Møtet ble holdt i Olav Vs gate 5 og på Teams. I tillegg til det formelle årsmøtet (generalforsamling) ble det holdt ordinært medlemsmøte med foredrag og auksjon. Det deltok 26 i salen samt 9 på Teams.

Det formelle årsmøtet (generalforsamlingen)
Formannen, Guttorm Egge, ønsket velkommen. Invitasjon til årsmøtet var sendt ut ved mail av 19. mars. Deler av dokumentasjonen til møtet (dagsorden og styrets årsberetning) var sendt ut allerede ved mail av 19. februar, samtidig som de ble lagt ut på web. Foreningens regnskap for 2023 med kommentarer samt revisorerklæring ble fremlagt til møtet nå. 

Følgende ble behandlet:

1. Som ordstyrer ble valgt Leif Asbjørn Nygaard.
   
2. Som referent ble valgt Sverre Dyrhaug.
   
3. Styrets årsberetning for 2023 ble godkjent.
   
4. Foreningens regnskap for 2023 ble godkjent.
   
5. Valg av styremedlemmer
   
   I samsvar med forslag fra valgkomiteen vedtok årsmøtet:
   – Formannen Guttorm Egge ble gjenoppnevnt. 
   – Nestformannen Finn Erhard Johannessen ble gjenoppnevnt.
   – Jack Antonsen ble oppnevnt som nytt medlem (etter Lars Erik Høitomt).
   Samtlige oppnevninger gjelder for 2 år.
    
6. Som revisor ble Rune Rysstad gjenvalgt for ett år.
   
7. Som medlemmer av valgkomiteen ble følgende gjenvalgt for ett år:
   Carl Henrik Størmer (leder) samt Bernt Bertelsen og Christian Pedersen. 
   
8. Schivekomitéens leder Kjetil Kvist hadde meldt at han ønsket avløsning. Som nytt medlem av komitéen foreslo styret Leif Asbjørn Nygaard. Han ble oppnevnt for to år. De øvrige medlemmer, Finn Erhard Johannessen og Rune Rysstad, sto ikke på valg. Schivekomitéen konstituerer seg selv, og komiteen vil selv utpeke ny leder.
   
9.  Forslag til nye og oppdaterte statutter (vedtekter) for Schivekomitéen var fremmet av styret etter initiativ fra avtroppende leder Kjetil Kvist. De nye statuttene ble godkjent av årsmøtet.
   
10. I samsvar med styrets forslag vedtok årsmøtet at medlemskontingenten for år 2025 settes til kr 500.
    
11. Det forelå ikke andre forslag til saker til behandling, og årsmøtet ble erklært avsluttet.

Ordinært medlemsmøte

Formannen hadde sin faste post «Siden sist» der NNFs møteplan for resten av 2024 ble gjennomgått. Nytt fra forrige gjennomgang var at NNF vil avholde sommermøte onsdag 19. juni på Grimsøya etter invitasjon fra Ole Bjørn Fausa. Det ble gitt en foreløpig orientering om planene for dagen. Styret vil komme tilbake med fullstendig invitasjon med sikte på forhåndspåmeldinger. Det ligger i Fausas generøse invitasjon at det ikke vil bli krevd deltakeravgift.

Guttorm orienterte ellers om en rekke myntmesser som planlegges holdt lokalt flere steder i landet. En første messe var den som ble holdt i Moss 24. februar, som det ble referert om på forrige medlemsmøte. De forestående arrangementene som ble omtalt nå, var: 
– Mynt- og samlermesse i Kongsberg lørdag 23. mars
– Myntmesse i Sandnes 25. mai 
– Myntmesse i Drammen 19. – 20. oktober. 

Styret mener at denne nye «bølgen» av myntmesser er særdeles gledelig og viktig for alle numismatiske entusiaster. Styret vil derfor vurdere sammen med redaksjonen for NNT hvordan det kan åpnes plass i bladet for informasjon om denne type arrangementer.

Gullmerket
Gullmerket er foreningens høyeste utmerkelse for medlemmer som har ytet norsk numismatikk eller foreningen store eller varige tjenester. Styret har besluttet å tildele denne utmerkelsen til følgende tre medlemmer:
– Vidar Kristensen, for mangeårig arbeid for foreningens tidsskrift, NNT
– Leif Asbjørn Nygaard, for mangeårig innsats særlig med sikte på foreningens auksjoner
– Arild Moen Pedersen, for mangeårig innsats som foreningens kasserer.

Samtlige tre var til stede på møtet, og mottok der både medaljene og behørig applaus.

«Unimus» og en reise til Roma
Kveldens foredragsholder var professor Svein H. Gullbekk, som innledet med å orientere om nyheter fra akademia. Av spesiell interesse denne gang var hans tips om databasen («Unimus.no») som stadig videreutvikles for de kulturhistoriske samlingene ved de fem universitetsmuseene i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Tromsø. Denne består av arkeologiske, etnografiske og numismatiske gjenstander som gjøres søkbare for allmenheten med fotos og tilhørende beskrivelse.

Temaet for Gullbekks foredrag denne kvelden var: «En reise til Roma; i sporene til pilegrimen Nikolas Bergsson året 1152». Utgangspunktet var en konkret reise som ble foretatt av den islandske pilegrimen Nikolas dette året, en reise som er godt dokumentert fra en samtidig kilde. Gullbekk og en annen historieprofessor, Han Jacob Orning, gjennomførte i løpet av 2023 den samme reisen (for deres del på sykkel) på snirklete veier gjennom Europa, langs Rhinen og over Alpene. Målet var å oppsøke flest mulig av de stedene Nikolas vandret. Vi fikk dermed være med og oppleve Hedeby, Vevey, Sienna og Lucca, og vi ble kjent med både norske brakteater (som hadde forvillet seg til Sveits) og denarer fra ulike deler av Frederik Barbarossas europeiske imperium. Vi fikk også oppleve myntkabinettet i Vatikanet. 

Gullbekk lot et første eksemplar av de to herrenes nyutgitte bok («En reise til Roma», Dreyer 2024) sirkulere i salen. Han ble takket av med en flaske vin for et nytt, engasjert og godt foredrag som vi i foreningen setter svært stor pris på.

Auksjon
På kveldens auksjon ble det samlede tilslaget kr. 12 410. 

Referent: Sverre Dyrhaug 

Møtet ble holdt i Olav Vs gate 5 og på Teams. I tillegg til det formelle årsmøtet (generalforsamling) ble det holdt ordinært medlemsmøte med bl.a. foredrag og auksjon. Det deltok 17 i salen samt 10 på Teams.

Formannen, Guttorm Egge, ønsket velkommen, og startet med sin etter hvert kjente post «Siden sist». Han opplyste at de samlede lysarkene fra hans «siden sist»-innledninger vil kunne sendes med mail til alle medlemmer som ber særskilt om det. Inntil videre vil de ikke bli lagt ut på nettet. 

Guttorm ga en oppdatering om møteplanen for resten av 2023. Den er i ferd med å fylles med foredragstemaer og foredragsholdere. Med noen unntak riktignok, særlig for de åpne møtene fredag 5. mai og 24. november, der det som tidligere vil bli lagt opp til flere foredrag. Det gjenstår dessuten å bestemme noe om årets Nordbøforedrag (antikt tema), som trolig vil bli lagt til septembermøtet eller det åpne møtet i november. Møteplanen er utlagt på foreningens nettside. Guttorm benyttet ellers anledningen til å beklage sterkt den senere tids forsinkelser med utsendelsene av NNT. Dette er svært kjedelig, spesielt fordi redaksjonsarbeidet og produksjonen av bladene nå fungerer effektivt og profesjonelt. Vi satser alt på at også utsendelsene heretter skal fungere tilfredsstillende igjen, slik at vi slipper klager fra medlemmene i den forbindelse.

Guttorm tok også sin vanlige nyhetsrunde om aktiviteter og begivenheter i de andre skandinaviske landene. I Stockholm forbereder man feiringen av Svenska Numismatiska Föreningens 150 årsjubileum 20. – 21. mai. Der vil NNF være representert ved Guttorm og Finn Erhard. 

Det formelle årsmøtet (generalforsamlingen)
Styret sendte invitasjon til årsmøtet ved mail av 24. februar. Dagsorden ble samtidig utsendt og dessuten lagt på foreningens nettside sammen med styrets årsberetning for 2022. Foreningens regnskap for 2022 med kommentarer samt revisorerklæring var mangfoldiggjort og ble  fremlagt forut for møtet. Følgende ble behandlet:

1. Som ordstyrer ble valgt Leif Asbjørn Nygaard.
   
2. Som referent ble valgt Sverre Dyrhaug.
   
3. Styrets årsberetning for 2022 ble godkjent.
   
4. Foreningens regnskap for 2022 ble godkjent.
   
5. Valg av styremedlemmer
   
   Følgende sto på valg for 2 år:
   – Sverre Dyrhaug (nestleder)
   – Jo Buvik
   – Rune Rysstad
   – Arild Moen Pedersen (ønsker avløsning)
   
   De øvrige – Guttorm Egge (leder) samt Lars Erik Høitomt og Finn Erhard Johannessen – sto i utgangspunktet ikke på valg i år, men kunne selvsagt bli berørt av rokkeringer.
   
   I samsvar med forslag fra valgkomiteen vedtok årsmøtet:
   – Sverre Dyrhaug gjenoppnevnes som styremedlem,
   – Finn Erhard Johannesen overtar som nestleder etter Dyrhaug, 

– Rune Rysstad gjenoppnevnes som styremedlem,
– Jo Buvik gjenoppnevnes som styremedlem og overtar som kasserer etter Arild Moen Pedersen etter sommeren,
– Yngvar Reichelt oppnevnes som nytt styremedlem etter Arild Moen Pedersen.

• Som revisor ble Rune Rysstad gjenvalgt for ett år.
  
• Som medlemmer av Valgkomiteen ble følgende gjenvalgt for ett år:
  Carl Henrik Størmer (leder) samt Bernt Bertelsen og Christian Pedersen. 
  
• Som medlemmer av Medaljekomiteen ble følgende gjenvalgt for tre år: 
  Kjetil Kvist (leder) samt Finn Erhard Johannessen og Rune Rysstad.  
  
• I samsvar med styrets forslag vedtok årsmøtet at medlemskontingenten for 2024 settes til kr 500.
  
• Det forelå ikke andre forslag til saker på dagsordenen.

Ordinært medlemsmøte
Kveldens foredragsholder var Yngvar Reichelt som hadde som tema: “Avholdsbevegelsen i Norge” (Kvist 97, 99 og 101). Yngvar ga en bred historisk fremstilling av avholdsbevegelsens fremvekst på 1800-tallet. Gjennom bilder og tekster fikk vi et levende inntrykk av de sterke konfliktene som oppsto i spenningsfeltet mellom den grunnlovsfestede næringsfriheten (herunder frihet til produksjon av brennevin) på den ene siden og på den annen problemene med «Drikk og Fattigdom» forårsaket av fri og uhemmet alkoholpolitikk. Avholdsbevegelsen vant stor tilslutning landet rundt fra årene rundt 1860. Yngvar gjenga med stor innlevelse fra flere store demonstrasjoner der kvinner var fullverdige deltakere. 

Medaljene som avholdslagene fikk fremstilt, ble produsert i aluminium av gullsmed Th. Martinsen i Tønsberg (sølvfabrikken der lever fortsatt i beste velgående). Medaljene for årene 1894-1896 kunne bestilles i 100 eks for 10 kroner. Medaljene benyttet bibelsk symbolikk med den barmhjertige samaritan og påskriften «Elsk din næste som dig selv». 

Yngvar ble takket for et engasjert og godt foredrag som belyste en meget interessant og viktig del av vår kulturhistorie. Til tross for temaet ble han også belønnet med en flaske vin.

På kveldens auksjon ble det samlede tilslaget på kr 15 010. 

Referent: Sverre Dyrhaug 

Møtet ble holdt i foreningens faste lokaler i Olav Vs gate, og det var åpent for deltakelse på nett via Teams. Det var 21 til stede i salen og 12 deltakere på nett denne kvelden, totalt 33 stk. 

Februar er også foreningens «fødselsdag». De fremmøtte hadde derfor mulighet til å nyte en av de to gode kakene som formannen hadde med. NNF ble i år 96 år gammel, en respektabel alder (100 års jubileet nærmer seg). For å markere dette, viste Guttorm frem en passende mynt for anledningen, en 1/96 taler 1671 Christian Albrecht, Schleswig-Holstein-Gottorp. 

Møtet ble ellers innledet med nyheter fra både Danmark og Sverige. I Sverige skal vår søsterforening SNF feire hele 150 år, med en stor festivitas den 20-21 mai i år. NNF vil der være representert med to representanter (formann og viseformann), men det er også åpent invitert til at også av foreningen medlem melde sin interesse hos SNF. Jubileet i Stockholm vil både inneholde en serie foredrag, besøk på det Ekonomiska museet, auksjon og festmiddag. Mer informasjon ligger på SNF hjemmesider.

Det som skapte mest temperatur og engasjement var en diskusjon rundt miniauksjonen som Bruun-Rasmussen (Bonhams) skulle holde den 15. mars (Eid Mar). Kun to mynter skulle auksjoneres, men det var til gjengjeld en av de legendariske Brutus Eid Mar denarene (Syd.1301 – Cahn 19a) som ble preget etter mordet på Julius Caesar. Den andre mynten er nesten like ikonisk, en egyptisk bronsemynt (Æ20–RPC 4501) med dronning Kleopatras (Kleopatra VII) portrett. 

Tema: Numismatikk på YouTube

Under innledningen på det forrige møte (i januar), ble det nevnt noen interessante videoer om numismatikk på youtube. Her utmerker i Norden særlig Roberto Delzanno Numismatik seg med en stor megde opplastinger i løpet av de siste tre årene, nesten en ny video per dag. Dagens tema var å presentere og gå mer inn i dybden på tre av temaene/videoene til Delzanno. Følgende videoer ble vist i plenum, og diskutert i etterkant:

•  “The Worlds most expensive coin, Eid mar aureus” (10:49), 
• “Forretningshemmeligheter” («Make a lot of money on the pros mistakes when buying coins! I reveal my trade secrets»), hva man må vite om mynter, medaljer og pregefeil (14:20)
• Om dronning Christina, «Christina sends shockwaves across the world – The biggest scandal of the year – FORTIS ET FELIX” (10:41)

Dette er bare en liten smakebit av alle YouTube videoene i Roberto Delzannos kanal. 

I tillegg til denne kanalen, ble det også anbefalt å besøke kanalene til Sveriges Ekonomiska Museet og Norsk Bergverkmuseum. Undertegnede har selv i etterkant av møtet blitt inspirert til å se mer på og følge YouTube kanalene. Det ligger et vell av aktuell informasjon der ute! 

Kveldens auksjon inneholdt 76 lotter, hvorav 18 forble utsolgt. Samlet tilslag ble kr. 14 550.

Referent: Rune Rysstad

Møtet ble holdt i foreningens faste lokaler i auditoriet i Wilhelmsenbygget, Olav Vs gate. 

Formannen ønsket velkommen og startet som alltid med å orientere om aktuelle saker. Viktigst var å informere om det kommende åpne medlemsmøtet 18. november og programmet for dette. Ellers tipset Guttorm blant annet om arbeidet til Numismatika Forskningsgruppen, som også kan følges og leses fra deres nettsider. Han var også kort innom siste utgave av Nordisk Numismatisk Unions medlemsblad og Numismatisk rapport. Førstnevnte blad var også tilgjengelig å ta med for de fremmøtte.

Dagens foredragsholder var Håkon Roland (Professor ved avdeling for numismatik klassisk arkeologi ved UiO). Tittelen på det som også var årets Nordbøforedrag var «Myntfunn fra Naxos og den bysantinske “dark age”-økonomien». Roland gav en god innføring i denne spesielle byen Kastro Apalirou tilblivelse på toppen av et «uinntakelig» fjell og hvorfor den mest sannsynlig ble sentral planlagt og bygd for å beskytte det rike og fruktbare Naxos mot raid og farer. En innlandsby som dette gav god beskyttelse f.eks. fra angrep fra muslimske sjørøvere/erobringsforsøk. Det var samtidig store logistiske utfordringer å bygge en by på toppen av et 400 meter høyt fjell, uten naturlige vannkilder. Likefult ble Kastro Apalirou anlagt og «hovedstaden» på Naxos flyttet fra Naxos by på 600 tallet og byen forble hovedstad til den ble ødelagt og forlatt med vilje i samband med det fjerde korstoget i 1204 hvor korsfarerne inntok Konstantinopel og det bysantinske riket.

Håkon Roland fortalte spennende i ord og bilder hvordan utgravingsprosjektet til Universitetet i Oslo i Kastro Apalirou hadde avdekket mange ulike strukturer, kirker, cisterner, bymurer, hus og andre bygninger. Temaet var en fortsettelse fra da Håkon Roland var i NNF sist i 2017 (ref. Referat fra NNF møte nr. 928, 31 oktober 2017). Det mest interessante ved foredraget var for undertegnede hvordan en endring må ha oppstått som førte til at Kastro Apalirou tydeligvis var sentralt planlagt og anlagt, men stor ressursbruk. Håkon Roland nevnte blant annet, at det ved UiO pågår tverrfaglige forskning som blant annet kan avdekke om Kastro Apalirou blant annet ble opprettet på grunn av klimatiske endringer. Det er kjent at fimbumvintere slo inn i Europa fra midten av 500-tallet, mest sannsynlig på grunn av store vulkanutbrudd som skapte globale temperaturfall over flere vekstsesonger. Dette tverrfaglige prosjektet og Kastro Apalirou utgravingene er fortsatt pågående. Kanskje kommer Håkon tilbake til foreningen ved en senere anledning når det kanskje er fremkommet spennende resultater av det videre arbeidet. 

Framøtet denne mørke oktoberkvelden var 19 fysisk salen og 18 fulgte online via Teams. På grunn av tekniske problemer med en mikrofon, måtte man i løpet av Rolands foredrag finne en «backup» løsning. Heldigvis så denne ut å fungere godt nok til at tilhørende på Teams også fikk ta del i resten av Håkon Rolands interessante foredrag og den etterfølgende auksjon.

Kveldens auksjon inneholdt 130 lotter, hvorav 35 forble utsolgt. Samlet tilslag på ble på hele kr. 50 745 i tilslag.

Referent: Rune Rysstad

Møtet ble holdt i foreningens faste lokaler i Olav Vs gate, og det var som vanlig invitert til deltakelse på nett (Teams). Det var 18 til stede i salen og 17 deltakere på nett. 

Formannen ønsket velkommen og startet med å orientere om aktuelle saker, bl.a. om  møteprogrammet fremover. Styret har besluttet at vi går videre med å arrangere såkalte «fredagsmøter» i tilknytning til OMGs auksjoner vår og høst. Det tas også sikte på både sommer- og julemøte. Grunnlaget for auksjonene fremover er tilfredsstillende. Guttorm ga også bred informasjon om hendelser på myntfronten i Sverige og Danmark, både med sikte på litteratur, nettsteder og auksjoner. Det ble viet spesiell oppmerksomhet til den superproduktive Roberto Delzanno og hans nettsted og spesielt youtube-kanal. Der kan alle interesserte fryde seg over om lag tusen ulike videoklipp der Delzanno belyser nær sagt alle temaer innenfor numismatikken. Guttorm mente at dette kan være et skattkammer å øse av også i forbindelse med våre egne møter. 

Formannens «siden- sist-oversikter» har blitt et populært innslag i møtene våre, og ble denne gangen etterfulgt av applaus fra salen.

Kveldens foredragsholder var Finn Erhard Johannessen, som hadde som tema: Krigstidens og fredstidens medaljer. Altså samme tema han behandler i en artikkel i siste nummer av medlemsbladet (NNT nr. 4/2022). Finn tok for seg medaljer fra 1600- og 1700-tallet, og takket Guttorm som hadde forberedt flere fotos ut over de som følger artikkelen. 

Finns kyndige presentasjon ble fulgt av en rekke spørsmål og kommentarer fra salen, både om de aktuelle historiske hendelsene, de enkelte medaljenes tilblivelse og om markedet for medaljene. Dette viste igjen at medaljer er et felt som engasjerer mange av NNFs medlemmer. Finn ble takket for et nytt, meget interessant foredrag.

Kveldens auksjon innbrakte kr. 19.560 i hammerslag.

Referent: Sverre Dyrhaug

Møtet ble holdt i foreningens faste lokaler i auditoriet i Wilhelmsenbygget, Olav Vs gate og var åpent for alle interesserte i forbindelse med Oslo Myntgalleri sin auksjonshelg i Oslo.

Det har etterhvert blitt tradisjon at foreningen har avholdt medlemsmøte i forbindelse med auksjonshelger. Også denne seansen var preget av et rikholdig knippe av foredrag. Dørene åpnet derfor tidligere enn vanlig, kl 1700 mens det faglige programmet startet rundt kl 1800. Fra da av ble også møtet tilgjengelig på Teams for dem som ikke hadde mulighet til fysisk oppmøte i lokalet.

Formannen innledet med en gjennomgang av numismatiske nyheter siden sist og en introduksjon til dagens tema(er). Det skulle holdes foredrag/innlegg om følgende tema:

1. Gruvehistorien i Telemark: Praktboka om Telemarks bergverkshistorie «Trachenbergk Bergwerck, Kongens seigerhytte og Traag Mines Ltd. i Bamble, og Mynten i Skien v/Ingulv Burvald
2. Myntproduksjonen ved Gimsøy kloster v/Finn Erhard Johannessen og Guttorm Egge
3. Kronemønt, Speciedalere og Dukater – Glückstadt 1671-1696 v/Michael Märcher
4. Sjeldenhetsundersøkelser av 1800-talls mynter v/Ole Kristian Fauchald
5. Samtidige forfalskninger av norske mynter v/Bernt Bertelsen

Utdeling av Schivemedaljen i sølv

Før foredragsserien, la Kjetil Kvist, formann i Schivekomitéen frem nyheten om og begrunnelsen for tildeling av Schivemedaljen i sølv til Jan Olav Aamlid. Han fikk denne for praktboken «Siam Specimen Banknotes First Series». Full begrunnelse for tildelingen er publisert annet sted i NNT.

Foredragsserien

Flere av foredragene denne kvelden, hadde som tema den kortvarige utmyntingen på Gimsøy nonnekloster ved Skien i perioden 1542-46. Det var et høyaktuelt tema fordi det for første gang skulle selges en samlet komplett serie på Oslo Myntgalleri auksjon dagen etter (OMG #31 lot 27 – 30), Per E. Ruis berømte komplette serie av Gimsøy-mynter.

Foredragsserien ble innledet av Ingulv Burvald. Han var spesielt invitert i forbindelse med at han har i 2018 skrev og utgav et stort og grundig bokverk om utvinningen av sølv og kobber i Telemark. Ingulv Burvald gav en veldig grundig og god beskrivelse av det tekniske rundt bergverkene som kom til å produsere sølvet som ble brukt på myntverket på Gimsøy. Viktig her, og nytt for mange, var beskrivelse av det som ble kalt «Kongens seigerhytte», Herre, Trachenbergk Bergwerck (Tråk) i Bamble. Det var nemlig i denne tidlig industrielle bygningsmassen at sølvet faktisk ble ekstrahert. Produktet fra de primitive smeltehyttene som hastig ble anlagt rundt kobber- og sølvgruvene som var i drift på 1540-tallet i Telemark, var primært rå «kobberkaker». Disse kakene, som så ut omtrent som flate kuruker, var en grov og sprø blanding av metall og urenheter. Kobber utgjorde størstedelen, men en ikke ubetydelig mengde sølv fantes også. I seigerhytten kunne man gjennom en for tiden komplisert flere trinns prosess, utvinne ikke ubetydelige menger sølv. (I regnskapene fra gruvedriften fra Moisesberg, utgjorde eksempelvis sølvverdien omtrent 50% av inntektene.) 

Til seigerhytten ble «kobberkaker» fraktet fra flere steder i Telemark, gjerne til vanns via Telemarks mange vannveier. I volum kom mest fra Gullnes i Seljord, men også Moisesberg i Fyresdal stod for en ikke ubetydelig produksjon. Andre lokasjoner som også hadde gruvevirksomhet i tiåret 1540-50, var Fossum og Golmsberg. Foredragsholderen hadde blant annet også jobbet og hjulpet til med utgravinger og kartlegginger på Moisesberg sammen med Bjørn Ivar Berg ved Norsk Bergverksmuseum. (Berg har skrevet en praktbok om gruvevirksomheten på Moisesberg, som gjerne kan lese sammen med Burvalds bok). Både teknologien og fagfolkene, både når det gjaldt gruvedriften og ikke minst den for tiden meget teknisk avanserte seigerhytten, kom fra Sachsen i Tyskland. At Gimsøy-daleren av og til går under navnet Gullnes-daleren er da ikke helt presis. Den burde kanskje heller hett Telemarksdaleren da en god andel av sølvet helt klart kommer fra Moisesberg og de andre gruvelokasjonene i Telemark. Basert på bevarte tyske regnskaper fra virksomheten på midten av 1500-tallet, skal det være utvunnet minst 250 kilo sølv ved seigerhytten. Men, samlet utgjør alle dagens kjente eksisterende Gimsøy-mynter kun en liten fraksjon av denne sølvvekten. Mye må ha blitt eksportert sydover.

Som oppfølging av temaet «Telemarks sølvfjell», fulgte Guttorm Egge og Finn Erhard Johannessen opp med å se på Gimsøy-utmyntningen fra et mer numismatisk og historisk synpunkt. Finn Erhard hadde en god gjennomgang om hvorfor og hvordan myntverket på Gimsøy kloster ble opprettet, hvordan det brant og hele forsøket med myntproduksjon i Norge ble avsluttet. Finn Erhard gav også veldig flott og levende beskrivelse av gruvene og landskapene på Gullnes, i både ord og bilder.

En god del sølv ble levert til mynten på Gimsøy og en del mynt må ha blitt produsert. Men som kjent så er veldig lite er bevart. Det viste tydelig Guttorm Egges grundige gjennomgang av kjente eksemplarer og proveniensen til disse. Særlig de mindre valørene, som også er i dårligere teknisk utførelse, er svært sjeldne. 

Produksjonen og eksport av norsk sølv, var også viktige innsatsfaktorer til den senere mynten i Glückstadt. Michael Märcher har vært medforfatter på boken «Kronemønt, Speciedalere og Dukater – Glückstadt 1671-1696» som nylig var utgitt. Han gav på en klar og god måte en fin beskrivelse av dette myntstedet og mynter utgitt der. Den nye Glückstadt boken vil klart være et grundig referanseverk på valørene og tidsperioden den dekker. Den var også til salgs på møtet.

Ole Kristian Fauchald fulgte opp med en gjennomgang av flere sjeldenhetsanalyser på norske 1800-talls utgivelser. Det er her særlig de mer uvanlige/sjeldne myntene som han har gått grundig etter i sømmene og registret antall og omsetninger av. Ole Kristian holdt på sommermøtet i 2022 et annet innlegg også over sjeldenhetsanalyser. Dette innlegget ble dermed en fortsettelse, men med gjennomgang av andre typer og årganger. Når han sammenstiller og gjør litt statiske analyser og betraktninger rundt tallmaterialet, er det mange interessante funn å lese ut. En annen sak er også forholdet at de «svenske» myntene etter 1814, tydeligvis ikke var populære samlermynter, verken for nordmenn eller svensker i starten. Det kunne også gjenspeiles i kildematerialet som Ole Kristian har gått igjennom, dårlige beskrivelse, mynter solgt i lotter, etc.

Bernt Bertelsen avsluttet foredragsrekken med et finurlig foredrag om samtidige (16-1700 talls) forfalskninger av norske mynter. Selv om det var særdeles strenge og bestialske straffer for falskmynting, ser det ut til å ha foregått i rimelig stort omfang likevel. Hvordan Bernt har kommet over og bestemt alle disse ulike falske typene, er imponerende. Han viste på grundig vis på utvalgte typer, forskjeller mellom ekte og falske. Når myntene side om side, ekte vs falske, og avvikene beskrives både visuelt og med ord, er det klart. Men for mange, inkludert undertegnede som ikke samler temaet, ville det vært klin umulig og se om mynten var samtidig forfalskning eller ei. En slik studie og gjennomgang krever et svært godt øye for detaljer og mye sammenlignbart materiale.

Totalt deltok 39 i salen og 16 fulgte foredragsserien og auksjonen via Teams.

Kveldens auksjon inneholdt lotter fra blant annet Martin Schøyens gave og Johannes Bøhn samling, totalt 115 lotter. Samlet tilslag ble på kr. 41 747.

Referent: Rune Rysstad

Møtet ble holdt i foreningens faste lokaler i Olav Vs gate, og det var som vanlig invitert til deltakelse på nett (Teams). Det var 25 til stede i salen og 12 deltakere på Teams. 

Formannen ønsket velkommen, og startet med å orientere om aktuelle saker, bl.a. om  møteprogrammet fremover. Håkon Roland vil foredra for oss på novembermøtet (Nordbøforedraget), og det pågår arbeid med forberedelsene til foreningens åpne møte fredag 18. november. I forlengelsen av Kjetil Kvists fortelling på forrige medlemsmøte (og i siste nummer av NNT) om en ukrainsk minnemynt av 2022 som ærer den norskfødte prinsessen Ellisiv, viste formannen til den ukrainske sentralbankens nettsider, der det  markedsføres mengder av slike nyproduksjoner (minnemynter og sedler) som åpenbart skal bidra til finansieringen av den pågående krigen mot Russland. Formannen refererte også en ny kunngjøring fra Norges Bank om reservesedler som ble produsert hos dem på 1980-tallet. Banken påpeker at omsetning av disse er ulovlig. 

Formannen orienterte dernest om en hyggelig henvendelse fra et gammelt medlem, Arve Wiborg (livsvarig medlem fra 1957). Wiborg oversendte oss en del flotte fotos fra NNFs sommermøte 1960 som ble holdt på Reistad Gård i regi av Drammen-avdelingen. Under fremvisningen av bildene ble det nikket gjenkjennende til storheter som Per Lundgren, Th. Frogn og Gullik Kirkevoll. Foreningen har takket Wiborg for oversendelsen og meddelt at vi gjerne tar imot interessant fotomateriell som dette i elektronisk form, men at foreningen ikke lenger disponerer lagerrom for fysisk oppbevaring av fotos og negativer.

Kveldens foredragsholder var Rune Rysstad, som hadde som tema: Konge- og prinsehyllinger i Norge. Han tok for seg tre slike hyllinger: den unge kong Christian IV i 1591, den unge kronprins Christian (som aldri ble konge) i 1610, og den modne kong Fredrik III i 1648. Samtlige hyllingsseremonier foregikk på Akershus festning, eller helt presist: på Hovedtangen rett sydøst for festningsmuren. Det var mao. et «kortreist tema» for oss som befant oss i Olav Vs gate.  

En kongehylling (konungstekja) innebar at folket, ved de ulike stendene, skulle bekrefte troskap og avgi ed til den nye kongen (prinsen). Dette var noe annet enn kroningsseremonien. Christian IV ble f.eks. hyllet i Norge i 1591, men ble ikke kronet før i 1596, og da kun i København. Hyllingsprosessen ble innledet med at den kongelige administrasjonen i København sendte ut en mengde innkallinger til alle norske sogn og til de ulike stender i landet: adelen, kirken, byborgerne og allmuen (bondestanden). Overalt måtte det avholdes møter til valg av stedlige representanter til hyllingen, og det skulle utstedes fullmakter til disse. Rune viste et utvalg originaldokumenter fra disse prosessene (med tilhørende segl mv.), og vi fikk utdrag fra samtidens rapporter fra festlighetene i Oslo. At en liten by som Oslo (fra 1624: Christiania) som neppe hadde mer enn 5000 innbyggere, kunne ta imot kanskje to tusen tilreisende, og at de lengstfarende av disse tok hele veien fra Troms, er egnet til å imponere. Hyllingstradisjonen bortfalt da eneveldet ble innført i 1661.

Det ble selvsagt også anledning til å beundre det Rune kalte «kveldens numismatiske alibi», nemlig den flotte medaljen fra hyllingen av Frederik III i 1648 med det flotte kongeportrettet og – særlig – skilderiet av «Aggers Huus». Det siste ble studert opp mot den tilsvarende fremstillingen av Akershus på Christian IIIs speciedaler fra 1661. 

Kveldens ordinære auksjon besto denne gangen av hele 129 loter. Av disse ble 102 solgt med et samlet tilslag på kr. 26 338.

Referent: Sverre Dyrhaug

Møtet ble holdt i foreningens faste lokaler i Olav Vs gate, og det var også denne gang invitert til deltakelse på nett (Teams). Det var 22 til stede i salen og 17 deltakere på Teams. 

En stor og gledelig overraskelse var at det lå ferdig til utdeling et nytt nummer av medlemsbladet (NNT nr. 3/2022) som var ferdigstilt raskt og effektivt! Utsendelser til medlemmene som ikke var på møtet nå, starter straks.  

Formannen ønsket velkommen til høstens første møte, og startet med å orientere om aktuelle saker. Møteprogrammet for høsten ble gjennomgått, og det ble notert som spesielt gledelig at vi har en rekke interessante auksjoner foran oss, takket være de samlingene foreningen har fått overlatt salget av (Schøyen, Bøhn, Andersen). I tillegg til de ordinære medlemsmøtene på tirsdagene tar vi sikte på å arrangere et nytt åpent møte fredag 18. november i tilknytning til OMGs auksjon samme helg. Der vil det bli flere foredrag samt auksjon. Som en viktig norsk nyhet nevnte han er nyutgivelse: Norske Pengesedler 1695-2022, som nå selges over nettet. Som vanlig orienterte Guttorm også om nytt fra Sverige og Danmark, både på auksjonssiden og om medlemsblader og annen litteratur. 

Kveldens foredragsholder var Kjetil Kvist, som hadde som tema: Slabbing av mynter, kvalitet og markedet. Det skal være uvisst hvor mange av foreningens medlemmer som har rukket å skaffe seg personlig erfaring med «slabbede mynter», men for en del av oss var dette et ukjent terreng. At en mynt er «slabbet», betyr at den er kvalitetsvurdert av et profesjonelt og uavhengig graderingsfirma og deretter fysisk innkapslet i en spesiell type hardplastholder. Mynten ligger godt synlig, men holderen kan ikke åpnes eller manipuleres. Holderen blir merket på standardisert måte og påføres kun informasjon om hva slags mynt det er, samt hvilken kvalitet den er vurdert til (angitt med deskriptiv og numerisk grad). Et av Kjetils eksempler gjaldt et eksemplar av en norsk spesiedaler fra 1857. Den var sertifisert av det amerikanske firmaet NGC med påtegning: «1857 NORWAY 1 SD» samt «MS 64», der tallet 64 angir en presis kvalitet (innenfor en skala fra 0 til 70). Dette skulle ifølge selger være “finest known”, men de har selvsagt ikke tatt med de som ikke er slabbed eller ikke registrert hos det aktuelle selskapet.

Kjetil fortalte om et «slabbemarked» som utviklet seg i USA på 1980-tallet, men som nå er i ferd med å innhente også mynthandel i Europa og Asia. Enkelt sagt fordi det er penger i det, “like it or not”. Slabbing reduserer, i alle fall tilsynelatende, en del av den usikkerhet som ellers kan hefte ved mer tradisjonelle kvalitetsvurderinger, og bidrar derved til å forenkle handelen og sikre eierne høyere priser. Hvis man skal tro markedsføringen da. Slabbing skal særlig bidra til økte priser innenfor de aller beste kvaliteter, men hevdes også å ha klart salgsfremmende effekt ved mer ordinære handler på nettet, typisk på eBay. Dessuten er det auksjonshus og andre myntfirma som lar tredjepartfirma gradere og slabbe mynter, slik at de selv ikke har noe ansvar for gradering av myntene de selv selger. Kjetil visste med sikkerhet til at det allerede er en del norske samlere som sender myntene sine til USA for slabbing.

Kjetils hovedbudskap var at norske handlere og samlere må møte utfordringene som ligger i dette. Han nevnte ulike tiltak som vil kunne forbedre gjeldende norsk praksis for kvalitetsvurdering av mynter. Et mål kan være å videreutvikle dagens kvalitetsskala (som regnes fra 0 til 2), et annet å utarbeide klarere kriterier for hva som ligger i de enkelte karakterene, for eksempel ved å angi mest mulig konkret hva som kreves av en norsk tokrone for å fortjene kvaliteten «01». Derimot uttrykte Kjetil skepsis mot en ny trend man kan se når noen norske handlere nå ønsker å presentere «oversettelser» av de norske kvalitetsnivåene til de fingraderte tallvurderingene som anvendes i USA. Dette kan fort bidra til mer, og ikke mindre, forvirring.

For mange av oss virket slabbekulturen fra USA lite forlokkende. Det var derfor litt trøst i at Kjetil forventet at en del samlerområder – bl.a. antikke mynter – vil bli lite påvirket. Foredraget vakte stor interesse, og det kom mange spørsmål og kommentarer. Men det var ingen som imøtegikk Kjetils beskrivelse av utviklingen.

På oppfordring fra formannen ga Kjetil også en kort beretning fra en feriereise han nettopp hadde hatt til Kiev i det krigsherjede Ukraina. Han inviterte i den forbindelse til en liten auksjon på en nyutgivelse fra Ukraina: Den norske dronningen Ellisiv fra Kyiv som var gift med kong Harald Hardråde. Mynten er en 2 hryvni og er omtalt i bladet. To mynter ble solgt og innbrakte 3800 kroner, som så ble donert til Ukrainsk Forening Øst-Norge og deres aksjon på Spleis.no for innkjøp av en drone til Ukrainas væpnede styrker. 

Kveldens ordinære auksjon besto denne gangen av hele 125 objekter – trolig flere enn noen gang tidligere? Av disse ble 92 solgt med samlet tilslag på kr. 27 830.

Referent: Sverre Dyrhaug

Sommermøtet ble holdt i DNBs hovedkontor i Dronning Eufemias gate 30 i Oslo. NNFs medlemmer var invitert til en presentasjon av bankens myntsamling og til å avholde møte med foredrag der. Tilbudet var åpenbart populært, for det deltok 29 fysisk samt 8 på nett (Teams). Av dette var det 8 gjester, 6 fysisk og 2 på web.

I DNBs nye hovedkontor fra 2020 i Dronning Eufemias gate er det gitt plass nær kantine- og auditorieområdet til en fast utstilling av bankens flotte samling av norske mynter – fra Gimsøydaleren 1546 og frem til våre dager. Alt er fremvist ved bruk av smakfull og moderne design – eller som det heter i et av bankens presentasjonsark: 

«En unik myntsamling som dette fortjener det beste utstillingsvinduet som er mulig å få; Hvert monter har derfor individuell spesialtilpasset belysning; Myntene “svever” fritt i en kantbelyst plexiglasskjerne bak sikkerhetsglasset i monterene. Dette lyset er nøye “tunet” for å løfte frem myntens naturlig patina, samtidig som alle detaljer skal komme tydelig frem.» 

Nesten midt i denne svevende myntverden har man også utstilt et av skipene fra 1500-tallets Oslo som ble funnet under grunnarbeidene til det som nå er blitt «det nye Bjørvika». Vi ble tatt imot av Ottar Ertzeid, mangeårig finansdirektør i banken og vel kjent som myntsamler gjennom en årrekke. Sammen med vår egen formann Guttorm Egge, redegjorde de for bakgrunnen for at DNB eier en myntsamling som dette, og for den prosess som ledet til at banken valgte å presentere myntene som  en utstilling i åpne omgivelser og ikke, som tidligere, bortgjemt i dype hvelv. Guttorm ga en grundig presentasjon av noen utvalgte toppobjekter i samlingen, bl.a. Gimsøydaleren og de tre dukatene. Anne Wiland fra Kunstcentralen AS fortalte om valg av utstillingsdesign, lys, samarbeidspartnere og DNBs motivasjon for å lage utstillingen. Hun fremhevet også god hjelp fra Ottar og Svein Gullbekk.

Etter at alle hadde fått en halv time til å bevege seg rundt og studere samlingen med noe kaldt eller varmt å drikke, ble vi samlet i auditoriet. Der redegjorde formannen om aktuelle saker i foreningen og smånytt fra de andre skandinaviske landene. Arne Riise ga en kort oppdatering om en nylig avsagt dom som fastslår at det er fri adgang til eksport av antikke mynter fra Norge. Eller sagt på annen måte, at de begrensninger som følger av norsk kulturminnelovgivning, ikke kan brukes av norske myndigheter for å hindre salg eller eksport av ikke-norske mynter. Leif Nygaard viste til de drøftelser NNF har hatt om disse spørsmål og den utredning han har laget som konkluderer med det samme.

Temaet for kveldens hovedforedrag var sjeldenhetsundersøkelser av norske mynter fra 1800-tallet. Foredragsholder var Ole Kristian Fauchald, også kjent som «OleKr” på Samlerforum. Han belyste følgende temaer:

• Relativ sjeldenhet 
• Antall gjenværende eksemplarer
• Hvor mange mynter ble egentlig preget?
• Hva er bestemmende for hvilke mynter som overlever?
• Utfordringene i myntproduksjonen
• Gradering av mynter over tid

Det ble presentert sjeldenhetsoversikter for 49 mynter basert på nesten 3500 registrerte omsetninger. Underveis i arbeidet har også søk i utenlandske databaser over auksjonskataloger samt besøk i diverse arkiver blitt benyttet. Blant annet er det funnet dokumentasjon på den tidligere ukjente specien fra 1825. Etter foredraget ble Fauchald overrakt Bjørnstadmedaljen i bronse for sin innsats på et hittil litt underanalysert område.

Kveldens auksjon besto av 75 objekter, hvorav 50 ble solgt med samlet tilslag på kr. 9685.

Referent: Sverre Dyrhaug og Guttorm Egge

Møtet ble holdt i våre faste lokaler i Olav Vs gate, og det var også denne gang invitert til deltakelse på nett (Teams). Det var 19 til stede i salen og 14 deltakere på Teams. 

Formannen ønsket velkommen, og startet med å orientere om aktuelle saker. Møteprogrammet fremover for sommer og høst ble gjennomgått, bl.a. om opplegget for sommermøtet i DNB torsdag 16. juni og våre planer om et åpent møte fredag 18. november i forbindelse med OMGs høstauksjon den helgen. Det ble også registrert med tilfredshet at NNT nr. 2 – 2022 nå foreligger klar for utsendelse. Bladet ble utdelt til de tilstedeværende. Formannen refererte også fra det nordiske unionsmøtet (Nordisk Numismatisk Union) som ble holdt i Reykjavik 13. – 15. mai i år, der Guttorm og Arild representerte NNF, og der også Håkon Roland fra Universitetet i Oslo deltok fra Norge. 

Kjetil Kvist redegjorde på vegne av Medaljekomiteen om at det er besluttet å tildele Magne Josefsen Schivemedaljen i sølv for hans store innsats med Beste Norske Middelaldermynter. BNM-serien har hittil utkommet med del III, IV og V, som dekker hhv. periodene 1150-1263, 1263-1319 og 1319-1483. Josefsen har også varslet at bind II (for perioden 1103-1150) kan ventes i løpet av inneværende år. Medaljekomiteen mener at allerede Josefsens resultater til nå kvalifiserer godt for den høythengende sølvmedaljen. Både den spesielle fremstillingsformen, grundigheten og de perfekte illustrasjonene gjør BNM til et unikt referansverk for norsk middelaldernumismatikk. Vi håper alle å få se serien komplett så snart som mulig. Og gjerne også at den vil bli produsert i større opplag slik at flere får mulighet til å skaffe seg hele serien.

Formannen kunne ellers bekjentgjøre en særdeles god nyhet om at Martin Schøyen har besluttet å gi NNF i gave de fleste av de myntene som ikke ble solgt på OMG-auksjonen 6. mai 2022 (auksjon nr. 28). Schøyen-samlingen ble som man vil huske presentert av Gunnar Thesen på forrige NNF-møte 28. april. De myntene Schøyen nå gir foreningen, hadde en utbudspris på rundt kr. 300.000. Styret i NNF vil i neste møte drøfte et hensiktsmessig opplegg for gjennomføringen av vårt auksjonssalg, og hvordan foreningen skal frembringe en stor takk til Martin Schøyen.

Kveldens foredragsholder var Finn Erhard Johannessen. Hans tema var den skånske krig (1675-1679) og spesielt medaljen til minne om det store sjøslaget i Køge bukt i 1677. Dette var hendelser i den nordiske historien som Finn kjenner uhyre godt både som historieprofessor og lidenskapelig medaljesamler. Oppdraget denne gang hadde han påtatt seg på kort varsel i forståelse med Guttorm, og Guttorm hadde bidratt med en rekke flotte bilder av de aktuelle medaljene samt en mengde gode kart og faktaark om krigsforløpet og de mest involverte stormennene: kong Christian 5. (1670-1699), admiral Niels Juel og Peder Griffenfeld, stattholder i Norge. 

Finn presenterte flere av de storslåtte medaljene som ble preget på dansk side for å markere de ulike seirene over svenske styrker i krigens løp. Det gjaldt erobringene av Gotland, Helsingborg, Karlskrona og Marstrand. En del nederlag på dansk side var det selvsagt også, men disse motiverte aldri til medaljeutgivelser. 

I sentrum for foredraget sto den storslåtte medaljen som kong Christian besluttet å utgi i spontan glede over den danske flåtens suksess i sjøslaget ved Køge bukt (sørvest for København).  Den opprinnelige sølvmedaljen hadde enorme dimensjoner. Med hele 600 gram sølv og 12,8 cm. i diameter er den blant de største som er preget noensinne, selv i et internasjonalt perspektiv. Den er også særdeles vakker og detaljrik, idet den viser kongeskipet i seierspositur med den det svenske skipet som overgir seg. 

Køgebuktmedaljen ble åpenbart svært populær, og det medførte at den ble preget og støpt (kopiert) i lang tid i en rekke ulike varianter, blant annet i gull, sølv, bronse, tinn, bly og messing. Fra 1750 – altså etter ca. 70 år med pregninger – kan man observere at stempelet har tiltakende sprekkdannelse, et forhold som gir holdepunkter for å tidfeste de ulike utgivelsene. Det samme gjelder den synkende skarphet i detaljene som fulgte av stempelslitasje. Senere er det også utgitt en rekke kopier i ulike metaller, som gjennomgående er mindre dimensjonert enn den opprinnelige medaljen. Finn hadde bragt med en del eksemplarer av medaljene som tilhørerne fikk beundre. Da den gedigne forgylte blyoriginalen gikk forsiktig fra hånd til hånd ble det kommentert at den minnet mest om en diskos. 

Kveldens auksjon besto av 100 objekter, hvorav 70 ble solgt med samlet tilslag på kr. 21 605.

Referent: Sverre Dyrhaug