum. (Berg har skrevet en praktbok om gruvevirksomheten på Moisesberg, som gjerne kan lese sammen med Burvalds bok). Både teknologien og fagfolkene, både når det gjaldt gruvedriften og ikke minst den for tiden meget teknisk avanserte seigerhytten, kom fra Sachsen i Tyskland. At Gimsøy-daleren av og til går under navnet Gullnes-daleren er da ikke helt presis. Den burde kanskje heller hett Telemarksdaleren da en god andel av sølvet helt klart kommer fra Moisesberg og de andre gruvelokasjonene i Telemark. Basert på bevarte tyske regnskaper fra virksomheten på midten av 1500-tallet, skal det være utvunnet minst 250 kilo sølv ved seigerhytten. Men, samlet utgjør alle dagens kjente eksisterende Gimsøy-mynter kun en liten fraksjon av denne sølvvekten. Mye må ha blitt eksportert sydover.

Som oppfølging av temaet «Telemarks sølvfjell», fulgte Guttorm Egge og Finn Erhard Johannessen opp med å se på Gimsøy-utmyntningen fra et mer numismatisk og historisk synpunkt. Finn Erhard hadde en god gjennomgang om hvorfor og hvordan myntverket på Gimsøy kloster ble opprettet, hvordan det brant og hele forsøket med myntproduksjon i Norge ble avsluttet. Finn Erhard gav også veldig flott og levende beskrivelse av gruvene og landskapene på Gullnes, i både ord og bilder.

En god del sølv ble levert til mynten på Gimsøy og en del mynt må ha blitt produsert. Men som kjent så er veldig lite er bevart. Det viste tydelig Guttorm Egges grundige gjennomgang av kjente eksemplarer og proveniensen til disse. Særlig de mindre valørene, som også er i dårligere teknisk utførelse, er svært sjeldne. 

Produksjonen og eksport av norsk sølv, var også viktige innsatsfaktorer til den senere mynten i Glückstadt. Michael Märcher har vært medforfatter på boken «Kronemønt, Speciedalere og Dukater – Glückstadt 1671-1696» som nylig var utgitt. Han gav på en klar og god måte en fin beskrivelse av dette myntstedet og mynter utgitt der. Den nye Glückstadt boken vil klart være et grundig referanseverk på valørene og tidsperioden den dekker. Den var også til salgs på møtet.

Ole Kristian Fauchald fulgte opp med en gjennomgang av flere sjeldenhetsanalyser på norske 1800-talls utgivelser. Det er her særlig de mer uvanlige/sjeldne myntene som han har gått grundig etter i sømmene og registret antall og omsetninger av. Ole Kristian holdt på sommermøtet i 2022 et annet innlegg også over sjeldenhetsanalyser. Dette innlegget ble dermed en fortsettelse, men med gjennomgang av andre typer og årganger. Når han sammenstiller og gjør litt statiske analyser og betraktninger rundt tallmaterialet, er det mange interessante funn å lese ut. En annen sak er også forholdet at de «svenske» myntene etter 1814, tydeligvis ikke var populære samlermynter, verken for nordmenn eller svensker i starten. Det kunne også gjenspeiles i kildematerialet som Ole Kristian har gått igjennom, dårlige beskrivelse, mynter solgt i lotter, etc.

Bernt Bertelsen avsluttet foredragsrekken med et finurlig foredrag om samtidige (16-1700 talls) forfalskninger av norske mynter. Selv om det var særdeles strenge og bestialske straffer for falskmynting, ser det ut til å ha foregått i rimelig stort omfang likevel. Hvordan Bernt har kommet over og bestemt alle disse ulike falske typene, er imponerende. Han viste på grundig vis på utvalgte typer, forskjeller mellom ekte og falske. Når myntene side om side, ekte vs falske, og avvikene beskrives både visuelt og med ord, er det klart. Men for mange, inkludert undertegnede som ikke samler temaet, ville det vært klin umulig og se om mynten var samtidig forfalskning eller ei. En slik studie og gjennomgang krever et svært godt øye for detaljer og mye sammenlignbart materiale.

Totalt deltok 39 i salen og 16 fulgte foredragsserien og auksjonen via Teams.

Kveldens auksjon inneholdt lotter fra blant annet Martin Schøyens gave og Johannes Bøhn samling, totalt 115 lotter. Samlet tilslag ble på kr. 41 747.

Referent: Rune Rysstad

NNF er en forening for alle som er interessert i numismatikk, enten det er som samlere av mynter, sedler, medaljer eller generell pengehistorie. Som etablert i 1927 er vi den eldste forening i sitt slag i Norge. Vi er en interesseorganisasjon for samlere, vi er et møtested hvor du kan treffe likesinnede (møtekalender) og oppleve artige kåserier fra numismatikkens mangslungne verden og delta i auksjoner med varierende utbud (auksjonslister). Medlemsbladet Norsk Numismatisk Tidsskrift utkommer fire ganger i året og søker å dekke et bredest mulig spekter av interesse for samlere (NNT) og vi driver disse nettsidene som vi håper skal være interessant for samlere og andre som er interessert i numismatikk. (Medlemskap)