På NNFs oktoberauksjon ble medaljen på bildet budt ut til en meget rimelig penge. Den er utgitt i 1994 til minne om Warszawaoppstanden 1. august 1944 – på polsk Powstanie Warszawskie – derav P’en i ankersymbolet.
Sommeren 1944 var Warszawa og det meste av Polen fortsatt besatt av tyske tropper, men russerne rykket raskt fremover og sto i slutten av juli i Warszawas østlige forsteder. Den polske hjemmefronten så at tiden nå var inne til å gjøre oppstand bak tyskernes linjer. Oppstanden hadde to mål: svekke tysk motstandsevne mot den fremrykkende Røde Armé – og – vise at polakkene kunne råde i eget hus: Polen hadde en eksilregjering i London og de fleste hadde nok liten lyst til å bli gjeninnlemmet i Russland. Polen ble jo formelt fri fra Russland i 1918, reelt først etter den polsk-sovjetiske krig 1919- 21. Russlands anneksjon av østre Polen etter Hitler-Stalin-pakten i 1939, og de etterfølgende massedrap på offiserer og intellektuelle i Katyn-skogen, hadde vel heller ikke stimulert ønsket om å kunne komme under sovjetisk kontroll. Det var på det siste punkt motstandsbevegelsen skulle ta blodig feil.
Ikke før hadde oppstanden startet, så stoppet den sovjetiske fremrykking. Tyskerne må ha forstått dette (tips fra russerne?) for de kunne raskt omgruppere og sette inn full innsats med fly, tanks og infanteri mot polakkene. Likevel klarte de polske styrkene i Warszawa å holde ut i 63 dager til 2. oktober. Da hadde motstandsbevegelsen mistet mer enn 48.000 soldater, herav 18.000 drept og 25.000 såret. Tyskerne på sin side mistet kanskje mer enn 26.000 mann (17.000 drept, 9.000 såret) men tallene varierer.
Militært var det også viktig at de mistet 310 stridsvogner, 340 lastebiler, 22 lette kanoner og tre fly. Her må det bemerkes at russerne hadde flybase fem km fra fronten, men ikke ett eneste fly lettet herfra til støtte for polakkene i 63 dagers perioden! Hitler var så oppbrakt over det ”polske svik” at han beordret Warszawas ødeleggelse. Og russerne lot det skje. Systematisk ble bygninger satt i EN BESKJEDEN MEDALJE MED STOR HISTORIE Olav E. Klingenberg Warzawamedaljenbrann og sprengt – man regner med at 85 % av byen ble jevnet med jorden. I prosessen mistet vel 250.000 sivile livet (heri medregnet dem som ble drept under selve oppstanden) I tillegg ble ca 150.000 warszawere sendt i konsentrasjonsleir hvor mange døde.
Først da tyskerne hadde ”ryddet opp” rykket den Røde Armé frem igjen, og resten av historien kjenner vi: Den østlige del av Polen ble innlemmet i Sovjet i tråd med avtalen med Hitler, den polske befolkning her ble ”relokalisert” til tidligere Preussen øst for Oder-Neisseelvene, og Polen forble under russisk kontroll til løsrivelsen med frie valg i 1989. Medaljen ble utgitt fem år etter det. Inntil 1989 var den offisielle versjon at frigjøring av Polen var en ensidig sovjetisk øvelse. Spørsmålet om den Røde Armés passivitet var politisk eller militært begrunnet har vært omstridt, men da uavhengige historikere fikk tilgang til sovjetiske arkiver etter Glasnost – er det ikke lenger tvil. Stalin beordret ”Holdt!”, og for å være helt sikker på at arméen ikke skulle følge militære instinkter, ble de sovjetiske styrkene nær Warszawa nektet tilførsel av drivstoff og ammunisjon så lenge det var liv i den polske motstand i byen.1 Det bør nevnes at de Vest-allierte (Storbritannia og Frankrike) sendte inn forsyninger med fly. Operasjonen ble likevel begrenset fordi de vestlige flyene ikke fikk lov til å lande på russisk-kontrollerte flyplasser i Øst.
Når russerne lot nazistene uforstyrret knuse Warszawaoppstanden er det liten tvil om at dette bidro til å berede veien for det kommende kommuniststyre. Og vi bør ha det i minne når vi i dag merker en sterk polsk nervøsitet overfor Putins politikk. Polakkene har en lang og sår erfaring med å ha vært i russisk ”interessesfære” fra tsartid til nyere tid.
– Olav E. Klingenberg
