{"id":61,"date":"2014-06-06T20:34:38","date_gmt":"2014-06-06T18:34:38","guid":{"rendered":"http:\/\/norsknum.org\/ny\/?page_id=61"},"modified":"2014-11-12T21:07:18","modified_gmt":"2014-11-12T20:07:18","slug":"arkiv","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/www.norsknum.org\/?page_id=61","title":{"rendered":"Arkiv"},"content":{"rendered":"\n\n\n\n
\n\t\n\t\n\t

Publisering av artikler<\/a><\/h2>\n\n\t\n\t
\n\t\t\n

Vi \u00f8nsker \u00e5 publisere mer artikler og annet innhold digitalt for gratis nedlasting. Her er et f\u00f8rste eksempel.<\/p>\n\n\n\n

\u00abDiplomatarium Norvegicum\u00bb og \u00abDiplomavskriftsamlingen\u00bb som kilder til mynt og myntbruk p\u00e5 15- og tidlig 1600-tall<\/a>Last ned<\/a><\/div>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n

F\u00f8lg og lik! =)<\/span><\/div>
<\/a><\/div>
<\/div><\/div>
<\/a><\/div><\/div><\/div>\t<\/div>\n\n\t\n\t
\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\tPosted in<\/span> Norsk Numismatisk Tidsskrift<\/a>\t\t\t<\/span>\n\t\t\t|<\/span>\n\t\t\t\t\t\tKommentarer er skrudd av for Publisering av artikler<\/span><\/span><\/span>\n\t\t\t<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n\n\n
\n\t\n\t\n\t

Gr\u00fcner, Gr\u00fcner & Gr\u00fcner<\/a><\/h2>\n\n\t\n\t
\n\t\t

Familiedynastiet med tre generasjoner myntmestere.
\nPeter (1643-50), Frederik (1651-74), og Peter d.y. (1674-95)<\/h3>\n

\"Statholderg\u00e5rden.<\/a>

Statholderg\u00e5rden. Peter (den f\u00f8rste) Gr\u00fcners
bolig i Kristiania, i sin tid byens overlegent
dyreste hus, senere bolig for statholder Gyldenl\u00f8ve,
derav navnet. \u201cPETER GRVNER\u201d er
skrevet inn i fasaden med smijern.<\/p><\/div><\/p>\n

Navnet Gr\u00fcner er n\u00e6rmest synonymt med myntverket i Christiania.\u00a0 Det begynte riktignok ikke med noen Gr\u00fcner, men med gullsmed Anders Pedersen. Men da han \u2013 under\u00a0 uklare omstendigheter forlot mynten i 1636 rykket Peter Gr\u00fcner inn.<\/p>\n

 <\/p>\n

Peter Gr\u00fcner var f\u00f8dt i Tyskland. Tyskere var vanlige i danskekongens embetsverk. Gr\u00fcner var regnskapsf\u00f8rer for Christian IVs felttog i Nord-Tyskland, et av kongens mange mislykkede krigsprosjekter ( som endte med at krigsherren Wallenstein okkuperte Jylland).\u00a0 Men Gr\u00fcner overlevde og ble med til K\u00f8benhavn, hvor han h\u00f8sten 1629 ble utnevnt til myntmester.\u00a0 Haken ved d\u00e9t var bare at Mynten i K\u00f8benhavn ikke var l\u00f8nnsom.\u00a0 Riktignok pr\u00f8vde kongen (under innflytelse av Gr\u00fcner) \u00e5 nedlegge Mynten i Christiania til fordel for K\u00f8benhavn, men han fikk det aldri til. Tvert om \u00a0var det Mynten i K\u00f8benhavn som en tid m\u00e5tte stenge porten \u2013 i 1636.\u00a0 Gr\u00fcner fortsatte riktignok som \u201dguardein\u201d, men dette var p\u00e5 en fast og ikke overd\u00e5dig l\u00f8nn (300 riksdaler (rd)).<\/p>\n

 <\/p>\n

S\u00e5 da Anders Pedersen i 1642 \u201dm\u00e5tte\u201d reise til K\u00f8benhavn for ubestemt tid for \u00e5 \u201davklare\u201d sitt forhold til kongen, var Peter Gr\u00fcner lynrask til \u00e5 s\u00f8ke stillingen som myntmester i Christiania.\u00a0 Kunne ikke Mynten komme til K\u00f8benhavn, kunne han komme til Mynten. Ikke bare fikk han stillingen, men han fikk i tillegg til fast godtgj\u00f8relse ogs\u00e5 provisjon p\u00e5 sm\u00e5myntene.\u00a0 Man m\u00e5 tro at myntmesterinntektene alene gjorde Gr\u00fcner til en av Norges best betalte embetsmenn,\u00a0 men han visste \u00e5 spe p\u00e5 med andre inntekter fra investering bl.a. i bergverk (i dag ville vi vel snakket om \u201doppstr\u00f8msinvestering\u201d og tatt avstand fra at myntmesteren kj\u00f8pte (eller kunne kj\u00f8pe) kobber fra egne gruver.)<\/p>\n

Iallfall fikk han r\u00e5d til \u00e5 bygge det som i dag er R\u00e5dhusgt. 11, bedre kjent som Stattholderg\u00e5rden, hvor man fortsatt p\u00e5 s\u00f8rveggen kan lese \u201dPETER GRVNER\u201d i store smijernsbokstaver.\u00a0 Eiendommen var i sin samtid byens ubestridt dyreste med en skattetakst p\u00e5 hele 3.000 rd.<\/p>\n

I Peter Gr\u00fcners tid blir det sl\u00e5tt dalere i alle val\u00f8rer, 2- og 1-marker, samt skillinger:\u00a0 \u00e5tte, fire, to og en.\u00a0 Fig 1 og Fig 2<\/p>\n

 <\/p>\n

\"Fig.<\/a>

Fig. 1. Christian IV, 1 speciedaler 1645<\/p><\/div><\/p>\n

\"Fig<\/a>

Fig 2. Christian IV, 8 skilling<\/p><\/div><\/p>\n

S\u00f8nnen Frederik ble tidlig eslet.\u00a0 Vi kjenner ikke hans utdannelse. I f\u00f8lge familiekr\u00f8niken var det i \u201dutlandet\u201d, men noen dokumentasjon finnes ikke.\u00a0 At han hadde g\u00e5tt i \u201dl\u00e6re\u201d hos far er aldeles utvilsomt. I K\u00f8benhavn fant man \u00a0ham kvalifisert, for f\u00e5 m\u00e5neder etter farens d\u00f8d i 1650 blir Frederik utnevnt som\u00a0 ny myntmester.\u00a0 Han var da 23 \u00e5r gammel. Betingelsene var de samme som for faren.<\/p>\n

Han bygget seg imidlertid en rimeligere bolig (men 1200 rd. i takst skulle antyde at det var romslig nok.)\u00a0 Som far ble han investor \u2013 men hans beste \u201dinvestering\u201d var nok ekteskapet med Margrethe Boyesen, steinrik og\u00a0 vel etablert i \u201dChristianias mest velhavende kretser\u201d.\u00a0 Med tiden kj\u00f8pte han eiendommen \u201dNedre Foss\u201d av kronen, og en stor del av denne \u2013 p\u00e5 \u00f8stsiden av Akerselva, er \u2013 ja nettopp:\u00a0 Gr\u00fcnerl\u00f8kka.<\/p>\n

Myntmesterbrevet ble fornyet i 1662 i forbindelse med innf\u00f8ring av eneveldet.\u00a0 Betingelsene ble som f\u00f8r, dog slik at Gr\u00fcner m\u00e5tte betale mer for s\u00f8lvet til sm\u00e5mynten enn han hadde gjort f\u00f8r, og ytterligere innstramning kom med\u00a0 myntordningen av 1671. Kanskje som et plaster p\u00e5 s\u00e5ret fikk han \u201dbevilling til \u00e5 inneha rang etter borgermestrene i Christiania\u201d.\u00a0 Salt til maten hadde han nok uansett.<\/p>\n

Helsen var det verre med.\u00a0 V\u00e5ren 1674 er han 46 \u00e5r gammel, likevel s\u00f8ker han kongen om at hans s\u00f8nn Peter d.y. m\u00e5 etterf\u00f8lge ham i embetet.\u00a0 Peter d.y. er bare 18 \u00e5r gammel.<\/p>\n

S\u00f8knaden blir innvilget, og kort etter d\u00f8r Frederik.\u00a0 Enken, Margrethe overlever sin mann med 42 \u00e5r, og lever som en av byens mest velst\u00e5ende p\u00e5 Nedre Foss \u2013 ute p\u00e5 landet den gang.\u00a0 Den staselige hovedbygningen er i dag renovert og huser en restaurant.<\/p>\n

Under Frederik sl\u00e5s samme mynt som under faren, men i tillegg dukater, \u00bc og 1\/8 dels specier , samt 4 mark (krone) fig. 3<\/p>\n

\"Fig<\/a>

Fig 3. Frederik III, Krone 1661<\/p><\/div><\/p>\n

Peter d.y. hadde s\u00f8sken \u2013 hvor mange vet jeg ikke, men slekten er i f\u00f8lge mine kilder \u201dtallrik\u201d.\u00a0 Han fikk overta verkstedet, men da myndighetene i 1685 ville vite hva han eide, kom s\u00f8sken frem og hevdet at de hadde pant i verkstedsinventaret.\u00a0\u00a0 Han giftet seg pent og borgerlig (svigerfar var \u201dbergr\u00e5d\u201d p\u00e5 Bragernes) men ikke rikt.\u00a0 Meget tyder p\u00e5 at myntproduksjonen n\u00e5 var blitt mindre l\u00f8nnsom.\u00a0 Han s\u00f8kte kongen om \u00e5 f\u00e5 ommynte engelske mynter (som kom til Norge gjennom trelasteksport), men det ville kongen ikke vite noe av.\u00a0 S\u00f8sken m\u00e5 ha arvet bergverk og andre verdier, i den grad mor ikke hadde beholdt det \u2013 s\u00e5 biintekter var det sm\u00e5tt med.\u00a0 Noen n\u00f8d led han likevel neppe \u2013 enn\u00e5.<\/p>\n

Han fikk sl\u00e5 Christian V flotte kroner f\u00f8r Kongsberg . fig 4<\/p>\n

\"Fig<\/a>

Fig 4. Christian V, 4 mark 1670<\/p><\/div><\/p>\n

Slaget kom i 1685.\u00a0 Mynten i Kongsberg ble besluttet opprettet.\u00a0 Peter d.y. ble ikke spurt om \u00e5 v\u00e6re mester, ikke noe ble budt ham.\u00a0 Mynten i Christiania hadde nettopp flyttet inn i nytt hus. Det l\u00e5 foran Akershus murer mot Pipervika, n\u00e6r dagens restaurant \u201dFestningen\u201d. (Litt pussig at alle bygg vi i dag kan assosiere med myntmestrene Gr\u00fcner, n\u00e5 er restauranter!)\u00a0 Gr\u00fcner hadde ogs\u00e5 investert i nye maskiner.\u00a0 Gjennomgang av regnskapet viste at han skyldte kongen 480 rd, et betydelig bel\u00f8p.\u00a0 Han tilb\u00f8d Kongsberg \u00e5 overta maskinene mot at gjelden ble str\u00f8ket. Men nei.\u00a0 Kongen lot seg ikke r\u00f8re av at livsgrunnlaget hans ble borte.<\/p>\n

Bestyrer Schlanbusch ved Kongsberg m\u00e5 likevel ha hatt en viss sympati for Peter d.y., for han foresl\u00e5r at Gr\u00fcner fortsatt skal kunne sl\u00e5 markmynt i Christiania, som s\u00e5kalt \u201dforvaltningsmynt\u201d \u2013 outsourcing ville vi kalt det i dag.<\/p>\n

Noen \u00f8konomiske suksess var ikke dette, det ble bare sl\u00e5tt 4 marker (kroner) og disse er r\u00f8ffere i preget enn samtidig Kongsberg-mynt.\u00a0 Antagelig har Peter d.y. pr\u00f8vd \u00e5 gj\u00f8re det s\u00e5 \u201dbillig som mulig\u201d. Fig 5<\/p>\n

I 1689 kommer en slags plaster p\u00e5 s\u00e5ret. Han blir postmester i Christiania.\u00a0 Noen mener at dette ble feiret med at han lot prege \u201dskysstegn\u201d p\u00e5 12 og 16 skilling samme \u00e5r.\u00a0 Som Finn Erhard Johannesen har p\u00e5pekt i \u201dPostens Historie\u201d har disse intet med posten \u00e5 gj\u00f8re\u00a0 (postb\u00f8ndene hadde fast l\u00f8nn og ble ikke betalt pr. sending).\u00a0 Det var nok betaling for skyss, som etter hvert sirkulerte som ordin\u00e6r mynt.)Fig 6<\/p>\n

\"Fig<\/a>

Fig 6. Christian V, 4 mark 1691<\/p><\/div><\/p>\n

I 1694 brenner myntverkstedet.\u00a0 Det ble i en eller annen form gjenoppf\u00f8rt, for det finnes kroner fra 1695, men de er sv\u00e6rt sjeldne ( 4 stk. i privat eie).\u00a0 Samme \u00e5r d\u00f8r han, 39 \u00e5r gammel.\u00a0 Enken, Sophie Amalie, s\u00f8kte om \u00e5 f\u00e5 fortsette forpaktningsutmyntningen og samtidig f\u00e5 ettergitt gjelden til kongen \u2013 fortsatt 480 rd.\u00a0 Brevet g\u00e5r til stattholder Gyldenl\u00f8ve som n\u00e5 bor i Peter Gr\u00fcners staselige residens i R\u00e5dhusgaten.\u00a0 Han svarer aldri.<\/p>\n

 <\/p>\n

Olav E. Klingenberg<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Kilder:<\/p>\n

Bj\u00f8rn R. R\u00f8nning; \u201dDen kongelige Mynt 1628-1686-1806\u201d,<\/em> Norges Bank\/J.W. Cappelens Forlag, Oslo 1986.<\/p>\n

Kolbj\u00f8rn Skaare: \u201dNorges Mynthistorie\u201dBind 1<\/em>, Universitetsforlaget, Oslo 1995<\/p>\n

Aamlid m.fl.:\u201dNorges Mynter 995-1992\u201d<\/em>\u00a0 Numismatiska Bokf\u00f6rlaget, 1991<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

\n
F\u00f8lg og lik! =)<\/span><\/div>\n
\n
<\/a><\/div>\n
\n
<\/div>\n<\/div>\n
<\/a><\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n\t<\/div>\n\n\t\n\t
\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\tPosted in<\/span> Norsk Numismatisk Tidsskrift<\/a>\t\t\t<\/span>\n\t\t\t|<\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\tTagged<\/span> NNT 4-2015<\/a>\t\t\t<\/span>\n\t\t\t|<\/span>\n\t\t\t\tKommentarer er skrudd av for Gr\u00fcner, Gr\u00fcner & Gr\u00fcner<\/span><\/span><\/span>\n\t\t\t<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n\n\n
\n\t\n\t\n\t

Michael M\u00e4rcher: Embedsbreve til m\u00f8ntmesteren p\u00e5 Kongsberg 1773 -1780<\/a><\/h2>\n\n\t\n\t
\n\t\t

VI PUBLISERER NYTT SM\u00c5SKRIFT:<\/strong><\/p>\n\n\n\n
\n

Michael M\u00e4rcher:
\nEmbedsbreve til m\u00f8ntmesteren p\u00e5 Kongsberg 1773 -1780<\/p>\n

Det er flere ti-\u00e5r siden vi sist publiserte et sm\u00e5skrift ( det var Frank\u00a0Pedersens hefte om 1771 \u00a0skillingen) \u2013 men det er med stor glede vi\u00a0gjenopptar tradisjonen n\u00e5.\u00a0M\u00e4rcher har samlet og redigert Kongsbergkorrespondansen, som gir et\u00a0unikt innblikk i hvordan det var \u00e5 drive mynten\u201d p\u00e5 tampen av 1700-tallet.Mange samler Chr. VIIs mynter, her vil man f\u00e5 historien bak mange av dem.<\/p>\n

Heftet sendes til alle medlemmer, ogs\u00e5 nye. Andre m\u00e5 betale kr. 200.<\/td>\n<\/tr>\n<\/tbody>\n<\/table>\n

\n
F\u00f8lg og lik! =)<\/span><\/div>\n
\n
<\/a><\/div>\n
\n
<\/div>\n<\/div>\n
<\/a><\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n\t<\/div>\n\n\t\n\t
\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\tPosted in<\/span> Forside<\/a>, Norsk Numismatisk Tidsskrift<\/a>\t\t\t<\/span>\n\t\t\t|<\/span>\n\t\t\t\t\t\tKommentarer er skrudd av for Michael M\u00e4rcher: Embedsbreve til m\u00f8ntmesteren p\u00e5 Kongsberg 1773 -1780<\/span><\/span><\/span>\n\t\t\t<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n\n\n
\n\t\n\t\n\t

Siste greske mynt fra Syrakus?<\/a><\/h2>\n\n\t\n\t
\n\t\t\n\n
\n\"Sic,Syracuse214-211<\/a>\n<\/td>\n\n\"SicSyr415-12Rev\"<\/a><\/p>\n<\/td>\n<\/tr>\n<\/table>\n

Denne mynten, Sear nr. 999, BMC 656 \u2013 tilh\u00f8rer den siste myntrekken vi kjenner fra gresk Syrakus, som i 212 f.Kr. ble erobret av Roma som ledd i krigf\u00f8ringen mot Hannibal i den annen puniske krig (219-201 f.Kr.).
\nEkspertene er endog i tvil om mynten ble sl\u00e5tt mens grekerne enda hadde kontroll over byen, eller etter romersk erobring. Mynten har uansett \u201dgresk\u201d motiv, med Arethusa p\u00e5 advers og firspannet som krones av Nike p\u00e5 reversen, et motiv som hadde v\u00e6rt i bruk p\u00e5 syrakusiske mynter i n\u00e6r 300 \u00e5r. Mynten, p\u00e5- lydende 8 litrai, er sjeldent vakker \u2013 mer forseggjort enn noen samtidig romersk mynt. Det er derfor ingen tvil om at mynten er \u201dgresk\u201d. Den er sjelden, Handbook of Greek Coins oppgir den som R2, dvs. f\u00e6rre enn 25 eksemplarer kjent. Fire stykker ble funnet i Ennaskatten (1966) alle med samme advers-stempel, men to forskjellige revers-stempel.
\nSyrakus\u2019 fall var dramatisk. I den f\u00f8rste puniske krig (264-241 f.Kr.) kom Roma det greske Sicilia til unnsetning, og ryddet \u00f8ya for karthagere. Syrakus beholdt sin autonomi i forst\u00e5else og i allianse med Roma.
\nS\u00e5 i 219 begynner Hannibal \u00e5 bevege seg, g\u00e5r etter hvert over alpene med elefanter og invaderer Italia fra nord. Han vinner flere slag, men \u201dkatastrofen” for romerne kom i 216, i slaget ved Cannae, hvor han ved \u201dknipetangsman\u00f8ver\u201d (milit\u00e6rhistoriens f\u00f8rste!) omringer og utsletter en romersk h\u00e6r p\u00e5 mellom 70.000 til 100.000 mann.
\nHan kunne ha g\u00e5tt mot Roma by, og kildene er uenige om hvorfor han ikke gjorde det. Var det pietet eller en realistisk vurdering av at han ville tape sitt taktiske og strategiske overtak med kamp inne i en by med trange gater?
\nUansett \u2013 han valgte \u00e5 g\u00e5 utenom Roma og inn i s\u00f8r Italia som han i realiteten behersket (med unntak for mindre enklaver) fra \u00e5r 216. Hannibals suksess fikk f\u00f8lger: mange av dem som hadde erkl\u00e6rt seg som allierte med Roma falt n\u00e5 fra, og land som hadde tapt territorier til Roma s\u00e5 dette som anledningen til \u00e5 ta det tilbake. Syrakus var i en s\u00e6rstilling. Diktatorkonge Hieron II var romernes venn p\u00e5 sin hals, men da han d\u00f8de i 215 syntes hans etterf\u00f8lger Hieronimus at Syrakus\u2019 rolle i den romerske verden var for beskjeden. Hannibal hadde ingen umiddelbare ambisjoner om \u00e5 erobre Sicilia, men han var s\u00e6rdeles interessert i at forsyningene fra Karthago skulle kunne seile i fred forbi et vennligsinnet land. SISTE GRESKE MYNT FRA SYRAKUS? Olav E. Klingenberg Syrakus, 12-litrai 212 f.Kr NNT 1-2015 ANTIKK MYNT31 Han lovet derfor raust at Syrakus skulle f\u00e5 overherred\u00f8mme over hele Sicilia om de skiftet allianse. Og det gjorde de, men gjorde regning uten vert.
\nRomerne reagerte, landsatte en arme som lett knuste Syrakus\u2019 egen h\u00e6r \u2013 og innledet beleiring av byen. Hieronimus ble avsatt, og erstattet med det \u201dfemte demokrati\u201d i byen, men gi seg ville byen ikke. De hadde geniet Arkimedes, som kunne mer enn \u00e5 beregne legemets oppdrift i vann \u2013 han var en kl\u00f8pper p\u00e5 krigsmaskiner og utspekulerte forsvarsverk \u2013 og det holdt romerne unna i to \u00e5r. Antagelig kunne byen ha holdt lengre, men Roma hadde venner i byen som skal ha \u00e5pnet portene, s\u00e5 i 212 ble det slutt p\u00e5 gresk autonomi i Syrakus. Arkimedes ble drept, til tross for at han var \u00f8nsket i live av den romerske \u00f8verstkommanderende (han \u00f8nsket seg vel en v\u00e5penkonstrukt\u00f8r).
\nUnder beleiringen blir den siste myntrekken, fra 16 litrai, via nominalene 12, 10, 8, 6, 4, 2 1\/2 til 1 \u00bd litra laget, og trolig en stund etterp\u00e5, romerne synes \u00e5 ha behandlet byen og befolkningen pent etter at de kom innenfor muren. Den 2. puniske krig skulle fortsatt vare i n\u00e6r 12 \u00e5r. Men mens romerne i S\u00f8r-Italia n\u00f8yde seg med \u00e5 plage Hannibals styrker i mindre slag, satte de f\u00f8rst inn hovedst\u00f8tet mot karthagerne i Spania, for s\u00e5 \u00e5 rykke over til byen Karthago. Det tvang Hannibal hjem, og okkupasjonen av S\u00f8r-Italia disintegrerte. Og n\u00e5 skulle ikke romerne lenger ha noen greske kolonier p\u00e5 \u201dsin\u201d jord, de greske byene ble romanisert. Men erobringen av de greske byer i \u201dMagna Grecia\u201d representerer ogs\u00e5 et tidsskifte i romersk kultur, alt gresk ble \u201din\u201d \u2013 og n\u00e5r romerske byggmesterevner ble kombinert med gresk arkitektur – ble resultatet imponerende godt.
\nS\u00e5 kanskje kan vi la den lille mynten fra 212 f.Kr. symbolisere \u201dgreki- fiseringen\u201d av romersk kultur? \u00c5ret etter kom den f\u00f8rste denar, modellert etter den greske drakme.<\/p>\n

– Olav E. Klingenberg<\/p>\n

\n
F\u00f8lg og lik! =)<\/span><\/div>\n
\n
<\/a><\/div>\n
\n
<\/div>\n<\/div>\n
<\/a><\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n\t<\/div>\n\n\t\n\t
\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\tPosted in<\/span> Norsk Numismatisk Tidsskrift<\/a>\t\t\t<\/span>\n\t\t\t|<\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\tTagged<\/span> NNT 1-2015<\/a>\t\t\t<\/span>\n\t\t\t|<\/span>\n\t\t\t\tKommentarer er skrudd av for Siste greske mynt fra Syrakus?<\/span><\/span><\/span>\n\t\t\t<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n\n\n
\n\t\n\t\n\t

En beskjeden medalje med stor historie<\/a><\/h2>\n\n\t\n\t
\n\t\t

\"Warshava1944IMG_0766\"<\/a>
\nP\u00e5 NNFs oktoberauksjon ble medaljen p\u00e5 bildet budt ut til en meget rimelig penge. Den er utgitt i 1994 til minne om Warszawaoppstanden 1. august 1944 \u2013 p\u00e5 polsk Powstanie Warszawskie \u2013 derav P\u2019en i ankersymbolet.
\nSommeren 1944 var Warszawa og det meste av Polen fortsatt besatt av tyske tropper, men russerne rykket raskt fremover og sto i slutten av juli i Warszawas \u00f8stlige forsteder. Den polske hjemmefronten s\u00e5 at tiden n\u00e5 var inne til \u00e5 gj\u00f8re oppstand bak tyskernes linjer. Oppstanden hadde to m\u00e5l: svekke tysk motstandsevne mot den fremrykkende R\u00f8de Arm\u00e9 \u2013 og \u2013 vise at polakkene kunne r\u00e5de i eget hus: Polen hadde en eksilregjering i London og de fleste hadde nok liten lyst til \u00e5 bli gjeninnlemmet i Russland. Polen ble jo formelt fri fra Russland i 1918, reelt f\u00f8rst etter den polsk-sovjetiske krig 1919- 21. Russlands anneksjon av \u00f8stre Polen etter Hitler-Stalin-pakten i 1939, og de etterf\u00f8lgende massedrap p\u00e5 offiserer og intellektuelle i Katyn-skogen, hadde vel heller ikke stimulert \u00f8nsket om \u00e5 kunne komme under sovjetisk kontroll. Det var p\u00e5 det siste punkt motstandsbevegelsen skulle ta blodig feil.
\nIkke f\u00f8r hadde oppstanden startet, s\u00e5 stoppet den sovjetiske fremrykking. Tyskerne m\u00e5 ha forst\u00e5tt dette (tips fra russerne?) for de kunne raskt omgruppere og sette inn full innsats med fly, tanks og infanteri mot polakkene. Likevel klarte de polske styrkene i Warszawa \u00e5 holde ut i 63 dager til 2. oktober. Da hadde motstandsbevegelsen mistet mer enn 48.000 soldater, herav 18.000 drept og 25.000 s\u00e5ret. Tyskerne p\u00e5 sin side mistet kanskje mer enn 26.000 mann (17.000 drept, 9.000 s\u00e5ret) men tallene varierer.
\nMilit\u00e6rt var det ogs\u00e5 viktig at de mistet 310 stridsvogner, 340 lastebiler, 22 lette kanoner og tre fly. Her m\u00e5 det bemerkes at russerne hadde flybase fem km fra fronten, men ikke ett eneste fly lettet herfra til st\u00f8tte for polakkene i 63 dagers perioden! Hitler var s\u00e5 oppbrakt over det \u201dpolske svik\u201d at han beordret Warszawas \u00f8deleggelse. Og russerne lot det skje. Systematisk ble bygninger satt i EN BESKJEDEN MEDALJE MED STOR HISTORIE Olav E. Klingenberg Warzawamedaljenbrann og sprengt \u2013 man regner med at 85 % av byen ble jevnet med jorden. I prosessen mistet vel 250.000 sivile livet (heri medregnet dem som ble drept under selve oppstanden) I tillegg ble ca 150.000 warszawere sendt i konsentrasjonsleir hvor mange d\u00f8de.
\nF\u00f8rst da tyskerne hadde \u201dryddet opp\u201d rykket den R\u00f8de Arm\u00e9 frem igjen, og resten av historien kjenner vi: Den \u00f8stlige del av Polen ble innlemmet i Sovjet i tr\u00e5d med avtalen med Hitler, den polske befolkning her ble \u201drelokalisert\u201d til tidligere Preussen \u00f8st for Oder-Neisseelvene, og Polen forble under russisk kontroll til l\u00f8srivelsen med frie valg i 1989. Medaljen ble utgitt fem \u00e5r etter det. Inntil 1989 var den offisielle versjon at frigj\u00f8ring av Polen var en ensidig sovjetisk \u00f8velse. Sp\u00f8rsm\u00e5let om den R\u00f8de Arm\u00e9s passivitet var politisk eller milit\u00e6rt begrunnet har v\u00e6rt omstridt, men da uavhengige historikere fikk tilgang til sovjetiske arkiver etter Glasnost \u2013 er det ikke lenger tvil. Stalin beordret \u201dHoldt!\u201d, og for \u00e5 v\u00e6re helt sikker p\u00e5 at arm\u00e9en ikke skulle f\u00f8lge milit\u00e6re instinkter, ble de sovjetiske styrkene n\u00e6r Warszawa nektet tilf\u00f8rsel av drivstoff og ammunisjon s\u00e5 lenge det var liv i den polske motstand i byen.1 Det b\u00f8r nevnes at de Vest-allierte (Storbritannia og Frankrike) sendte inn forsyninger med fly. Operasjonen ble likevel begrenset fordi de vestlige flyene ikke fikk lov til \u00e5 lande p\u00e5 russisk-kontrollerte flyplasser i \u00d8st.
\nN\u00e5r russerne lot nazistene uforstyrret knuse Warszawaoppstanden er det liten tvil om at dette bidro til \u00e5 berede veien for det kommende kommuniststyre. Og vi b\u00f8r ha det i minne n\u00e5r vi i dag merker en sterk polsk nerv\u00f8sitet overfor Putins politikk. Polakkene har en lang og s\u00e5r erfaring med \u00e5 ha v\u00e6rt i russisk \u201dinteressesf\u00e6re\u201d fra tsartid til nyere tid.<\/p>\n

– Olav E. Klingenberg<\/p>\n

\n
F\u00f8lg og lik! =)<\/span><\/div>\n
\n
<\/a><\/div>\n
\n
<\/div>\n<\/div>\n
<\/a><\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n\t<\/div>\n\n\t\n\t
\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\tPosted in<\/span> Norsk Numismatisk Tidsskrift<\/a>\t\t\t<\/span>\n\t\t\t|<\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\tTagged<\/span> NNT 1-2015<\/a>\t\t\t<\/span>\n\t\t\t|<\/span>\n\t\t\t\tKommentarer er skrudd av for En beskjeden medalje med stor historie<\/span><\/span><\/span>\n\t\t\t<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n\n\n
\n\t\n\t\n\t

BRYNJULF BERGSLIEN OG MYNTENE FRA 1861<\/a><\/h2>\n\n\t\n\t
\n\t\t

Olav E. Klingenberg<\/p>\n

\"Brynjulf<\/a>

Brynjulf Bergslien<\/p><\/div><\/p>\n


\nI NNT 3-2014 skrev vi om Speciedaleren fra 1861 som ble solgt i Sverige til en norsk kj\u00f8per for SEK 1.850.00 + sal\u00e6r (utropet var for \u00f8vrig p\u00e5 SEK 100.000, ikke 1 mill., slik vi kom i skade for \u00e5 skrive). Det spesielle ved denne mynten var at den var signert \u201dB\u201d for grav\u00f8ren Bergslien og bare eksisterer i 13 eksemplarer.<\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

For dem som ikke samler mynt, er Brynjulf Bergslien f\u00f8rst og fremst kjent som billedhugger. Karl\u00a0 Johan statuen, rytterstatuen foran slottet i Oslo er hans verk, det samme gjelder Wergeland i Studenterlunden, samt en rekke byster og statuer av 1800- tallets store personligheter.
\nBergslien var f\u00f8dt i enkle k\u00e5r i Voss i 1830 som en av tre br\u00f8dre. Alle skulle bli kunstnere: bror Knud er best kjent for sitt maleri av birkebeinerne som p\u00e5 ski b\u00e6rer H\u00e5kon H\u00e5konss\u00f8n over fjellet, mens bror Nils, ogs\u00e5 maler. var regnet som en stor folkelivsskildrer, foruten at han malte \u201dvovede\u201d motiver fra mytologien.
\nBrynjulf ble imidlertid satt i grav\u00f8r- og sisel\u00f8rl\u00e6re \u2013 f\u00f8rst i Bergen, senere hos J. Tostrup i Christiania. Som 23 \u00e5ring dro han til K\u00f8benhavn som assistent for medalj\u00f8r Harald Conradsen. Han dr\u00f8mte imidlertid om \u00e5 bli billedhugger, og begynte p\u00e5 Kunstakademiet ved siden av sitt arbeide hos medalj\u00f8ren.
\nMens Bergslien var i K\u00f8benhavn, d\u00f8de kong Oscar I i 1859. Ny konge ble Carl XV (norske politikere ville ha ham som Karl III eller IV (avhengig om Karl Knutss\u00f8n Bonde skulle regnes inn kongerekken), men det ville ikke Carl \u2013 han ble XV ogs\u00e5 i Norge). Kongeskifte krever ny mynt.
\nNorge hadde ingen overflod av grav\u00f8rer, men man hadde Bergslien i K\u00f8benhavn, og Finansdepartementet foreslo \u00e5 engasjere ham til \u00e5 gravere de nye myntene. Omtrent samtidig ble han ogs\u00e5 bedt om \u00e5 lage kroningsmedalje for den planlagte kroning i 1860.
\nBergslien tok oppdraget, og reiste til Kongsberg for \u00e5 dr\u00f8fte myntenes utforming med ledelsen for Den Kongelige Mynt og direksjonen i S\u00f8lvverket. Bergslien hadde klare meninger om utformingen, som skulle avvike fra Oscars mynter. Myntverket likte det lite, mens S\u00f8lvverket var mer entusiastisk. Sluttresultatet ble likevel mindre omfattende enn Bergsliens forslag.
\nBergslien tok kontakt med M\u00f8nten i K\u00f8benhavn, og her viser jeg til Michael M\u00e4rcher ved den kgl. M\u00f8nt og Medaillesamling i K\u00f8benhavn, som refererer og kommenterer korrespondansen mellom Bergslien, det norske Finansdepartement, det danske Finansministerium og M\u00f8nten i K\u00f8benhavn p\u00e5 side 14.<\/p>\n

Man kan i den refererte korrespondanse ane en viss tilfredshet hos Finansministeriet n\u00e5r man f\u00e5r i oppdrag \u00e5 bist\u00e5 til produksjonen av norske mynter og medaljer; det er tross alt bare 46 \u00e5r siden 1814, og man n\u00f8yer seg med \u00e5 ta 250 speciedalere for arbeid og bistand.
\nBergslien f\u00e5r teknisk hjelp hos medalj\u00f8r ved M\u00f8nten, Frederik Christopher Krohn, og i august 1860 \u2013 ett \u00e5r etter at han fikk oppdraget \u2013 kan han levere de ferdige stemplene for 1 og 1 \u00bd speciedaler, samt 24 og 12 skilling til Kongsberg. De to h\u00f8yeste val\u00f8rene var satt med signaturen \u201dB\u201d under halsavskj\u00e6ringen p\u00e5 advers. Mynten p\u00e5 Kongsberg hadde i sin tid gitt Finansdepartementet beskjed om at myntene ikke skulle ha signatur. Om beskjeden ble sabotert eller bare uteglemt, vites ikke. Bergslien graverte iallfall inn sin \u201dB\u201d.
\nI 1860 sto man overfor en begivenhet som skulle f\u00e5 betydning for myntene. Etter mange \u00e5rs forberedelser skulle man endelig igangsette oppf\u00f8relsen av en norsk parlamentsbygning, Stortinget \u2013 og i 1861 skulle grunnstenen nedlegges. Etter gammel skikk skulle mynter fra regjerende monark ligge i stenen. F\u00f8lgelig bestilte Finansdepartementet 10 mynter av hver val\u00f8r. Myntene ble levert 30. mai s.\u00e5., i alt 13 \u2013 idet det i tillegg til de 10 bestilte var pliktavlevering til departementets myntsamling, Myntens egen samling og til Universitetets Myntkabinett. (Finansdepartementets myntsamling er senere overdratt Myntkabinettet.)
\nFinansdepartementet likte ikke det de fikk. De reagerte p\u00e5 myntens utseende, at preget ikke var perfekt. Myntmester Casper Herman Langberg svarte at \u00e5rsaken var stemplene fra Bergslien, relieffet var altfor h\u00f8yt \u2013 n\u00e6rmest medaljepreg. Dette skapte problemer i produksjonen. De myntene departementet hadde f\u00e5tt var de peneste man hadde f\u00e5tt til.
\nLangberg var klar p\u00e5 at dersom stemplene fortsatt skulle benyttes m\u00e5tte de gjennomg\u00e5 vesentlige forandringer \u2013 og dessuten \u2013 kunne man benytte anledningen til \u00e5 ta bort B\u2019en. Departementet var enig: \u201dforsaavidt saadant uten Skade for Myntenes Udseende for \u00f8vrig kan skee\u201d.
\nOg slik ble det, relieffet ble senket, og B\u2019en ble borte fra de myntene som ble preget p\u00e5 slutten av 1861 og i 1862.
\nSlik har det seg at man bare har 13 hel- og halvdalere med signatur B.
\nAv disse ble ett sett (ogs\u00e5 med 24 og 12 skilling) sammen med kroningsmedaljen fra \u00e5ret f\u00f8r, lagt inn i en s\u00f8lveske \u2013 som under stort seremoniell ble satt inn i grunnstenen for Stortingsbygningen 10. Oktober 1861.<\/p>\n

\"1<\/a>

1 spd 1861 med “B” advers<\/p><\/div><\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 
\nHva med de resterende 12?
\nAv disse er tre i offentlige samlinger, to i Myntkabinettet og en i Kongsberg. \u00c9n var i DnC\u2019s samling (n\u00e5 DnB), \u00e9n i Videnskapenes Selskabs samling i Trondheim, og tre \u2013 n\u00e5 muligens fire i private samlinger. Vi vet ikke om mynten som nylig ble solgt i Sverige kommer fra en av de 3 kjente privatsamlingene \u2013 eller om den er \u201dny\u201d.
\nDet er m.a.o. seks \u2013 eller fem \u2013 sett av de \u201dmedaljepregede\u201d 1861-myntene som det ikke kan gj\u00f8res rede for. Sp\u00f8rsm\u00e5let er jo hva som skjedde med de ni andre settene Finansdepartementet fikk, de som ikke ble lagt i grunnstenen og i departementets egen samling? Ble de gitt som erkjentlighetsgave til departementets ledelse, noen i hoffet \u2013 eller hva med Carl XV selv? Kanskje har noen liggende \u201dnoen mynter\u201d i framskapet som minne etter tippoldefar som var h\u00f8vding i Finansdepartementet?
\nMens hel- og halvdalerne er lette \u00e5 spore pga B\u2019en, var det jo ogs\u00e5 13 eksemplarer av skillingsmyntene i \u201dmedaljepreg\u201d. Av disse har man et visst styr p\u00e5 24-skillingene, mens 12 skillingene normalt regnes inn i det generelle opplag p\u00e5 2.500 for 1861. De burde kanskje kunne kjennes p\u00e5 sitt h\u00f8yere relieff, selv om dette neppe er s\u00e5 markant p\u00e5 de mindre val\u00f8rene. ( Om 24-skillingen som ble solgt p\u00e5 Lissner-auksjonen i \u00e5r ( se s. Yy) er umulig \u00e5 si uten \u00e5 fysisk ha sett mynten. Vi vet imidlertid at en av 24-skillingene ble solgt til USA (Ahlstr\u00f8m 2 (1972) lot 292). Kanskje prisene som n\u00e5 oppn\u00e5s for disse myntene kan f\u00e5 noen til \u00e5 titte dypt i skapet, dette er ikke mynter man kaster i s\u00f8pla. Kan vi h\u00e5pe.
\nOg hvordan gikk det med Bergslien?
\nI 1861 giftet han seg og flyttet til Christiania, og etablerte atelier i R\u00e5dhusgaten hvor han holdt hus i 40 \u00e5r. Skulptur var d\u00e5rlig betalt, s\u00e5 han fikk fortsatt sine viktigste inntekter fra stempelskj\u00e6ring (firmastempler o.l, det er ikke kjent at han laget flere myntstempler) og gravering. Men i 1867 kom gjennombruddet som billedhugger \u2013 han vant konkurransen om rytterstatue av Karl Johan. Han arbeidet p\u00e5 statuen fra 1868 til 1875, og avdukningen var henimot en nasjonal begivenhet med skoler, butikker og kontorer stengt i hovedstaden. (Litt ironisk: Statuen er satt sammen av plater, som ble tilvirket enkeltvis i K\u00f8benhavn \u2013 som stemplene til 1861-myntene.) Statuene av Henrik Wergeland, P. Chr. Asbj\u00f8rnsen og Johannes Brun er vel kjent, det er et utall av byster av datidens kjente menn, og Nasjonalgalleriet har 23 verker av ham. Han tok elever, den mest kjent t\u00f8r v\u00e6re Gustav Vigeland. Fotografiet av den voksne Bergslien antyder en frodig personlighet, det forbauser ikke at han ble stormester av Kunstnerforeningens Purpurneseorden. Samme \u00e5r som Karl Johan i bronse ble avduket ble Bergslien oppnevnt til ridder av St. Olavs Orden.<\/p>\n

Kilder:
\nEn s\u00e6rlig takk rettes til Bj\u00f8rn Ragnolf R\u00f8nning, som har gikk meg lov til \u00e5 bruke hans artikkel i OMHs katalog nr. 12, 1984 som hovedkilde.
\nGlenny Alfsen i Norsk Biografisk Leksikon 2009 (nbl.snl.no\/Brynjulf_Bergslien
\nKollbj\u00f8rn Skaare: Norges Mynthistorie Bd.1, Oslo 1995.<\/p>\n

 <\/p>\n

\n
F\u00f8lg og lik! =)<\/span><\/div>\n
\n
<\/a><\/div>\n
\n
<\/div>\n<\/div>\n
<\/a><\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n\t<\/div>\n\n\t\n\t
\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\tPosted in<\/span> Norsk Numismatisk Tidsskrift<\/a>\t\t\t<\/span>\n\t\t\t|<\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\tTagged<\/span> NNT 4-2014<\/a>\t\t\t<\/span>\n\t\t\t|<\/span>\n\t\t\t\tKommentarer er skrudd av for BRYNJULF BERGSLIEN OG MYNTENE FRA 1861<\/span><\/span><\/span>\n\t\t\t<\/div>\n<\/div>\n\n\n
F\u00f8lg og lik! =)<\/span><\/div>
<\/a><\/div>
<\/div><\/div>
<\/a><\/div><\/div><\/div>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

F\u00f8lg og lik! =)<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"parent":57,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","template":"","meta":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.norsknum.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/61"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.norsknum.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.norsknum.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.norsknum.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.norsknum.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=61"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/www.norsknum.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/61\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":482,"href":"https:\/\/www.norsknum.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/61\/revisions\/482"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.norsknum.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/57"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.norsknum.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=61"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}