{"id":59,"date":"2014-06-06T20:34:18","date_gmt":"2014-06-06T18:34:18","guid":{"rendered":"http:\/\/norsknum.org\/ny\/?page_id=59"},"modified":"2022-03-10T21:52:09","modified_gmt":"2022-03-10T20:52:09","slug":"nr-1-2014","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/www.norsknum.org\/?page_id=59","title":{"rendered":"Nr. 4 2014"},"content":{"rendered":"

Nr. 4 2014 – utdrag<\/h2>\n
\"NNT<\/a>

NNT 4-2014<\/p><\/div>\n\n\n\n\n

\n\t\n\t\n\t

BRYNJULF BERGSLIEN OG MYNTENE FRA 1861<\/a><\/h2>\n\n\t\n\t
\n\t\t

Olav E. Klingenberg<\/p>\n

\"Brynjulf<\/a>

Brynjulf Bergslien<\/p><\/div>\n


\nI NNT 3-2014 skrev vi om Speciedaleren fra 1861 som ble solgt i Sverige til en norsk kj\u00f8per for SEK 1.850.00 + sal\u00e6r (utropet var for \u00f8vrig p\u00e5 SEK 100.000, ikke 1 mill., slik vi kom i skade for \u00e5 skrive). Det spesielle ved denne mynten var at den var signert \u201dB\u201d for grav\u00f8ren Bergslien og bare eksisterer i 13 eksemplarer.<\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

For dem som ikke samler mynt, er Brynjulf Bergslien f\u00f8rst og fremst kjent som billedhugger. Karl\u00a0 Johan statuen, rytterstatuen foran slottet i Oslo er hans verk, det samme gjelder Wergeland i Studenterlunden, samt en rekke byster og statuer av 1800- tallets store personligheter.
\nBergslien var f\u00f8dt i enkle k\u00e5r i Voss i 1830 som en av tre br\u00f8dre. Alle skulle bli kunstnere: bror Knud er best kjent for sitt maleri av birkebeinerne som p\u00e5 ski b\u00e6rer H\u00e5kon H\u00e5konss\u00f8n over fjellet, mens bror Nils, ogs\u00e5 maler. var regnet som en stor folkelivsskildrer, foruten at han malte \u201dvovede\u201d motiver fra mytologien.
\nBrynjulf ble imidlertid satt i grav\u00f8r- og sisel\u00f8rl\u00e6re \u2013 f\u00f8rst i Bergen, senere hos J. Tostrup i Christiania. Som 23 \u00e5ring dro han til K\u00f8benhavn som assistent for medalj\u00f8r Harald Conradsen. Han dr\u00f8mte imidlertid om \u00e5 bli billedhugger, og begynte p\u00e5 Kunstakademiet ved siden av sitt arbeide hos medalj\u00f8ren.
\nMens Bergslien var i K\u00f8benhavn, d\u00f8de kong Oscar I i 1859. Ny konge ble Carl XV (norske politikere ville ha ham som Karl III eller IV (avhengig om Karl Knutss\u00f8n Bonde skulle regnes inn kongerekken), men det ville ikke Carl \u2013 han ble XV ogs\u00e5 i Norge). Kongeskifte krever ny mynt.
\nNorge hadde ingen overflod av grav\u00f8rer, men man hadde Bergslien i K\u00f8benhavn, og Finansdepartementet foreslo \u00e5 engasjere ham til \u00e5 gravere de nye myntene. Omtrent samtidig ble han ogs\u00e5 bedt om \u00e5 lage kroningsmedalje for den planlagte kroning i 1860.
\nBergslien tok oppdraget, og reiste til Kongsberg for \u00e5 dr\u00f8fte myntenes utforming med ledelsen for Den Kongelige Mynt og direksjonen i S\u00f8lvverket. Bergslien hadde klare meninger om utformingen, som skulle avvike fra Oscars mynter. Myntverket likte det lite, mens S\u00f8lvverket var mer entusiastisk. Sluttresultatet ble likevel mindre omfattende enn Bergsliens forslag.
\nBergslien tok kontakt med M\u00f8nten i K\u00f8benhavn, og her viser jeg til Michael M\u00e4rcher ved den kgl. M\u00f8nt og Medaillesamling i K\u00f8benhavn, som refererer og kommenterer korrespondansen mellom Bergslien, det norske Finansdepartement, det danske Finansministerium og M\u00f8nten i K\u00f8benhavn p\u00e5 side 14.<\/p>\n

Man kan i den refererte korrespondanse ane en viss tilfredshet hos Finansministeriet n\u00e5r man f\u00e5r i oppdrag \u00e5 bist\u00e5 til produksjonen av norske mynter og medaljer; det er tross alt bare 46 \u00e5r siden 1814, og man n\u00f8yer seg med \u00e5 ta 250 speciedalere for arbeid og bistand.
\nBergslien f\u00e5r teknisk hjelp hos medalj\u00f8r ved M\u00f8nten, Frederik Christopher Krohn, og i august 1860 \u2013 ett \u00e5r etter at han fikk oppdraget \u2013 kan han levere de ferdige stemplene for 1 og 1 \u00bd speciedaler, samt 24 og 12 skilling til Kongsberg. De to h\u00f8yeste val\u00f8rene var satt med signaturen \u201dB\u201d under halsavskj\u00e6ringen p\u00e5 advers. Mynten p\u00e5 Kongsberg hadde i sin tid gitt Finansdepartementet beskjed om at myntene ikke skulle ha signatur. Om beskjeden ble sabotert eller bare uteglemt, vites ikke. Bergslien graverte iallfall inn sin \u201dB\u201d.
\nI 1860 sto man overfor en begivenhet som skulle f\u00e5 betydning for myntene. Etter mange \u00e5rs forberedelser skulle man endelig igangsette oppf\u00f8relsen av en norsk parlamentsbygning, Stortinget \u2013 og i 1861 skulle grunnstenen nedlegges. Etter gammel skikk skulle mynter fra regjerende monark ligge i stenen. F\u00f8lgelig bestilte Finansdepartementet 10 mynter av hver val\u00f8r. Myntene ble levert 30. mai s.\u00e5., i alt 13 \u2013 idet det i tillegg til de 10 bestilte var pliktavlevering til departementets myntsamling, Myntens egen samling og til Universitetets Myntkabinett. (Finansdepartementets myntsamling er senere overdratt Myntkabinettet.)
\nFinansdepartementet likte ikke det de fikk. De reagerte p\u00e5 myntens utseende, at preget ikke var perfekt. Myntmester Casper Herman Langberg svarte at \u00e5rsaken var stemplene fra Bergslien, relieffet var altfor h\u00f8yt \u2013 n\u00e6rmest medaljepreg. Dette skapte problemer i produksjonen. De myntene departementet hadde f\u00e5tt var de peneste man hadde f\u00e5tt til.
\nLangberg var klar p\u00e5 at dersom stemplene fortsatt skulle benyttes m\u00e5tte de gjennomg\u00e5 vesentlige forandringer \u2013 og dessuten \u2013 kunne man benytte anledningen til \u00e5 ta bort B\u2019en. Departementet var enig: \u201dforsaavidt saadant uten Skade for Myntenes Udseende for \u00f8vrig kan skee\u201d.
\nOg slik ble det, relieffet ble senket, og B\u2019en ble borte fra de myntene som ble preget p\u00e5 slutten av 1861 og i 1862.
\nSlik har det seg at man bare har 13 hel- og halvdalere med signatur B.
\nAv disse ble ett sett (ogs\u00e5 med 24 og 12 skilling) sammen med kroningsmedaljen fra \u00e5ret f\u00f8r, lagt inn i en s\u00f8lveske \u2013 som under stort seremoniell ble satt inn i grunnstenen for Stortingsbygningen 10. Oktober 1861.<\/p>\n

\"1<\/a>

1 spd 1861 med “B” advers<\/p><\/div>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 
\nHva med de resterende 12?
\nAv disse er tre i offentlige samlinger, to i Myntkabinettet og en i Kongsberg. \u00c9n var i DnC\u2019s samling (n\u00e5 DnB), \u00e9n i Videnskapenes Selskabs samling i Trondheim, og tre \u2013 n\u00e5 muligens fire i private samlinger. Vi vet ikke om mynten som nylig ble solgt i Sverige kommer fra en av de 3 kjente privatsamlingene \u2013 eller om den er \u201dny\u201d.
\nDet er m.a.o. seks \u2013 eller fem \u2013 sett av de \u201dmedaljepregede\u201d 1861-myntene som det ikke kan gj\u00f8res rede for. Sp\u00f8rsm\u00e5let er jo hva som skjedde med de ni andre settene Finansdepartementet fikk, de som ikke ble lagt i grunnstenen og i departementets egen samling? Ble de gitt som erkjentlighetsgave til departementets ledelse, noen i hoffet \u2013 eller hva med Carl XV selv? Kanskje har noen liggende \u201dnoen mynter\u201d i framskapet som minne etter tippoldefar som var h\u00f8vding i Finansdepartementet?
\nMens hel- og halvdalerne er lette \u00e5 spore pga B\u2019en, var det jo ogs\u00e5 13 eksemplarer av skillingsmyntene i \u201dmedaljepreg\u201d. Av disse har man et visst styr p\u00e5 24-skillingene, mens 12 skillingene normalt regnes inn i det generelle opplag p\u00e5 2.500 for 1861. De burde kanskje kunne kjennes p\u00e5 sitt h\u00f8yere relieff, selv om dette neppe er s\u00e5 markant p\u00e5 de mindre val\u00f8rene. ( Om 24-skillingen som ble solgt p\u00e5 Lissner-auksjonen i \u00e5r ( se s. Yy) er umulig \u00e5 si uten \u00e5 fysisk ha sett mynten. Vi vet imidlertid at en av 24-skillingene ble solgt til USA (Ahlstr\u00f8m 2 (1972) lot 292). Kanskje prisene som n\u00e5 oppn\u00e5s for disse myntene kan f\u00e5 noen til \u00e5 titte dypt i skapet, dette er ikke mynter man kaster i s\u00f8pla. Kan vi h\u00e5pe.
\nOg hvordan gikk det med Bergslien?
\nI 1861 giftet han seg og flyttet til Christiania, og etablerte atelier i R\u00e5dhusgaten hvor han holdt hus i 40 \u00e5r. Skulptur var d\u00e5rlig betalt, s\u00e5 han fikk fortsatt sine viktigste inntekter fra stempelskj\u00e6ring (firmastempler o.l, det er ikke kjent at han laget flere myntstempler) og gravering. Men i 1867 kom gjennombruddet som billedhugger \u2013 han vant konkurransen om rytterstatue av Karl Johan. Han arbeidet p\u00e5 statuen fra 1868 til 1875, og avdukningen var henimot en nasjonal begivenhet med skoler, butikker og kontorer stengt i hovedstaden. (Litt ironisk: Statuen er satt sammen av plater, som ble tilvirket enkeltvis i K\u00f8benhavn \u2013 som stemplene til 1861-myntene.) Statuene av Henrik Wergeland, P. Chr. Asbj\u00f8rnsen og Johannes Brun er vel kjent, det er et utall av byster av datidens kjente menn, og Nasjonalgalleriet har 23 verker av ham. Han tok elever, den mest kjent t\u00f8r v\u00e6re Gustav Vigeland. Fotografiet av den voksne Bergslien antyder en frodig personlighet, det forbauser ikke at han ble stormester av Kunstnerforeningens Purpurneseorden. Samme \u00e5r som Karl Johan i bronse ble avduket ble Bergslien oppnevnt til ridder av St. Olavs Orden.<\/p>\n

Kilder:
\nEn s\u00e6rlig takk rettes til Bj\u00f8rn Ragnolf R\u00f8nning, som har gikk meg lov til \u00e5 bruke hans artikkel i OMHs katalog nr. 12, 1984 som hovedkilde.
\nGlenny Alfsen i Norsk Biografisk Leksikon 2009 (nbl.snl.no\/Brynjulf_Bergslien
\nKollbj\u00f8rn Skaare: Norges Mynthistorie Bd.1, Oslo 1995.<\/p>\n

 <\/p>\n

F\u00f8lg og lik! =)<\/span><\/div>
<\/a><\/div>
<\/div><\/div>
<\/a><\/div><\/div><\/div>\t<\/div>\n\n\t\n\t
\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\tPosted in<\/span> Norsk Numismatisk Tidsskrift<\/a>\t\t\t<\/span>\n\t\t\t|<\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\tTagged<\/span> NNT 4-2014<\/a>\t\t\t<\/span>\n\t\t\t|<\/span>\n\t\t\t\tKommentarer er skrudd av for BRYNJULF BERGSLIEN OG MYNTENE FRA 1861<\/span><\/span><\/span>\n\t\t\t<\/div>\n<\/div>\n\n\n
F\u00f8lg og lik! =)<\/span><\/div>
<\/a><\/div>
<\/div><\/div>
<\/a><\/div><\/div><\/div>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Nr. 4 2014 – utdrag F\u00f8lg og lik! =)<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"parent":57,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","template":"","meta":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.norsknum.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/59"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.norsknum.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.norsknum.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.norsknum.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.norsknum.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=59"}],"version-history":[{"count":10,"href":"https:\/\/www.norsknum.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/59\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2971,"href":"https:\/\/www.norsknum.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/59\/revisions\/2971"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.norsknum.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/57"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.norsknum.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=59"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}