Møtereferater

Referat fra NNFs årsmøte 26. mai 2020

Styret innkalte opprinnelig til årsmøte 31. mars 2010, og det ble varslet om dette i NNF-Nytt nr. 1/2020 og på foreningens nettside og facebookside. Etter at dette møtet måtte avlyses pga. koronakrisen, besluttet styret å avholde årsmøtet 26. mai, og det ble varslet om dette på NNFs nettside og facebookside.


Årsmøtet
Årsmøtet ble gjennomført med planlagte koronatiltak (vakter, håndvask og markerte sitteplasser). Det var 21 medlemmer til stede, i tillegg til 2 ledsagere. Dagsorden for årsmøtet var publisert på ordinær måte, sammen med styrets årsberetning for 2019.
Regnskapet og tilhørende dokumentasjon var utlagt før møtet.

Formannen, Carl Henrik Størmer, ønsket velkommen. Følgende ble behandlet:

  1. Som ordstyrer ble valgt Leif Asbjørn Nygaard.
  2. Som referent ble valgt Sverre Dyrhaug.
  3. Årsberetningen for 2019 ble godkjent.
  4. Regnskapet for 2019 ble godkjent.
  5. Valg av styremedlemmer:
    Formannen for valgkomiteen, Guttorm Egge, presenterte komiteens forslag. I
    samsvar med disse forslag ble følgende vedtatt:
  • Ny formann: Guttorm Egge (for 2 år)
  • Gjenvalgt som styremedlem: Arild Moen Pedersen (for 2 år)
  • Nytt styremedlem: Lars Erik Høitomt (for 2 år)
    Etter dette vil styret igjen ha syv medlemmer, som er det ordinære etter vedtektene.
    I tillegg til de tre nevnte: Gunnar Thesen, Jo Buvik, Sverre Dyrhaug og Kjetil Kvist.
  1. Rune Rysstad ble gjenvalgt som revisor for ett år.
  2. Valg til medaljekomiteen:
    Det ble vedtatt å gjenvelge Kjetil Kvist (leder) samt Finn Erhard Johannessen og
    Christian J. Simensen, alle for 3 år.
  3. Valg til valgkomiteen:
    Carl Henrik Størmer ble valgt som ny leder, Bernt Bertelsen og Christian Pedersen
    gjenvalgt som medlemmer, alle for to år.
  4. Medlemskontingenten for 2020 ble fastsatt til kr. 600, i samsvar med styrets forslag.
  5. Under posten Eventuelt fremkom ingen forslag.

Avtroppende og påtroppende formann

Nestformannen, Gunnar Thesen, takket av Carl Henrik Størmer for hans fremragende innsats som formann for foreningen siden 2014. Carl Henriks betydning for foreningen – og for norsk numismatikk mer generelt – har vært enorm. Han ble medlem av NNF som ung gutt, og landskjent som vinner av NRKs Kvitt eller dobbelt i temaet romerske mynter. Etter et
opphold fra NNF ble han atter medlem i 1990 og medlem av styret fra 1997. Carl Henrik ble i denne runde takket av med blomster, vin og en varm hyllest fra salen.

Guttorm Egge takket som nyvalgt formann for tilliten, og orienterte i den sammenheng om to initiativer han ønsker å ta. Det første gjaldt et mulig sommermøte 2020 på Bogstad Gård (til erstatning for et planlagt møte 9. juni i Nydalen som styret fant å måtte avblåse ut fra koronabetraktninger). Det andre gjaldt NNFs medlemsmøte i august. Guttorm ville forelegge
styret en ide om å flytte det første medlemsmøtet etter sommeren slik at det avholdes umiddelbart forut for Oslo Myntgalleris auksjon, som alltid bringer sammen mange samlere fra hele landet. Tanken var å invitere bredt til et NNF-møte med tilpasset program. Hvis et forsøk i denne retning skulle bli vellykket, vil det eventuelt kunne danne mønster for senere
møteplanlegging.

Medaljer
Det ble gjennomført en utdeling av medaljer for henholdsvis 50 års og 25 års medlemskap i foreningen. Nestformannen redegjorde innledningsvis for de undersøkelser som har vært gjort for å frembringe nødvendige data om innmeldingsdatoer, jfr. at deler av registeret fra deler av 1990-tallet er ufullstendig.

50 års medlemskap:

  • Kjell Andersen
  • Turid Dohn
  • Odd G. Endal
  • Erik A. Kildal
  • Leif A. Nygaard
  • Gunnar Thesen
  • Per Henning Østberg

25 års medlemskap:

  • Irvin E. Høyland
  • Arild Moen Pedersen
  • Ole Ruud
  • Per Olav Engeset
  • Christian J. Simensen
  • Carl Henrik Størmer
  • Steinar Aabakken
  • Guttorm Egge
  • Jan Olav Aamlid
  • Johan Sættem
  • Houshang Khazei
  • Arne Hesselberg
  • Per E. Rui
  • John Monn
  • Terje Sæterdal
  • John Chr. Christiansen
  • Martin Schøyen
  • Erik R. Gjertsen
  • Nils Petter Helgerød
  • Johan Rommerud
  • Christen Sveaas
  • Kjetil Kvist

For de av de ovennevnte som var til stede, skjedde medaljeoverrekkelsen her og nå. Noen ytterligere vil få medaljen overrakt personlig i nærmeste tid, mens de øvrige vil få medaljene tilsendt pr. post.

Hvis det er flere enn de nevnte som mener seg berettiget til medalje for 50 eller 25 års medlemskap, ble de igjen bedt om å ta kontakt med styret om dette.

Auksjon
Det ble avholdt en vanlig auksjon, med den koronatilpasning at myntene ikke var fremlagt til visning. Fotos ble vist på skjerm, i tillegg til at de var utlagt på nett på forhånd. Auksjonen innbrakte kr. 10.960,-

Auksjonarius opplyste at innleveringen av mynter til NNF har vært så bra den senere tiden at man til høstens auksjoner vil øke antallet objekter fra 50 til 75.

Referent: Sverre Dyrhaug

Posted in Aktuelt fra NNF, Forside, Møtereferat | Leave a comment

Gripende om magien rundt myntsamling

Bo Gunnarsson holdt et glimrende foredrag om myntsamling i Oslo
Bo Gunnarsson fengslet alle som kom til Norsk Numismatisk Forenings foredragsserie. Han viste seg også som en dyktig naturfotograf i tillegg til numismatiker og foredragsholder.

Bo Gunnarsson holdt et gripende foredrag om en av hovedgrunnene til at vi alle samler – undringen. Han trollbandt publikum i Norsk Numismatisk Forenings lokaler.

Selv om han omtaler seg som en amatørnumismatiker, er dette bare en formalitet. Gunnarsson har tatt opp det imponerende arbeidet til numismatiker Brita Malmer. Malmer var Sveriges første professor i numismatikk, og hennes verk om vikingmynter er banebrytende. Så det var ingenting å si på kunnskapen.

Det som imponerte mest ,var likevel engasjementet. Og et glimrende eksempel på at myntsamling ikke handler om å kjøpe de dyreste myntene.

Mynten det var snakk om gikk fra å være en uvesentlig brosje til å være i toppen i Gunnarssons myntsamling
Mynt-brosjen det var snakk om. Klikk for større bilde.

Den stygge andungen

Utgangspunktet for foredraget kunne knapt ha vært vanskeligere. Temaet var et smykke av en relativt ordinær mynt. Gunnarsson hadde kjøpt det på en engelsk nettauksjon, og blitt skuffet da han fikk den. Kun tilfeldigheter gjorde at han i det hele tatt fikk den sjekket – som en gjentjeneste. Og det er her historien begynner.

Lang historie kort, det viste seg at smykket ikke var i bronse, som han trodde, men i sølv. Mynten det var snakk om var en miliareison av Basil I av Østromerriket. På den ene siden har den et kors, på den andre tekst. Gunnarsson pusset mynten med alle forholdsregler, og plutselig ble den ganske så pen.

Men så, ved en tilfeldighet, oppdaget han at det fantes andre slike brosjer. Faktisk var det en ved British Museum. Begge var høyst uvanlige, både med tanke på måten de var utformet på og materialet. Begge minnet om den legendariske Canterbury-brosjen. De var laget i sølv, også uvanlig. Det som var spesielt med Gunnarssons, var at det var et kors, og ikke et portrett. Og dessuten var den fra Østromerriket. Slike mynter var svært sjeldne i England. Vi vet også at den britiske ble funnet ikke i England, men i Roma. Husk det, det blir viktig snart.

Brosjen til Bo var nå ikke lenger en stygg andunge, men en vakker svane. Men historien ender ikke der.

Fortellingene skaper god myntsamling

Athelstan med kappe
Her viser man bilde av kong Athelstan (Adalstein på norsk) og St. Cuthbert. Brosjen som holder kappen hans sammen kan ha vært nettopp Bo Gunnarssons brosje!

Vi beveger oss nå inn på hypoteser og gjetninger. Likevel presenterte Gunnarsson gode argumenter for at mynten kom i engelsk eie rundt 927 – 928. Og det altså på høyst dramatisk vis.

Erkebiskopen av Canterbury, Wulfhelm, dro ned til Roma for å få sitt pallium. Pallium betyr rett og slett bare «kappe», men er et religiøst svært viktig plagg. Erkebiskopen kunne bare få det etter aksept fra paven i Roma. Dermed bar det til Roma for Wulfhelm, og det med penger, både til eget bruk og til paven.

Pave, ja. Dette var ikke et bra tidspunkt å være pave på. Dette er en periode som heter saeculum obscurum, eller «mørketida». Litt avhengig av når Wulfhelm kom til Roma og hvor lenge han var der, kan Johannes X, Leo VI eller Stefan VII ha vært pave. I bakgrunnen var det en mor og en datter som manipulerte situasjonen og fikk folk drept eller erstattet. Uansett hvem som var pave, fikk Wulfhelm sin pallium.

Han fikk sannsynligvis også litt mer. For kapper på denne tiden var stort sett festet med en brosje. Og her kan vi anta at han kanskje fikk med seg to brosjer. Den ene med bilde av en konge til kongen, den andre med bilde av et kors til erkebiskopen. Eller kanskje var begge brosjene gitt til kongen?

Ingen vet med sikkerhet hva historien til brosjen var. Dette er noe av sjarmen med myntsamling – det er mye spennende å oppdage. Men argumentene til Bo er gode og historien er inspirerende. Tenk hvilke skatter som finnes der man minst skulle ane det?

Dette referatet, fra foredraget på vårt januar-møte er skrevet av Samlerhuset på Samlerhusetbloggen. Les originalinnlegget her:
https://samlerhuset.blog/gripende-om-magien-rundt-myntsamling/
Referatet er gjengitt i sin helhet på våre sider med tillatelse fra Samlerhuset.


Dette referatet, fra foredraget på vårt januar-møte er skrevet av Samlerhuset på Samlerhusetbloggen. Les originalinnlegget her:
https://samlerhuset.blog/gripende-om-magien-rundt-myntsamling/
Referatet er gjengitt i sin helhet på våre sider med tillatelse fra Samlerhuset.

Posted in Forside, Møtereferat | Leave a comment

Referat fra medlemsmøte 28. mai 2019 (nr. 943)

Formannen ønsket de 25 tilstedeværende velkommen til det siste ordinære medlemsmøtet før sommeren. NNF vil også avholde et sommermøte 11. juni på Hvervenbukta. Det ble gitt oppdatert informasjon om dette arrangementet og mulighetene for fortsatt påmelding. Med sikte på dagens møte beklaget formannen at man for første gang på lenge måtte avlyse auksjonen fordi auksjonslisten ikke var klar i tide. Dette skyldtes en svikt i rutinene som styret nå vil ta initiativ for å forbedre. Kveldens auksjon ble utsatt til første medlemsmøte etter ferien, tirsdag 27. august.

Kveldens foredragsholder var Kjetil Kvist. Han hadde som tittel: «Keiser Commodus, en Trump for sin tid?» Commodus, som regjerte Romerriket 180-192 e. Kr., er av historikerne blitt oppfattet dels som sinnssyk, dels som en dyktig populist. Hva er riktig? Kjetil inviterte oss med på en vandring gjennom Commodus’ kaotiske tid – fra han som en umoden og uberegnelig nittenåring overtok som keiser etter faren, den høyt respekterte Marcus Aurelius, og til Commodus ble myrdet under uklare omstendigheter ved en nyttårsfeiring tolv år senere.

Vi fikk en forrykende start, der Kjetil viste innledningen til storfilmen Gladiator: Den berømte slagscenen der Marcus Aurelius opptrer som feltherre og de romerske styrkene viser sin uovervinnelige krigsteknikk, blant annet med tung bruk av flammekastere. Ifølge Kjetil den beste fremstilling av romersk krigskunst som noensinne er laget! Men hvordan kunne det ha seg at den forstandige Marcus Aurelius valgte en tikkende bombe som sønnen Commodus som etterfølger? Burde ikke faderen sett forvarsler om at den unge var personlig uskikket, og at hans styre kunne bli slutten for nesten to hundre år med gode keisere (Pax Romana) og starten på et hundreår med kaos og nedgang?

I løpet av sine tolv år ved makten klarte Commodus å legge seg ut med de aller fleste maktpersonene i Roma, ikke minst senatorene. Det var særlig de som måtte betale regningen for keiserens uhemmede pengebruk for å sikre byens befolkning kornforsyninger og gladiatorkamper – eller sirkus og brød som det har vært sagt. Commodus’ uforsonlige strid med den mektige storesøsteren Lucilla (som endte med at hun ble myrdet) er sagnomsust. Commodus fikk aldri selv oppleve heder som feltherre, og kompenserte kanskje dette med en umettelig appetitt for gladiatorkamper og gladiatorrollen overhodet. Ved å dyrke denne sikret han seg i det minste sympati blant soldatene. Mens andre derimot så med stigende avsky på keiserens opptreden. Ikke minst sjokkerte han ved å ta aktiv del i slakteriene, både av dyr og mennesker.

Hans stadig mer bisarre opptreden kom også til uttrykk gjennom mynter og medaljonger, der han gjorde stadig mer bruk av Hercules (tilsvarende den greske guden Herakles), helteguden som var kjent for sitt mot og sin kløkt og usedvanlige styrke. Etter hvert viste myntene en nesten total identifikasjon mellom keiseren og guden, som når Commodus ble avbildet med løveskinn og klubbe. Også i andre sammenhenger forbløffet han omgivelsene,
for eksempel når han presenterte sine planer om et nytt Roma, et «Commodia» der befolkningen skulle benevnes «commodianere».

Men så var spørsmålet: Var alt dette uttrykk for galskap, eller for et bevisst, keiserlig program? Kjetil tenderte mot det siste, og det var her Donald Trump kom inn, for det er lett å se flere likheter med dagens amerikanske president: Fortløpende skandaler, uopphørlige konflikter med makteliten, konspirasjoner og spekulasjoner om når han må gå av. Alt
sammen møtt av hovedpersonen selv med direkte henvendelser til folket, alltid med enkelt og forståelig budskap, og uten å bry seg synderlig om skillet mellom sant og usant.

Kjetil avsluttet med å spørre hva man må ut med hvis man ønsker å bygge opp en passende Commodus-samling. Forutsatt et rimelig krav til kvalitet mente han dette ville være fullt mulig innenfor en ramme av kr. 10.000. Det spennende foredraget ble etterfulgt av en rekke spørsmål og kommentarer, før Kjetil ble takket av med en sedvanlig god flaske rødvin.

Sverre Dyrhaug

Posted in Møtereferat | Leave a comment

NNFs sommermøte

NNF holdt sommermøte 11. juni 2019 på Hvervenbukta ved Bunnefjorden med 21 deltakere. En regnbyge gjorde det nødvendig å trekke innendørs på det lille spisestedet «Anne på landet», der vi fikk et utmerket måltid av reker og hvitvin. Det faglige programmet sto Finn Erhard Johannessen for. Finn kjenner denne delen av Oslo bedre enn noen, som hjemmehørende i distriktet og forfatter av både Nordstrands og Oppegårds lokalhistorier. Han redegjorde levende om Ljansgodsets utvikling fra 1600-tallet – om sagbruksdrift og trelasthandel under skiftende konjunkturer i regi av fornemme brukseierfamilier: Holter, Wessel, Rosenkrantz, Juel og Ingier. Kveldens spørrekonkurranse sto Kjetil Kvist for. Han kunne til slutt utrope Ole Bjørn Fausa som knepen vinner denne gangen.

Finn Erhard Johannessen
Finn Erhard Johannessen med et kjært klenodium: samtidsportrett av den mektige Maren Juel, brukseier på Stubljan på 1790-tallet.


Sverre Dyrhaug

Posted in Aktuelt fra NNF, Forside, Møtereferat | Leave a comment

Referat fra medlemsmøte 30. april 2019 (nr. 942)

Nestformannen, Gunnar Thesen, ønsket de 27 tilstedeværende velkommen. Sverre Dyrhaug presenterte styrets invitasjon til et sommermøte 11. juni på Vervenbukta ved Bunnefjorden, og understreket at det var viktig med raske påmeldinger. Invitasjonen ville også bli utlagt på nett. Christian J. Simensen brakte med til møtet sin ferske bok om Norges mynter 1103-
1161, som han solgte og signerte. Utvilsomt et populært innslag, der mange medlemmer skaffet seg lesestoff om en periode av norsk mynthistorie som er lite kjent.

Kveldens foredragsholder var Arne Riise, som fortalte om etableringen av Mynten på Kongsberg 1686. Det første sølvfunn ved Kongsberg ble gjort i 1623, og allerede fem år senere startet den første myntproduksjonen i Christiania. Men det oppsto snart en misnøye ved den kongelige administrasjon i København over de økonomiske resultatene fra Norge. Misnøyen gjaldt sølvverket, men i høy grad også myntproduksjonen i Christiania, som ble oppfattet å være urasjonell og kostbar sammenlignet med produksjonen i København. Kong Christian 5. ønsket radikal omlegging av driften, og hyret inn en virvelvind av en tysk myntadministrator, Henrik Schlanbusch fra Clausthal. Schlanbusch gjennomførte i løpet av noen korte vårmåneder 1685 samtaler og undersøkelser både i København, Christiania og Kongsberg før han ga sine vurderinger i en tyve siders rapport til kongen. Kongen var selv i Norge sommeren 1685 og besiktiget forholdene, og etter en ytterligere kommisjonsrapport ble de nødvendige beslutningene tatt. Dels om å legge sølvverket under en ny administrativ modell (med Berghauptmann, men fortsatt i kongelig eie), dels om å flytte hele den norske myntproduksjonen til Kongsberg.

Det overordnede ansvaret for å igangsette alle reformene ble lagt til den samme Henrik Schlanbuch. Han satte raskt i gang, og allerede våren 1686 stengte han av Kongsbergs sølvleveranser til Mynten i Christiania. Det betød at driften i Christiania kunne fortsette inntil videre av hensyn til arbeidsplassene, men begrenset til å slå mynt av sølv kjøpt inn i det åpne markedet. Dette vedvarte frem til 1695, da den siste produksjonen opphørte som følge av myntmester Peter Grüners død. Samtidig jobbet Schlanbusch iherdig på Kongsberg for å få på plass nødvendige bygninger og inventar til den nye Mynten ved Nybrofossen. Fire nye bygninger skjøt opp for å gi plass for smie, valseverk, presse og slagverk samt administrasjon. De samlede utgiftene var i underkant av 4000 Riksdaler. Både den nye myntmesteren, Henning Meyer, og de fleste fagspesialistene til Mynten hadde Schlanbusch allerede hentet inn fra Tyskland. Den 20. juli 1686 var man i gang med utmyntingen – først 4 marker, men i løpet av året full serie: fra 4 mark til 1 skilling!

Arne viste et godt utvalg av bilder av mynter og medaljer i alle valører og utgaver – som dekket alle deler av utviklingen – både fra Christiania og Kongsberg. Han fingransket etter forskjeller i gravøren (som innersnurren på kongens 5-tall og formen på C’ens øverste løkke) og blankettkvalitetetene. Det generelle inntrykket var at at Kongsberg medførte et kvalitetsløft. Arne tilkjennega at hans viktigste kilde på området er Bjørn R. Rønnings praktfulle bok fra 1986, «Den kongelige Mynt». Han anbefalte alle å skaffe seg denne. Det interessante foredraget ble etterfulgt av en rekke spørsmål og kommentarer fra salen. Det er flott å se at norsk mynt fra 1600- og 1700-tallet alltid skaper entusiasme og diskusjon!

Kveldens auksjon besto av 50 lot’er med mynter, fra antikke til moderne. I tillegg ble det på forespørsel tatt med tre velrennomerte numismatiske bøker som var brakt med til møtet. Auksjonen innbrakte kr. kr 3.465,-. Beklagelig men sant: Hele 33 av de 50 myntlotene passerte uten bud!

Sverre Dyrhaug

Posted in Møtereferat | Leave a comment

Referat fra medlemsmøte 26. mars 2019 (nr. 941)

Møtet ble holdt samme kveld som årsmøtet (se eget referat) med 24 tilstedeværende. Kveldens foredragsholder var Erik Rønning Johansen, formann i Norges Metallsøkerforening (NMF), som var invitert for å orientere om norske metallsøkere og deres virksomhet, spesielt med sikte på myntfunn. Det ble en interessant og underholdende forestilling. Johansen presenterte stoffet ved hjelp av bilder og diagrammer og dertil et utvalg av gjenstander fremlagt på et bord – alt sammen ting han personlig hadde funnet med metalldetektor. Han hadde også med seg metalldetektoren sin, og vi fikk demonstrert hvordan den virket på ulike typer gjenstander og metaller, og hva slags lydutslag dette ga.

Johansen kunne fortelle at storparten av alt det metallsøkerne finner, er regulært søppel, som blikkbokser og flaskekorker. NMF, som har 650 medlemmer, spøker derfor med at de er landets best organiserte søppelsamlere. I den grad de finner mynter, er det oftest ting av relativt nyere dato (fra 1880-tallet og senere). Det som holder gløden oppe, er imidlertid de sjeldne, lykkelige stundene der de støter på genuine, historiske gjenstander. Johansen viste bilder fra en rekke slike funn, blant annet av en penning fra Håkon Magnussons tid som hertug i Oslo (1284-1299), som en NMF’er fant på Storøya i Hole kommune i 1992, og som nå kan gjenfinnes i Gullbekk-Sættems bok om norske myntfunn (Buskerud nr. 136.1). Fra samme periode finner metallsøkerne også en del engelske sterlingmynter, og en sjelden gang mynter av enda eldre dato, som romerske denarer. Av gamle gjenstander utenom mynt fikk vi bl.a. se et par spenner fra 600-tallet, samt flere signeter (seglstempler) og vektlodd, bl.a. av den spennende hestetypen som det er funnet flere av i Follodistriktet.

Johansen anbefalte alle å gå inn på NMFs åpne nettside, der det er innrettet et «digitalt museum», som inneholder et ganske avansert søkesystem, dels for mynter, dels for andre typer gjenstander. Under mynter kan man enkelt trykke seg frem til 685 norske (fordelt fra Harald Hardråde til Olav V), 385 danske og mer enn hundre av både svenske, engelske og
tyske. På alle mynter finner man gode bilder samt mynt- og funnopplysninger.
Lenke: http://nmf.nu/museum/

Johansen fortalte om metallsøkernes forhold til kulturvernmyndighetene. Metallsøkerne er pålagt strenge regler om innrapporteringer til disse. Myndighetenes trange ressurser (arbeidskapasitet, lagringsplass og økonomi) oppleves i den sammenheng som et problem. Men Johansen berettet også om mye godt og tillitsfullt samarbeid i mange sammenhenger. Metallsøkerne opplever den norske kulturvernloven som streng, men slett ikke håpløs sammenlignet med f.eks. den rigorøse svenske lovgivningen. I Norge er i alle fall prinsippet at det er fritt å lete med metallsøker, såfremt man holder seg unna fredede områder og har nødvendig samtykke fra grunneier. Når det gjøres funn av virkelig gamle ting, følger det av kulturminneloven at alt er statens eiendom. For mynter gjelder dette alt eldre enn 1650, mens grensen for andre gjenstander er 1537. Det betyr at alt som er eldre nesten alltid havner i museene, og hverken hos metallsøkeren eller grunneieren, de har kun krav på finnerlønn. For funn som ikke er så gamle, bestemmer hittegodsloven at finner og grunneier skal dele verdiene likt.

Vi fikk høre at metallsøkernes fokus særlig er rettet mot pløyd mark, og at 90 % av alle metallfunn ligger i «pløyelaget», dvs. i de øverste 20-40 cm. av jorda. I NMFs policy om kulturvern uttrykker de bekymring over at mange verdifulle ting i pløyelaget går unødig tapt. Dagens lov og forvaltningspraksis oppleves som utilstrekkelig for å hindre at bøndene pløyer i stykker verdifulle gjenstander, selv der man vet det er særlig risiko for dette. NMF ønsker å vise samfunnsansvar, og utøver adskillig selvjustis overfor egne medlemmer.

 

Foredraget ble etterfulgt av en strøm av spørsmål og kommentarer. Formannen takket Johansen for et levende og interessant foredrag og belønnet ham med en god flaske vin.
—–
Formannen ga deretter ordet til Christian J. Simensen, som presenterte sin bok om «Norges mynter 1103-1161» som nå forelå rykende fersk. Simensen ønsket samarbeid med NNF om blant annet prisfastsettelsen på boka. Formannen gratulerte så mye og imøteså en eventuell skriftlig henvendelse om hva NNF kan bistå med i sakens anledning.

Kveldens auksjon besto av 50 lot’er, alt sammen mynt, og innbrakte kr. 7.290. Det var 20 lot’er som ikke oppnådde bud.

Sverre Dyrhaug

Posted in Møtereferat | Leave a comment

Referat fra NNFs årsmøte 26. mars 2019

Formannen ønsket 24 tilstedeværende velkommen, og minnet om at kveldens møte var todelt: En formell del med årets årsmøte/generalforsamling og et medlemsmøte med foredrag og auksjon. (For medlemsmøtet vises til eget referat.)

Innkallingen til generalforsamling var publisert i NNF-Nytt nr. 1/2019 og på foreningens nettside. Dokumentene til sak 3 og 4 var utlagt før møtet. Følgende ble behandlet:

  1. Som ordstyrer ble valgt Guttorm Egge.
  2. Som referent ble valgt Sverre Dyrhaug.
  3. Årsberetningen 2018:
    Formannen gjennomgikk hovedpunktene, bl.a. nå det gjaldt medlemsutviklingen og tiltakene styret nå iverksetter for å styrke nyrekrutteringen. 
    Årsberetningen ble godkjent.
  4. Regnskapet for 2018 ble godkjent.
  5. Valg av styremedlemmer:
    Styret hadde anbefalt at styret utvides med ett medlem, slik vedtektene gir anledning til, og at Kjetil Kvist går inn på denne plassen. Valgkomiteen var enig.
    Vedtak:
    – Gunnar Thesen ble gjenvalgt som nestleder for to år.
    – Sverre Dyrhaug og Jo Buvik ble gjenvalgt som styremedlemmer for to år.
    – Kjetil Kvist ble valgt som nytt styremedlem for to år.
  6. Rune Rysstad ble gjenvalgt som revisor for ett år.
  7. Valg til valgkomiteen:
    Guttorm Egge ble gjenvalgt som leder og Bernt Bertelsen og Christian Pedersen som medlemmer, alle for to år.
  8. Medlemskontingenten for 2020 ble fastsatt til kr. 500, i samsvar med styrets forslag.
  9. Under posten Eventuelt fremkom et forslag om at styret vurderer behovet for å
    opprettholde tjenesten medlemsservice sett i forhold til kostnadene. Dette vil bli
    fulgt opp.

 

Sverre Dyrhaug

Posted in Møtereferat | Leave a comment

Referat fra medlemsmøte 26. februar 2019 (nr. 940)

Formannen ønsket 24 deltakere velkommen til et møte som bød på noe helt nytt, nemlig at foreningen kunne avholde en myntauksjon der fotografier av myntene var forhåndspublisert på NNFs nettside. Våre drøftelser og forhåpninger om dette på siste møte i januar hadde altså båret rask frukt. Formannen betegnet det hele som et kvantesprang for foreningen, og uttrykte stor takk til den handlekraftige fotografen, Lars Erik, samt Kjetil og John Arvid, Tommy og alle andre som har bidratt til en betydelig forbedring av NNFs nettsider!

Kveldens foredragsholder var Jon Anders Risvaag, 1. amanuensis ved NTNU i Trondheim og kjent av de fleste både for doktorarbeidet «Mynt og by» (2006) og for bøker og artikler om myntverkstedet i erkebispegården. Hans tema denne kvelden var: «Hvorfor var introduksjonen av en norsk mynt avgjørende for fremveksten av byene i middelalderen?»

Risvaag startet med en oversikt over myntfunn som er gjort i Trondheim by. I alt er det funnet snaut 2000 mynter, hvorav ca. 1600 fra to store depotfunn (Dronningens gt. 10 og Domkirken). Antallet enkeltfunn er derved ikke stort, men til gjengjeld gir de svært god informasjon, fordi de kan plasseres med stor grad av nøyaktighet i datidens by- og gatebilde, slik at de inngår i en klar kontekst. Dette gjør funnene fra det gamle Nidaros sjeldne i norsk sammenheng. Sjeldne er de også fordi de skriver seg så langt tilbake i tid, med mynter fra Haraldsslåttens dager, dvs. siste del av 1000-tallet.

Med hjelp av flotte illustrasjoner tok Risvaag oss med på en reise til Nidaros en høstdag i 1069, der vi beveget oss i bymiljøet mellom bodene under dagens Krambogate for å handle sko og kam – som vi betalte med penninger av trikvetratype. Risvaag krydret med beretninger fra 1000- og 1100-tallet, bl.a. om Haldor (i Morkskinna) som ikke ville akseptere å få sin lønn utbetalt i kongelig, debasert mynt, og om den forståelsen som ble inngått mellom kong Magnus Erlingsson og erkebiskop Øystein om hvordan bøter skulle betales. Erkebispen krevde at bøtene til ham skulle betales i rede sølv, mens kongen måtte akseptere å få sin betaling i form av kongelig, underlødig mynt.

Risvaag mintes i denne sammenheng en meningsveksling han hadde med Christian Simensen mange år tilbake, om hvorvidt erkebiskopen i Nidaros drev myntproduksjon allerede på 1100-tallet, dvs. før det ble gitt kongelig tillatelse til dette (1222). I dag erkjente Risvaag, bl.a. i lys av Linn Eikjes arbeider, at Simensen trolig hadde rett i at slik produksjon til en viss grad foregikk! Dette må ha vært en ordning mellom kong Magnus og erkebiskop Øystein. Magnus’ etterfølger, Sverre, nektet senere plent å godta denne ordningen, noe erkebiskopen var avhengig av for å kunne fortsette, da alle kirkens privilegier måtte stadfestes på nytt hvor hver nye konge.

Et stort mysterium med Nidaros/Trondheim er at myntfunnene der synes å opphøre nærmest totalt etter ca. 1150. Risvaag brukte mye av foredraget på å reflektere over dette. En del av forklaringen, fikk vi høre, var at de norske myntene etter 1150 ble så ørsmå (nesten utelukkende brakteater fra 0,06 til 0,3 gram) at de var lite egnet til å tåle nedbrytningen i det stedlige jordsmonnet, som er generelt nådeløst mot metaller. Dette kan imidlertid ikke forklare at mangelen på myntfunn fortsetter også etter ca. 1280, når det igjen produseres solid, tosidig norsk mynt. Risvaag mente at forklaringen her måtte være så enkel at Nidaros nå hadde fått redusert betydning som by, pga. redusert interesse fra kongemaktens side – og på sett og vis også fra erkebiskopen, fordi denne flyttet alle sine store handelsoperasjoner til Bergen. Nidaros ble redusert til et lokalt marked, med kraftig redusert myntbruk, og slik forble det frem til tiden for ny blomstring etter reformasjonen.

Foredraget ble fulgt av en rekke spørsmål og kommentarer fra salen. Formannen takket deretter for en meget interessant presentasjon – før han på vegne av NNFs styre tildelte Risvaag Bjørnstadmedaljen i sølv for fremragende numismatisk forskning.

Kveldens auksjon besto av 50 lot’er med mynt som innbrakte kr. 7.020,-. Det lave resultatet skyldtes først og fremst at hele 26 lot’er (hovedsakelig antikk mynt) ikke oppnådde bud. De tilstedeværende var samstemte i troen på at det nye nettilbudet med fotos av myntene snart vil bidra til økt interesse – både for innlevering og kjøp (bl.a. flere forhåndsbud) og føre til at det gradvis blir høyere kvalitet på auksjonsobjektene.


Sverre Dyrhaug

Posted in Møtereferat | Leave a comment

Referat fra medlemsmøte 29. januar 2019 (nr. 939)

Formannen, Carl Henrik Størmer, ønsket 25 deltakere velkommen på en kald januarkveld til det først NNF-møtet i 2019.

Kveldens foredragsholder var Vidar Kristensen, som tok for seg: «Den egyptiske guden Serapis på mynter gjennom 500 år.» Temaet ble valgt, fortalte han, etter en uttalelse fra Kjetil Kvist i hans august-foredrag om mynthandel på internett, der Serapis-mynter ble nevnt som eksempel på et «smalt samlerområde». Vidar mente å kunne vise at det var svært lite treffende.

Serapis var en guddom som ble gjort til hovedgud av den egyptiske kongen Ptolemaios II (285–246 f.Kr.), som ønsket å skape en samlende religion for de ulike folkeslagene som bodde i Egypt. Han gjorde det ved å benytte den egyptiske fruktbarhetsguden Serapis (en sammensmelting av Osiris og Apis), og tilføre guden hellenistiske trekk. Han skapte en ny ikonografi for denne guddommen ved å omdefinere en velkjent statue av den greske Hades, underverdenens gud. Fra da av skulle denne statuen vise hvordan Serapis så ut. Serapis-kulten kom til å gå sin seiersgang fra Alexandria til hele den greske verden, og senere, under romertiden, også til alle deler av riket i vest. Fremgangen sluttet først på 300-tallet e.Kr., da kristendommens seier etter hvert medførte stopp for alle andre religioner. Ødeleggelsen av det praktfulle Serapis-tempelet (Serapeum) i Alexandria i år 389 under ledelse av biskop Theofilos var en milepæl i den forbindelse.

Serapis ble i løpet av et halvt årtusen avbildet på mynter i over hundre byer, og fikk templer og myntpregninger også i selve Roma. Serapis-mynter ble fortrinnsvis preget i bronse og sølv, men i to tilfeller også i gull. Fremstillingen av Serapis – alltid med et kornmål på hodet (kalathos på gresk, modius på latin) – varierte sterkt, både når det gjaldt utforming og stil og den rollen som Serapis ble satt inn i. Vidar så dette i sammenheng med et fenomen som var svært utbredt i antikken, nemlig at guder fra ulike mytologier og tradisjoner ble sammenstilt eller fikk låne egenskaper av hverandre. I Serapis-kulten eksploderte dette i Alexandria under keiser Hadrian (117–138 e.Kr.), da det ble laget mange spektakulære mynter utstyrt med en rekke guddommer (eller med attributter fra flere guddommer) og med Serapis som sentral figur.

Vidar ga oss en grundig innføring i Serapis-kultens lange historie, og krydret fremstillingen med en mengde flotte illustrasjoner, både av mynter, statuer, bybilder og kart. Siden han tar sikte på å lage en artikkel til Norsk Numismatisk Tidsskrift om temaet, har vi blitt enige om at det har liten hensikt med et mer utførlig referat her. Foredraget ble etterfulgt av flere spørsmål og kommentarer fra salen – blant om muligheten for å bygge opp en rendyrket Serapis-myntsamling. Vidar hadde ikke selv forsøkt seg på dette, men hadde et utsøkt knippe av mynter, som han hadde med seg og stilte til almen beskuelse.

Kveldens auksjon besto av 50 lot’er med mynt og innbrakte kr. 9.235. Et akseptabelt resultat, selv om det var 15 lot’er som ikke oppnådde bud.

Etter auksjonen varslet Gunnar Thesen (auksjonarius) og Leif Asbjørn Nygaard (foreningens auksjonsforbereder) nok en gang at foreningen er i ferd med å gå tom for auksjonsobjekter.

Samtlige medlemmer ble anmodet om å gå i egne skuffer og skap og finne mynter (f.eks. dubletter) de kan bidra med. Dette ga grunnlaget for en diskusjon der flere ga sitt besyv med:

Innenfor hvilke segmenter av mynt kan selgere erfaringsmessig oppnå priser på NNF-auksjonene som er «konkurransedyktige» med hva som kan oppnås andre steder? – Flere synspunkter fremkom, men det var i alle fall bred enighet om at NNF-auksjonene treffer godt og gir gjennomgående gode priser for objekter i «mellomprisklassen» fra et par hundre kroner og opp til 1000-1500 kroner.

Hva kan gjøres for å vitalisere auksjonene? – Det var en samstemt oppfatning at interessen for auksjonene ville øke betydelig hvis det på forhånd kunne publiseres bilder av myntene, i tillegg til dagens gode lister. Kjetil Kvist argumenterte med styrke for at dette kunne gjøres enkelte og raskt og uten nevneverdige kostnader, hvis det meldte seg noen frivillig til å påta seg oppgaven. Engasjementet rundt saken viste at dette er noe som styret og andre berørte må jobbe videre med.


Sverre Dyrhaug

Posted in Møtereferat | Leave a comment

Referat fra julemøte 14. desember 2018

Det ble avholdt julemøte 14. desember 2018 hjemme hos Christian Pedersen og hans kone Live, som enda en gang var generøse og stilte sitt romslige hus til rådighet for foreningen på denne måten. 31 deltakere, herav 9 ledsagere, hadde en kveld med god servering og hyggelig samvær. Som et lite nostalgisk innslag fikk vi fremvisning av et TV-program fra oktober 1964: den nordiske spørrekonkurransen «Terningen er kastet». Her deltok «Kvitt eller dobbelt-vinnere» fra hhv. Norge, Sverige, Danmark og Finland, og det norske laget besto av Carl Henrik Størmer og Kjell Hoftstad, i tillegg til forfatterinnen Zinken Hopp. Vi tillot oss 54 år senere å være litt stolte over at «gutta våre» scoret akkurat like bra uansett om de fikk spørsmål innen historie, sjøfart eller geografi. Innslaget passet godt i forhold til Carl Henriks foredrag på siste NNF-møte om hans samlerliv, men det var et skår i gleden at vi ikke rakk å holde visningen mens Kjell fortsatt var aktivt med oss. 

Det ble holdt en liten, men eksklusiv auksjon som innbrakte kr. 45.800. I særklasse det beste auksjonsresultatet i 2018!

Sverre Dyrhaug

Posted in Møtereferat | Leave a comment
RSS
Få oppdateringer på E-Post
Facebook
Facebook
Twitter