|
|
Denne mynten, Sear nr. 999, BMC 656 – tilhører den siste myntrekken vi kjenner fra gresk Syrakus, som i 212 f.Kr. ble erobret av Roma som ledd i krigføringen mot Hannibal i den annen puniske krig (219-201 f.Kr.).
Ekspertene er endog i tvil om mynten ble slått mens grekerne enda hadde kontroll over byen, eller etter romersk erobring. Mynten har uansett ”gresk” motiv, med Arethusa på advers og firspannet som krones av Nike på reversen, et motiv som hadde vært i bruk på syrakusiske mynter i nær 300 år. Mynten, på- lydende 8 litrai, er sjeldent vakker – mer forseggjort enn noen samtidig romersk mynt. Det er derfor ingen tvil om at mynten er ”gresk”. Den er sjelden, Handbook of Greek Coins oppgir den som R2, dvs. færre enn 25 eksemplarer kjent. Fire stykker ble funnet i Ennaskatten (1966) alle med samme advers-stempel, men to forskjellige revers-stempel.
Syrakus’ fall var dramatisk. I den første puniske krig (264-241 f.Kr.) kom Roma det greske Sicilia til unnsetning, og ryddet øya for karthagere. Syrakus beholdt sin autonomi i forståelse og i allianse med Roma.
Så i 219 begynner Hannibal å bevege seg, går etter hvert over alpene med elefanter og invaderer Italia fra nord. Han vinner flere slag, men ”katastrofen” for romerne kom i 216, i slaget ved Cannae, hvor han ved ”knipetangsmanøver” (militærhistoriens første!) omringer og utsletter en romersk hær på mellom 70.000 til 100.000 mann.
Han kunne ha gått mot Roma by, og kildene er uenige om hvorfor han ikke gjorde det. Var det pietet eller en realistisk vurdering av at han ville tape sitt taktiske og strategiske overtak med kamp inne i en by med trange gater?
Uansett – han valgte å gå utenom Roma og inn i sør Italia som han i realiteten behersket (med unntak for mindre enklaver) fra år 216. Hannibals suksess fikk følger: mange av dem som hadde erklært seg som allierte med Roma falt nå fra, og land som hadde tapt territorier til Roma så dette som anledningen til å ta det tilbake. Syrakus var i en særstilling. Diktatorkonge Hieron II var romernes venn på sin hals, men da han døde i 215 syntes hans etterfølger Hieronimus at Syrakus’ rolle i den romerske verden var for beskjeden. Hannibal hadde ingen umiddelbare ambisjoner om å erobre Sicilia, men han var særdeles interessert i at forsyningene fra Karthago skulle kunne seile i fred forbi et vennligsinnet land. SISTE GRESKE MYNT FRA SYRAKUS? Olav E. Klingenberg Syrakus, 12-litrai 212 f.Kr NNT 1-2015 ANTIKK MYNT31 Han lovet derfor raust at Syrakus skulle få overherredømme over hele Sicilia om de skiftet allianse. Og det gjorde de, men gjorde regning uten vert.
Romerne reagerte, landsatte en arme som lett knuste Syrakus’ egen hær – og innledet beleiring av byen. Hieronimus ble avsatt, og erstattet med det ”femte demokrati” i byen, men gi seg ville byen ikke. De hadde geniet Arkimedes, som kunne mer enn å beregne legemets oppdrift i vann – han var en kløpper på krigsmaskiner og utspekulerte forsvarsverk – og det holdt romerne unna i to år. Antagelig kunne byen ha holdt lengre, men Roma hadde venner i byen som skal ha åpnet portene, så i 212 ble det slutt på gresk autonomi i Syrakus. Arkimedes ble drept, til tross for at han var ønsket i live av den romerske øverstkommanderende (han ønsket seg vel en våpenkonstruktør).
Under beleiringen blir den siste myntrekken, fra 16 litrai, via nominalene 12, 10, 8, 6, 4, 2 1/2 til 1 ½ litra laget, og trolig en stund etterpå, romerne synes å ha behandlet byen og befolkningen pent etter at de kom innenfor muren. Den 2. puniske krig skulle fortsatt vare i nær 12 år. Men mens romerne i Sør-Italia nøyde seg med å plage Hannibals styrker i mindre slag, satte de først inn hovedstøtet mot karthagerne i Spania, for så å rykke over til byen Karthago. Det tvang Hannibal hjem, og okkupasjonen av Sør-Italia disintegrerte. Og nå skulle ikke romerne lenger ha noen greske kolonier på ”sin” jord, de greske byene ble romanisert. Men erobringen av de greske byer i ”Magna Grecia” representerer også et tidsskifte i romersk kultur, alt gresk ble ”in” – og når romerske byggmesterevner ble kombinert med gresk arkitektur – ble resultatet imponerende godt.
Så kanskje kan vi la den lille mynten fra 212 f.Kr. symbolisere ”greki- fiseringen” av romersk kultur? Året etter kom den første denar, modellert etter den greske drakme.
– Olav E. Klingenberg
