Møtereferater

Referat fra NNFs sommermøte 22. juni 2021

Sommermøtet ble holdt 22. juni 2021 kl. 17.00 – 21.00 på Teknisk Museum i Oslo. Invitasjon hadde vært utsendt på mail og dessuten utlagt på foreningens nettside og facebookside. Det var 24 deltakere.

Første post på programmet var en omvisning på museet, der vi ble ledet av museumspedagog Andreas Hammer. Han ga en engasjert innføring i det man kan kalle «energiens historiske utvikling», der vi beveget oss fra gamle vannhjul og de første dampmaskiner til moderne turbiner og vår moderne dataalder. Vi besøkte også gamle dagers kjøkkener og så de første elektriske komfyrer dukke opp – på vei mot våre dagers moderne hjem. Det ga gjenkjennelser for alle og enhver. Hammer presenterte videre høydepunkter fra andre utstillinger, bl.a. om tradisjonelle smedarbeider og den tidligste utvikling av maskinell verktøyproduksjon – samt utdrag av medisinens til tider ganske brutale historie. Stor stemning! Vi fikk også med oss litt om historiske fremkomstmidler, både i form av biler, fly og sykler. Blant annet fikk vi se museets originale SAS fly både fra utsiden og innsiden. Caravellen “Finn Viking” (1959-modell) ble donert Teknisk museum av SAS i 1974.

Etter dette var det samling i museets restaurant, som vi fikk ha alene. Formannen innledet med å orientere om aktuelle saker for NFF, der han bl.a. fremla en rekke bøker og hefter (og noen medaljer) som var til salg. Det ble også utdelt en del nye nordiske tidsskrifter (bl.a. NNUM) til interesserte. Kveldens auksjon omfattet 56 lots med mynter og medaljer.
Auksjonsliste med bilder hadde vært utlagt på foreningens nettside og facebookside, og det var mottatt flere forhåndsbud. I tillegg kom 4 etteranmeldte lots med litteratur. Auksjonen innbrakte kr. 13.770. En del av de norske myntene i høyere prisklasse oppnådde ikke bud.

Som kveldens foredragsholder var invitert professor Svein H. Gullbekk, som startet med å orientere om aktuelle saker fra Myntkabinettet – bl.a. om en nyansettelse og om store oppussingsarbeider – og om numismatikkens utfordringer når det legges nye planer for Oslomuseenes utvikling (bl.a. nytt Vikingskipsmuseum). Deretter ga han en engasjert introduksjon til gullmyntenes historie, der han særlig konsentrerte seg om de velkjente, majestetiske gullmyntene fra bysantisk 1000-tall og deres påvirkning av 1200- og 1300-tallets italienske parademynter, florinen og dukaten, som dominerte den internasjonale
handelen i senmiddelalderen. Deretter presenterte han keiser Sigismunds berømte utgivelser på siste del av 1400-tallet, før han nåde frem til et høydepunkt: Den engelske sovereign av 1817, som Gullbekk omtalte som den eneste virkelig globale valutaen før dollaren. Også gulldollaren fra 1849 ble vist. Har det vært laget noe mer perfekt noensinne?

Gullbekks foredrag var et konsentrat av hans bok «Pengene som forandret verden», som nå er under ny utgivelse. Han hadde med en del eksemplarer for salg til møtedeltakerne.

Dessuten kjøpte NNF noen eksemplarer, som vil bli videresolgt til interesserte medlemmer i løpet av høstens møter.

Referent: Sverre Dyrhaug

Posted in Aktuelt fra NNF, Forside, Møtereferat | Leave a comment

Referat fra NNFs årsmøte 25. mai 2021

Styret innkalte til årsmøtet ved epost 25. april 2021. Grunnet pandemisituasjonen ble det varslet om to alternativer for møteform:

«Styret innkaller til generalforsamling (årsmøte) i Norsk Numismatisk Forening tirsdag 25. mai 2021 kl. 19.00.  

Hvor og hvordan møtet skal holdes avhenger av pandemiutviklingen:
– Hvis myndighetenes koronatiltak opprettholdes på samme høye nivå som hittil i år, vil møtet måtte holdes på nettbasis, dvs. på Teams. Det vises til vedlagt instruksjon om deltakelse på Teams.
– Hvis derimot koronasituasjonen skulle forbedres vesentlig forut for møtedagen, vil møtet bli holdt på vanlig måte i auditoriet i 1. etasje hos SpareBank 1 Markets, Olav Vs gate 5 (Wilhelmsenbygget) 0161 Oslo.      

Vi oppfordrer alle til å følge med på foreningens nettside og/eller facebookside der det vil bli gitt oppdatert informasjon om ovenstående.»  

Ved oppfølgende epost 20. mai ble det meddelt at møtet måtte holdes på nettbasis (Teams). Alle meddelelser ble også utlagt på foreningens nettside og facebookside. I tillegg til det formelle årsmøtet skulle det holdes vanlig medlemsmøte med foredrag samt auksjon. 

Årsmøtet
Årsmøtet ble gjennomført med 28 deltagere inkluert tre gjester (jfr. sak 10 om Schivemedaljen). Dagsorden for årsmøtet var publisert sammen med styrets årsberetning for 2020, mens regnskapet og tilhørende dokumentasjon var utlagt på foreningens nettside.

Formannen, Guttorm Egge, ønsket velkommen. Følgende ble behandlet:

  1. Som ordstyrer ble valgt Guttorm Egge.
  2. Som referent ble valgt Sverre Dyrhaug.
  3. Årsberetningen for 2020 ble godkjent.
  4. Regnskapet for 2020 ble godkjent.
  5. Valg av styremedlemmer:
    Det ble foretatt følgende valg til styret i samsvar med valgkomiteens innstilling:
    – Ny nestformann: Sverre Dyrhaug (for 2 år)
    – Gjenvalgt som styremedlemmer: Jo Buvik og Kjetil Kvist (for 2 år)
    – Nytt styremedlem: Rune Rysstad (for 2 år)

    I tillegg til de fire nevnte vil styret bestå av følgende som ikke sto på valg:
    Guttorm Egge (formann) samt Arild Moen Pedersen og Lars Erik Høitomt.
  6. Rune Rysstad ble gjenvalgt som revisor for ett år.
  7. Valg til valgkomiteen:
    Carl Henrik Størmer ble gjenvalgt som leder og Bernt Bertelsen og Christian Pedersen gjenvalgt som medlemmer, alle for to år.
  8. Medlemskontingenten for 2020 ble fastsatt til kr. 600, i samsvar med styrets forslag.
  9. Æresmedlemskap
    I samsvar med styrets forslag ble Carl Henrik Størmer og Gunnar Thesen utnevnt som æresmedlemmer av foreningen.
  10. Schivemedaljen er innstiftet av NNF som en belønningsmedalje for amatørnumismatikere. Foreningens medaljekomite (Schivekomiteen) har i år besluttet å tildele Schivemedaljen til åtte personer:

Schivemedaljen i sølv:

  • Frank Pedersen: For hans praktverk om Christian VIIs mynter
  • Sven Aagaard: For hans banebrytende arbeide med stempelstudier av danske og norske mynter
  • Michael Märcher: For hans publisering av embedsbrev til myntmesteren på Kongsberg i NNFs småskrifter samt en rekke andre bidrag
  • Karsten Kold: For hans praktverk “Anton Meybusch – Kongelig Hofmedaillør”
  • Roberto Delzanno: For hans monumentale “Sveriges Myntbok 995-2022” samt “Sveriges Guldmynt 1512-2020”
  • Stein Evensen: For praktverket «Ancient Rome by coins» samt diverse artikler

Schivemedaljen i bronse:

  • Karl Sæthre: For hans kataloger over norske pengesedler
  • Hans-Gunnar Eldorsen: For hans hefte over privatsedler, nødsedler, rabattmerker og kredittmerker samt bidrag til den store seddelkatalogen

Foredrag
Guttorm Egge holdt foredrag om Christiansø og de store medaljene som ble preget i forbindelse med anleggelsen av festningen der på 1680-tallet under Christian Vs regjeringstid. Christiansø er en liten øy (egentlig en øygruppe) nær Bornholm, som utgjør Danmarks østligste punkt. Festningen der var Christian Vs store stolthet, men stedet skulle oppleve sine mest dramatiske øyeblikk under kamphandlinger mot engelske marinefartøyer i krigsårene tidlig på 1800-tallet. De vakre og detaljfylte medaljene som ble utformet av Christopher Schneider, er kjent som Galster 137 og 138 (samt den lille 244). Egges redegjørelse ble supplert av Finn Erhard Johannessen.

Auksjon
Det ble holdt auksjon over 60 objekter som egentlig hadde vært tiltenkt fjorårets julemøte som måtte avlyses. Auksjonslisten var publisert på foreningens nettside.
Auksjonsresultatet var kr. 26.565 (kr. 30.550 inkl. provisjon).

Referent: Sverre Dyrhaug


Posted in Aktuelt fra NNF, Forside, Møtereferat | Leave a comment

Norsk Numismatisk Forening Styrets årsberetning for 2020

Året 2020 ble for NNF (som for alle andre foreninger) et meget spesielt år grunnet korona-pandemien som brøt ut i mars og varte året ut – og langt inn i 2021. Myndighetstiltakene varierte i styrke, men gjorde det i størstedelen av året vanskelig å gjennomføre normale og planlagte aktiviteter.

Kort oppsummert:

  • Før pandemien ble det holdt ordinære medlemsmøter i januar og februar 2020 med foredrag og auksjoner.

  • Etter pandemiutbruddet måtte møtene i mars og april avlyses. Det var ikke mulig å holde generalforsamling/årsmøte før 26. mai 2020. Dette ble gjennomført med nødvendige koronatiltak: vakter, håndvask og markerte sitteplasser. Carl Henrik Størmer ble takket av som formann, og som ny formann ble valgt Guttorm Egge. Det ble gjennomført en større utdeling av medaljer for 50 og 25 års medlemskap. (Se ellers referat i NNT 2/2020)

  • 16. juni ble det avholdt sommermøte på Bogstad gård med omvisning, foredrag og bevertning. Der var det 37 deltakere.

  • 4. september 2020 ble det gjennomført et arrangement av ny karakter, som et forsøksprosjekt: I NNFs regi ble det holdt et «åpent møte» i forbindelse med Oslo Myntgalleris auksjonshelg på Grand Hotel i Oslo. Det åpne møtet foregikk i eget lokale på Grand på fredagskvelden kl. 17 til 22 med 38 deltakere. Etter sosialisering og myntprat en time, gikk man over til flere fortløpende foredrag – et stort og flere små – innenfor varierte numismatiske temaer (se nedenfor). Det ble også avholdt en åpen klubbauksjon med 75 objekter.

  • Deretter ble det arrangert ordinære medlemsmøter 29. september og 27. oktober med foredrag og auksjoner. Auksjonene ble gjennomført i «koronaform», dvs. uten fysisk forhåndsvisning av salgsobjektene.

  • Medlemsmøtet i november måtte derimot avlyses, og det ble heller ikke holdt noe julemøte.

  • NNT kom i løpet av året ut med to nummer: 1/2020 og 2/2020.

  • Det ble avholdt fire styremøter i løpet 2020. Hovedtemaet var naturlig nok koronasituasjonen og konsekvensene for møteaktivitetene.

Pr. 31.12.20 hadde Norsk Numismatisk Forening 220 medlemmer (uendret fra i fjor). Disse fordeler seg på 177 ordinære, 19 livsvarige, 6 mynthandlere, 6 foreninger, 5 korresponderende, 5 museum/bibliotek (herav 2 med pliktavlevering). Antallet  betalende medlemmer var 190 (også uendret). Foreningen har tre æresmedlemmer: Tore Trosdahl, Kjell Andersen og Christian Simensen.


Etter valgene på årsmøtet 26. mai 2020 har NNFs styre følgende sammensetning:

  • Formann: Guttorm Egge
  • Nestformann: Gunnar Thesen
  • Jo Buvik
  • Sverre Dyrhaug
  • Arild Moen Pedersen
  • Kjetil Kvist


Foreningen har hatt følgende foredragsholdere på møtene i 2020:

  • Medlemsmøte 28. januar: Bo Gunnarsson, Sverige fortalte om «den stygge andungen». Om et mer enn tusen år gammelt numismatisk objekt og et omfattende detektivarbeid for å kartlegge dets historie.

  • Medlemsmøte 25. februar: Olav Klingenberg: Hellenistisk portrettmynt. Realisme og idealisme.

  • Sommermøtet 16. juni: Bård Frydenlund fortalte om Bogstad Gård, Ankerfamilien og ankerpollettene. Bidrag fra Finn Erhard Johannessen og Guttorm Egge vedrørende pollettene.

  • På det åpne møtet 4. september:
    Hovedforedrag: Guttorm Egge: Christian VII og hans utmyntning

    Dessuten følgende korte foredrag og innlegg:
    – Bernt Bertelsen: Frederik VI og stempelvarianter
    – Sverre Dyrhaug: Hvorfor samle middelaldermynter
    – Stig Westerhus v/G. Egge: Trøndelag Numismatiske Forening 50 år i 2021
    – Geir Sæther: Ny bok om polletter og akkordmerker
    – Ragnar Kyllo: Slabbing av mynter – svindel eller villedning?

  • Medlemsmøte 29. september: Lars-Erik Høitomt og Kjetil Kvist: Romerske mynter og deres patina (årets Nordbø-foredrag).

  • Medlemsmøte 27. oktober: Svein Harald Gullbekk: Hva vi vet og ikke vet om norsk numismatikk og mynthistorie.

I løpet av 2020 har det ikke blitt utdelt noen æresmedaljer.

Noen generelle betraktninger pr. våren 2021
Styret mener at foreningens forsøk med et åpent møte i tilknytning til OMGs høstauksjon (se foran), var meget vellykket. OMG-auksjonene tiltrekker seg mange dyktige samlere utenfor Oslo, og dette gir foreningen glimrende muligheter for å treffe relevante folk og skape økt interesse for NNF og vårt samlermiljø. Styret er derfor innstilt på å følge opp med tilsvarende arrangementer når pandemien er over. Den første muligheten ser ut til å bli fredag 26. november 2021.

I løpet av våren 2021 har vi forsøkt oss med nettbaserte medlemsmøter (og styremøter) med bruk av systemet Teams. I en akutt pandemi-situasjon der fysiske møter er utelukket, kan slike nettbasert møter representere en brukbar erstatning, og erfaringene så langt er overveiende positive. Men styret ser også disse forsøkene kan ha verdi ut over pandemitiden: Kanskje vil det snart bli aktuelt å holde fysiske medlemsmøter der det også tilbys deltakelse over nettet. Det kan bli et viktig tilbud for mange, både når det gjelder foredragene og klubbauksjonene.

Styret er ellers klar over at pandemisituasjonen skaper økt informasjonsbehov hos mange medlemmer. Skal vi klare å imøtekomme dette behovet, krever det bruk av flere kanaler: både foreningens facebookside (løpende info om «hva skjer») og foreningens nettside (systematisk info, arkiv) – i tillegg til medlemsbladet NNT. Men vi må også erkjenne at dette er ressurskrevende for en liten forening.


Oslo, 25.05.2021

Guttorm Egge

Formann

Gunnar Thesen                                   Jo Buvik                     Sverre Dyrhaug Arild Moen Pedersen                         Kjetil Kvist                 Lars Erik Høitomt

Posted in Aktuelt fra NNF, Forside, Møtereferat | Leave a comment

Referat fra NNFs årsmøte 26. mai 2020

Styret innkalte opprinnelig til årsmøte 31. mars 2010, og det ble varslet om dette i NNF-Nytt nr. 1/2020 og på foreningens nettside og facebookside. Etter at dette møtet måtte avlyses pga. koronakrisen, besluttet styret å avholde årsmøtet 26. mai, og det ble varslet om dette på NNFs nettside og facebookside.


Årsmøtet
Årsmøtet ble gjennomført med planlagte koronatiltak (vakter, håndvask og markerte sitteplasser). Det var 21 medlemmer til stede, i tillegg til 2 ledsagere. Dagsorden for årsmøtet var publisert på ordinær måte, sammen med styrets årsberetning for 2019.
Regnskapet og tilhørende dokumentasjon var utlagt før møtet.

Formannen, Carl Henrik Størmer, ønsket velkommen. Følgende ble behandlet:

  1. Som ordstyrer ble valgt Leif Asbjørn Nygaard.
  2. Som referent ble valgt Sverre Dyrhaug.
  3. Årsberetningen for 2019 ble godkjent.
  4. Regnskapet for 2019 ble godkjent.
  5. Valg av styremedlemmer:
    Formannen for valgkomiteen, Guttorm Egge, presenterte komiteens forslag. I
    samsvar med disse forslag ble følgende vedtatt:
  • Ny formann: Guttorm Egge (for 2 år)
  • Gjenvalgt som styremedlem: Arild Moen Pedersen (for 2 år)
  • Nytt styremedlem: Lars Erik Høitomt (for 2 år)
    Etter dette vil styret igjen ha syv medlemmer, som er det ordinære etter vedtektene.
    I tillegg til de tre nevnte: Gunnar Thesen, Jo Buvik, Sverre Dyrhaug og Kjetil Kvist.
  1. Rune Rysstad ble gjenvalgt som revisor for ett år.
  2. Valg til medaljekomiteen:
    Det ble vedtatt å gjenvelge Kjetil Kvist (leder) samt Finn Erhard Johannessen og
    Christian J. Simensen, alle for 3 år.
  3. Valg til valgkomiteen:
    Carl Henrik Størmer ble valgt som ny leder, Bernt Bertelsen og Christian Pedersen
    gjenvalgt som medlemmer, alle for to år.
  4. Medlemskontingenten for 2020 ble fastsatt til kr. 600, i samsvar med styrets forslag.
  5. Under posten Eventuelt fremkom ingen forslag.

Avtroppende og påtroppende formann

Nestformannen, Gunnar Thesen, takket av Carl Henrik Størmer for hans fremragende innsats som formann for foreningen siden 2014. Carl Henriks betydning for foreningen – og for norsk numismatikk mer generelt – har vært enorm. Han ble medlem av NNF som ung gutt, og landskjent som vinner av NRKs Kvitt eller dobbelt i temaet romerske mynter. Etter et
opphold fra NNF ble han atter medlem i 1990 og medlem av styret fra 1997. Carl Henrik ble i denne runde takket av med blomster, vin og en varm hyllest fra salen.

Guttorm Egge takket som nyvalgt formann for tilliten, og orienterte i den sammenheng om to initiativer han ønsker å ta. Det første gjaldt et mulig sommermøte 2020 på Bogstad Gård (til erstatning for et planlagt møte 9. juni i Nydalen som styret fant å måtte avblåse ut fra koronabetraktninger). Det andre gjaldt NNFs medlemsmøte i august. Guttorm ville forelegge
styret en ide om å flytte det første medlemsmøtet etter sommeren slik at det avholdes umiddelbart forut for Oslo Myntgalleris auksjon, som alltid bringer sammen mange samlere fra hele landet. Tanken var å invitere bredt til et NNF-møte med tilpasset program. Hvis et forsøk i denne retning skulle bli vellykket, vil det eventuelt kunne danne mønster for senere
møteplanlegging.

Medaljer
Det ble gjennomført en utdeling av medaljer for henholdsvis 50 års og 25 års medlemskap i foreningen. Nestformannen redegjorde innledningsvis for de undersøkelser som har vært gjort for å frembringe nødvendige data om innmeldingsdatoer, jfr. at deler av registeret fra deler av 1990-tallet er ufullstendig.

50 års medlemskap:

  • Kjell Andersen
  • Turid Dohn
  • Odd G. Endal
  • Erik A. Kildal
  • Leif A. Nygaard
  • Gunnar Thesen
  • Per Henning Østberg

25 års medlemskap:

  • Irvin E. Høyland
  • Arild Moen Pedersen
  • Ole Ruud
  • Per Olav Engeset
  • Christian J. Simensen
  • Carl Henrik Størmer
  • Steinar Aabakken
  • Guttorm Egge
  • Jan Olav Aamlid
  • Johan Sættem
  • Houshang Khazei
  • Arne Hesselberg
  • Per E. Rui
  • John Monn
  • Terje Sæterdal
  • John Chr. Christiansen
  • Martin Schøyen
  • Erik R. Gjertsen
  • Nils Petter Helgerød
  • Johan Rommerud
  • Christen Sveaas
  • Kjetil Kvist

For de av de ovennevnte som var til stede, skjedde medaljeoverrekkelsen her og nå. Noen ytterligere vil få medaljen overrakt personlig i nærmeste tid, mens de øvrige vil få medaljene tilsendt pr. post.

Hvis det er flere enn de nevnte som mener seg berettiget til medalje for 50 eller 25 års medlemskap, ble de igjen bedt om å ta kontakt med styret om dette.

Auksjon
Det ble avholdt en vanlig auksjon, med den koronatilpasning at myntene ikke var fremlagt til visning. Fotos ble vist på skjerm, i tillegg til at de var utlagt på nett på forhånd. Auksjonen innbrakte kr. 10.960,-

Auksjonarius opplyste at innleveringen av mynter til NNF har vært så bra den senere tiden at man til høstens auksjoner vil øke antallet objekter fra 50 til 75.

Referent: Sverre Dyrhaug

Posted in Aktuelt fra NNF, Forside, Møtereferat | Leave a comment

Gripende om magien rundt myntsamling

Bo Gunnarsson holdt et glimrende foredrag om myntsamling i Oslo
Bo Gunnarsson fengslet alle som kom til Norsk Numismatisk Forenings foredragsserie. Han viste seg også som en dyktig naturfotograf i tillegg til numismatiker og foredragsholder.

Bo Gunnarsson holdt et gripende foredrag om en av hovedgrunnene til at vi alle samler – undringen. Han trollbandt publikum i Norsk Numismatisk Forenings lokaler.

Selv om han omtaler seg som en amatørnumismatiker, er dette bare en formalitet. Gunnarsson har tatt opp det imponerende arbeidet til numismatiker Brita Malmer. Malmer var Sveriges første professor i numismatikk, og hennes verk om vikingmynter er banebrytende. Så det var ingenting å si på kunnskapen.

Det som imponerte mest ,var likevel engasjementet. Og et glimrende eksempel på at myntsamling ikke handler om å kjøpe de dyreste myntene.

Mynten det var snakk om gikk fra å være en uvesentlig brosje til å være i toppen i Gunnarssons myntsamling
Mynt-brosjen det var snakk om. Klikk for større bilde.

Den stygge andungen

Utgangspunktet for foredraget kunne knapt ha vært vanskeligere. Temaet var et smykke av en relativt ordinær mynt. Gunnarsson hadde kjøpt det på en engelsk nettauksjon, og blitt skuffet da han fikk den. Kun tilfeldigheter gjorde at han i det hele tatt fikk den sjekket – som en gjentjeneste. Og det er her historien begynner.

Lang historie kort, det viste seg at smykket ikke var i bronse, som han trodde, men i sølv. Mynten det var snakk om var en miliareison av Basil I av Østromerriket. På den ene siden har den et kors, på den andre tekst. Gunnarsson pusset mynten med alle forholdsregler, og plutselig ble den ganske så pen.

Men så, ved en tilfeldighet, oppdaget han at det fantes andre slike brosjer. Faktisk var det en ved British Museum. Begge var høyst uvanlige, både med tanke på måten de var utformet på og materialet. Begge minnet om den legendariske Canterbury-brosjen. De var laget i sølv, også uvanlig. Det som var spesielt med Gunnarssons, var at det var et kors, og ikke et portrett. Og dessuten var den fra Østromerriket. Slike mynter var svært sjeldne i England. Vi vet også at den britiske ble funnet ikke i England, men i Roma. Husk det, det blir viktig snart.

Brosjen til Bo var nå ikke lenger en stygg andunge, men en vakker svane. Men historien ender ikke der.

Fortellingene skaper god myntsamling

Athelstan med kappe
Her viser man bilde av kong Athelstan (Adalstein på norsk) og St. Cuthbert. Brosjen som holder kappen hans sammen kan ha vært nettopp Bo Gunnarssons brosje!

Vi beveger oss nå inn på hypoteser og gjetninger. Likevel presenterte Gunnarsson gode argumenter for at mynten kom i engelsk eie rundt 927 – 928. Og det altså på høyst dramatisk vis.

Erkebiskopen av Canterbury, Wulfhelm, dro ned til Roma for å få sitt pallium. Pallium betyr rett og slett bare «kappe», men er et religiøst svært viktig plagg. Erkebiskopen kunne bare få det etter aksept fra paven i Roma. Dermed bar det til Roma for Wulfhelm, og det med penger, både til eget bruk og til paven.

Pave, ja. Dette var ikke et bra tidspunkt å være pave på. Dette er en periode som heter saeculum obscurum, eller «mørketida». Litt avhengig av når Wulfhelm kom til Roma og hvor lenge han var der, kan Johannes X, Leo VI eller Stefan VII ha vært pave. I bakgrunnen var det en mor og en datter som manipulerte situasjonen og fikk folk drept eller erstattet. Uansett hvem som var pave, fikk Wulfhelm sin pallium.

Han fikk sannsynligvis også litt mer. For kapper på denne tiden var stort sett festet med en brosje. Og her kan vi anta at han kanskje fikk med seg to brosjer. Den ene med bilde av en konge til kongen, den andre med bilde av et kors til erkebiskopen. Eller kanskje var begge brosjene gitt til kongen?

Ingen vet med sikkerhet hva historien til brosjen var. Dette er noe av sjarmen med myntsamling – det er mye spennende å oppdage. Men argumentene til Bo er gode og historien er inspirerende. Tenk hvilke skatter som finnes der man minst skulle ane det?

Dette referatet, fra foredraget på vårt januar-møte er skrevet av Samlerhuset på Samlerhusetbloggen. Les originalinnlegget her:
https://samlerhuset.blog/gripende-om-magien-rundt-myntsamling/
Referatet er gjengitt i sin helhet på våre sider med tillatelse fra Samlerhuset.


Dette referatet, fra foredraget på vårt januar-møte er skrevet av Samlerhuset på Samlerhusetbloggen. Les originalinnlegget her:
https://samlerhuset.blog/gripende-om-magien-rundt-myntsamling/
Referatet er gjengitt i sin helhet på våre sider med tillatelse fra Samlerhuset.

Posted in Forside, Møtereferat | Leave a comment

Referat fra medlemsmøte 28. mai 2019 (nr. 943)

Formannen ønsket de 25 tilstedeværende velkommen til det siste ordinære medlemsmøtet før sommeren. NNF vil også avholde et sommermøte 11. juni på Hvervenbukta. Det ble gitt oppdatert informasjon om dette arrangementet og mulighetene for fortsatt påmelding. Med sikte på dagens møte beklaget formannen at man for første gang på lenge måtte avlyse auksjonen fordi auksjonslisten ikke var klar i tide. Dette skyldtes en svikt i rutinene som styret nå vil ta initiativ for å forbedre. Kveldens auksjon ble utsatt til første medlemsmøte etter ferien, tirsdag 27. august.

Kveldens foredragsholder var Kjetil Kvist. Han hadde som tittel: «Keiser Commodus, en Trump for sin tid?» Commodus, som regjerte Romerriket 180-192 e. Kr., er av historikerne blitt oppfattet dels som sinnssyk, dels som en dyktig populist. Hva er riktig? Kjetil inviterte oss med på en vandring gjennom Commodus’ kaotiske tid – fra han som en umoden og uberegnelig nittenåring overtok som keiser etter faren, den høyt respekterte Marcus Aurelius, og til Commodus ble myrdet under uklare omstendigheter ved en nyttårsfeiring tolv år senere.

Vi fikk en forrykende start, der Kjetil viste innledningen til storfilmen Gladiator: Den berømte slagscenen der Marcus Aurelius opptrer som feltherre og de romerske styrkene viser sin uovervinnelige krigsteknikk, blant annet med tung bruk av flammekastere. Ifølge Kjetil den beste fremstilling av romersk krigskunst som noensinne er laget! Men hvordan kunne det ha seg at den forstandige Marcus Aurelius valgte en tikkende bombe som sønnen Commodus som etterfølger? Burde ikke faderen sett forvarsler om at den unge var personlig uskikket, og at hans styre kunne bli slutten for nesten to hundre år med gode keisere (Pax Romana) og starten på et hundreår med kaos og nedgang?

I løpet av sine tolv år ved makten klarte Commodus å legge seg ut med de aller fleste maktpersonene i Roma, ikke minst senatorene. Det var særlig de som måtte betale regningen for keiserens uhemmede pengebruk for å sikre byens befolkning kornforsyninger og gladiatorkamper – eller sirkus og brød som det har vært sagt. Commodus’ uforsonlige strid med den mektige storesøsteren Lucilla (som endte med at hun ble myrdet) er sagnomsust. Commodus fikk aldri selv oppleve heder som feltherre, og kompenserte kanskje dette med en umettelig appetitt for gladiatorkamper og gladiatorrollen overhodet. Ved å dyrke denne sikret han seg i det minste sympati blant soldatene. Mens andre derimot så med stigende avsky på keiserens opptreden. Ikke minst sjokkerte han ved å ta aktiv del i slakteriene, både av dyr og mennesker.

Hans stadig mer bisarre opptreden kom også til uttrykk gjennom mynter og medaljonger, der han gjorde stadig mer bruk av Hercules (tilsvarende den greske guden Herakles), helteguden som var kjent for sitt mot og sin kløkt og usedvanlige styrke. Etter hvert viste myntene en nesten total identifikasjon mellom keiseren og guden, som når Commodus ble avbildet med løveskinn og klubbe. Også i andre sammenhenger forbløffet han omgivelsene,
for eksempel når han presenterte sine planer om et nytt Roma, et «Commodia» der befolkningen skulle benevnes «commodianere».

Men så var spørsmålet: Var alt dette uttrykk for galskap, eller for et bevisst, keiserlig program? Kjetil tenderte mot det siste, og det var her Donald Trump kom inn, for det er lett å se flere likheter med dagens amerikanske president: Fortløpende skandaler, uopphørlige konflikter med makteliten, konspirasjoner og spekulasjoner om når han må gå av. Alt
sammen møtt av hovedpersonen selv med direkte henvendelser til folket, alltid med enkelt og forståelig budskap, og uten å bry seg synderlig om skillet mellom sant og usant.

Kjetil avsluttet med å spørre hva man må ut med hvis man ønsker å bygge opp en passende Commodus-samling. Forutsatt et rimelig krav til kvalitet mente han dette ville være fullt mulig innenfor en ramme av kr. 10.000. Det spennende foredraget ble etterfulgt av en rekke spørsmål og kommentarer, før Kjetil ble takket av med en sedvanlig god flaske rødvin.

Sverre Dyrhaug

Posted in Møtereferat | Leave a comment

NNFs sommermøte

NNF holdt sommermøte 11. juni 2019 på Hvervenbukta ved Bunnefjorden med 21 deltakere. En regnbyge gjorde det nødvendig å trekke innendørs på det lille spisestedet «Anne på landet», der vi fikk et utmerket måltid av reker og hvitvin. Det faglige programmet sto Finn Erhard Johannessen for. Finn kjenner denne delen av Oslo bedre enn noen, som hjemmehørende i distriktet og forfatter av både Nordstrands og Oppegårds lokalhistorier. Han redegjorde levende om Ljansgodsets utvikling fra 1600-tallet – om sagbruksdrift og trelasthandel under skiftende konjunkturer i regi av fornemme brukseierfamilier: Holter, Wessel, Rosenkrantz, Juel og Ingier. Kveldens spørrekonkurranse sto Kjetil Kvist for. Han kunne til slutt utrope Ole Bjørn Fausa som knepen vinner denne gangen.

Finn Erhard Johannessen
Finn Erhard Johannessen med et kjært klenodium: samtidsportrett av den mektige Maren Juel, brukseier på Stubljan på 1790-tallet.


Sverre Dyrhaug

Posted in Aktuelt fra NNF, Forside, Møtereferat | Leave a comment

Referat fra medlemsmøte 30. april 2019 (nr. 942)

Nestformannen, Gunnar Thesen, ønsket de 27 tilstedeværende velkommen. Sverre Dyrhaug presenterte styrets invitasjon til et sommermøte 11. juni på Vervenbukta ved Bunnefjorden, og understreket at det var viktig med raske påmeldinger. Invitasjonen ville også bli utlagt på nett. Christian J. Simensen brakte med til møtet sin ferske bok om Norges mynter 1103-
1161, som han solgte og signerte. Utvilsomt et populært innslag, der mange medlemmer skaffet seg lesestoff om en periode av norsk mynthistorie som er lite kjent.

Kveldens foredragsholder var Arne Riise, som fortalte om etableringen av Mynten på Kongsberg 1686. Det første sølvfunn ved Kongsberg ble gjort i 1623, og allerede fem år senere startet den første myntproduksjonen i Christiania. Men det oppsto snart en misnøye ved den kongelige administrasjon i København over de økonomiske resultatene fra Norge. Misnøyen gjaldt sølvverket, men i høy grad også myntproduksjonen i Christiania, som ble oppfattet å være urasjonell og kostbar sammenlignet med produksjonen i København. Kong Christian 5. ønsket radikal omlegging av driften, og hyret inn en virvelvind av en tysk myntadministrator, Henrik Schlanbusch fra Clausthal. Schlanbusch gjennomførte i løpet av noen korte vårmåneder 1685 samtaler og undersøkelser både i København, Christiania og Kongsberg før han ga sine vurderinger i en tyve siders rapport til kongen. Kongen var selv i Norge sommeren 1685 og besiktiget forholdene, og etter en ytterligere kommisjonsrapport ble de nødvendige beslutningene tatt. Dels om å legge sølvverket under en ny administrativ modell (med Berghauptmann, men fortsatt i kongelig eie), dels om å flytte hele den norske myntproduksjonen til Kongsberg.

Det overordnede ansvaret for å igangsette alle reformene ble lagt til den samme Henrik Schlanbuch. Han satte raskt i gang, og allerede våren 1686 stengte han av Kongsbergs sølvleveranser til Mynten i Christiania. Det betød at driften i Christiania kunne fortsette inntil videre av hensyn til arbeidsplassene, men begrenset til å slå mynt av sølv kjøpt inn i det åpne markedet. Dette vedvarte frem til 1695, da den siste produksjonen opphørte som følge av myntmester Peter Grüners død. Samtidig jobbet Schlanbusch iherdig på Kongsberg for å få på plass nødvendige bygninger og inventar til den nye Mynten ved Nybrofossen. Fire nye bygninger skjøt opp for å gi plass for smie, valseverk, presse og slagverk samt administrasjon. De samlede utgiftene var i underkant av 4000 Riksdaler. Både den nye myntmesteren, Henning Meyer, og de fleste fagspesialistene til Mynten hadde Schlanbusch allerede hentet inn fra Tyskland. Den 20. juli 1686 var man i gang med utmyntingen – først 4 marker, men i løpet av året full serie: fra 4 mark til 1 skilling!

Arne viste et godt utvalg av bilder av mynter og medaljer i alle valører og utgaver – som dekket alle deler av utviklingen – både fra Christiania og Kongsberg. Han fingransket etter forskjeller i gravøren (som innersnurren på kongens 5-tall og formen på C’ens øverste løkke) og blankettkvalitetetene. Det generelle inntrykket var at at Kongsberg medførte et kvalitetsløft. Arne tilkjennega at hans viktigste kilde på området er Bjørn R. Rønnings praktfulle bok fra 1986, «Den kongelige Mynt». Han anbefalte alle å skaffe seg denne. Det interessante foredraget ble etterfulgt av en rekke spørsmål og kommentarer fra salen. Det er flott å se at norsk mynt fra 1600- og 1700-tallet alltid skaper entusiasme og diskusjon!

Kveldens auksjon besto av 50 lot’er med mynter, fra antikke til moderne. I tillegg ble det på forespørsel tatt med tre velrennomerte numismatiske bøker som var brakt med til møtet. Auksjonen innbrakte kr. kr 3.465,-. Beklagelig men sant: Hele 33 av de 50 myntlotene passerte uten bud!

Sverre Dyrhaug

Posted in Møtereferat | Leave a comment

Referat fra medlemsmøte 26. mars 2019 (nr. 941)

Møtet ble holdt samme kveld som årsmøtet (se eget referat) med 24 tilstedeværende. Kveldens foredragsholder var Erik Rønning Johansen, formann i Norges Metallsøkerforening (NMF), som var invitert for å orientere om norske metallsøkere og deres virksomhet, spesielt med sikte på myntfunn. Det ble en interessant og underholdende forestilling. Johansen presenterte stoffet ved hjelp av bilder og diagrammer og dertil et utvalg av gjenstander fremlagt på et bord – alt sammen ting han personlig hadde funnet med metalldetektor. Han hadde også med seg metalldetektoren sin, og vi fikk demonstrert hvordan den virket på ulike typer gjenstander og metaller, og hva slags lydutslag dette ga.

Johansen kunne fortelle at storparten av alt det metallsøkerne finner, er regulært søppel, som blikkbokser og flaskekorker. NMF, som har 650 medlemmer, spøker derfor med at de er landets best organiserte søppelsamlere. I den grad de finner mynter, er det oftest ting av relativt nyere dato (fra 1880-tallet og senere). Det som holder gløden oppe, er imidlertid de sjeldne, lykkelige stundene der de støter på genuine, historiske gjenstander. Johansen viste bilder fra en rekke slike funn, blant annet av en penning fra Håkon Magnussons tid som hertug i Oslo (1284-1299), som en NMF’er fant på Storøya i Hole kommune i 1992, og som nå kan gjenfinnes i Gullbekk-Sættems bok om norske myntfunn (Buskerud nr. 136.1). Fra samme periode finner metallsøkerne også en del engelske sterlingmynter, og en sjelden gang mynter av enda eldre dato, som romerske denarer. Av gamle gjenstander utenom mynt fikk vi bl.a. se et par spenner fra 600-tallet, samt flere signeter (seglstempler) og vektlodd, bl.a. av den spennende hestetypen som det er funnet flere av i Follodistriktet.

Johansen anbefalte alle å gå inn på NMFs åpne nettside, der det er innrettet et «digitalt museum», som inneholder et ganske avansert søkesystem, dels for mynter, dels for andre typer gjenstander. Under mynter kan man enkelt trykke seg frem til 685 norske (fordelt fra Harald Hardråde til Olav V), 385 danske og mer enn hundre av både svenske, engelske og
tyske. På alle mynter finner man gode bilder samt mynt- og funnopplysninger.
Lenke: http://nmf.nu/museum/

Johansen fortalte om metallsøkernes forhold til kulturvernmyndighetene. Metallsøkerne er pålagt strenge regler om innrapporteringer til disse. Myndighetenes trange ressurser (arbeidskapasitet, lagringsplass og økonomi) oppleves i den sammenheng som et problem. Men Johansen berettet også om mye godt og tillitsfullt samarbeid i mange sammenhenger. Metallsøkerne opplever den norske kulturvernloven som streng, men slett ikke håpløs sammenlignet med f.eks. den rigorøse svenske lovgivningen. I Norge er i alle fall prinsippet at det er fritt å lete med metallsøker, såfremt man holder seg unna fredede områder og har nødvendig samtykke fra grunneier. Når det gjøres funn av virkelig gamle ting, følger det av kulturminneloven at alt er statens eiendom. For mynter gjelder dette alt eldre enn 1650, mens grensen for andre gjenstander er 1537. Det betyr at alt som er eldre nesten alltid havner i museene, og hverken hos metallsøkeren eller grunneieren, de har kun krav på finnerlønn. For funn som ikke er så gamle, bestemmer hittegodsloven at finner og grunneier skal dele verdiene likt.

Vi fikk høre at metallsøkernes fokus særlig er rettet mot pløyd mark, og at 90 % av alle metallfunn ligger i «pløyelaget», dvs. i de øverste 20-40 cm. av jorda. I NMFs policy om kulturvern uttrykker de bekymring over at mange verdifulle ting i pløyelaget går unødig tapt. Dagens lov og forvaltningspraksis oppleves som utilstrekkelig for å hindre at bøndene pløyer i stykker verdifulle gjenstander, selv der man vet det er særlig risiko for dette. NMF ønsker å vise samfunnsansvar, og utøver adskillig selvjustis overfor egne medlemmer.

 

Foredraget ble etterfulgt av en strøm av spørsmål og kommentarer. Formannen takket Johansen for et levende og interessant foredrag og belønnet ham med en god flaske vin.
—–
Formannen ga deretter ordet til Christian J. Simensen, som presenterte sin bok om «Norges mynter 1103-1161» som nå forelå rykende fersk. Simensen ønsket samarbeid med NNF om blant annet prisfastsettelsen på boka. Formannen gratulerte så mye og imøteså en eventuell skriftlig henvendelse om hva NNF kan bistå med i sakens anledning.

Kveldens auksjon besto av 50 lot’er, alt sammen mynt, og innbrakte kr. 7.290. Det var 20 lot’er som ikke oppnådde bud.

Sverre Dyrhaug

Posted in Møtereferat | Leave a comment

Referat fra NNFs årsmøte 26. mars 2019

Formannen ønsket 24 tilstedeværende velkommen, og minnet om at kveldens møte var todelt: En formell del med årets årsmøte/generalforsamling og et medlemsmøte med foredrag og auksjon. (For medlemsmøtet vises til eget referat.)

Innkallingen til generalforsamling var publisert i NNF-Nytt nr. 1/2019 og på foreningens nettside. Dokumentene til sak 3 og 4 var utlagt før møtet. Følgende ble behandlet:

  1. Som ordstyrer ble valgt Guttorm Egge.
  2. Som referent ble valgt Sverre Dyrhaug.
  3. Årsberetningen 2018:
    Formannen gjennomgikk hovedpunktene, bl.a. nå det gjaldt medlemsutviklingen og tiltakene styret nå iverksetter for å styrke nyrekrutteringen. 
    Årsberetningen ble godkjent.
  4. Regnskapet for 2018 ble godkjent.
  5. Valg av styremedlemmer:
    Styret hadde anbefalt at styret utvides med ett medlem, slik vedtektene gir anledning til, og at Kjetil Kvist går inn på denne plassen. Valgkomiteen var enig.
    Vedtak:
    – Gunnar Thesen ble gjenvalgt som nestleder for to år.
    – Sverre Dyrhaug og Jo Buvik ble gjenvalgt som styremedlemmer for to år.
    – Kjetil Kvist ble valgt som nytt styremedlem for to år.
  6. Rune Rysstad ble gjenvalgt som revisor for ett år.
  7. Valg til valgkomiteen:
    Guttorm Egge ble gjenvalgt som leder og Bernt Bertelsen og Christian Pedersen som medlemmer, alle for to år.
  8. Medlemskontingenten for 2020 ble fastsatt til kr. 500, i samsvar med styrets forslag.
  9. Under posten Eventuelt fremkom et forslag om at styret vurderer behovet for å
    opprettholde tjenesten medlemsservice sett i forhold til kostnadene. Dette vil bli
    fulgt opp.

 

Sverre Dyrhaug

Posted in Møtereferat | Leave a comment
RSS
Få oppdateringer på E-Post
Facebook
Facebook
Twitter