{"id":912,"date":"2015-11-19T19:49:24","date_gmt":"2015-11-19T18:49:24","guid":{"rendered":"http:\/\/www.norsknum.org\/?page_id=912"},"modified":"2015-11-19T19:49:24","modified_gmt":"2015-11-19T18:49:24","slug":"nr-4-2015","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/www.norsknum.org\/?page_id=912","title":{"rendered":"Nr. 4 2015"},"content":{"rendered":"
\"NNT<\/a>

NNT 4 2015<\/p><\/div>\n\n\n\n\n

\n\t\n\t\n\t

Gr\u00fcner, Gr\u00fcner & Gr\u00fcner<\/a><\/h2>\n\n\t\n\t
\n\t\t

Familiedynastiet med tre generasjoner myntmestere.
\nPeter (1643-50), Frederik (1651-74), og Peter d.y. (1674-95)<\/h3>\n
\"Statholderg\u00e5rden.<\/a>

Statholderg\u00e5rden. Peter (den f\u00f8rste) Gr\u00fcners
bolig i Kristiania, i sin tid byens overlegent
dyreste hus, senere bolig for statholder Gyldenl\u00f8ve,
derav navnet. \u201cPETER GRVNER\u201d er
skrevet inn i fasaden med smijern.<\/p><\/div>\n

Navnet Gr\u00fcner er n\u00e6rmest synonymt med myntverket i Christiania.\u00a0 Det begynte riktignok ikke med noen Gr\u00fcner, men med gullsmed Anders Pedersen. Men da han \u2013 under\u00a0 uklare omstendigheter forlot mynten i 1636 rykket Peter Gr\u00fcner inn.<\/p>\n

 <\/p>\n

Peter Gr\u00fcner var f\u00f8dt i Tyskland. Tyskere var vanlige i danskekongens embetsverk. Gr\u00fcner var regnskapsf\u00f8rer for Christian IVs felttog i Nord-Tyskland, et av kongens mange mislykkede krigsprosjekter ( som endte med at krigsherren Wallenstein okkuperte Jylland).\u00a0 Men Gr\u00fcner overlevde og ble med til K\u00f8benhavn, hvor han h\u00f8sten 1629 ble utnevnt til myntmester.\u00a0 Haken ved d\u00e9t var bare at Mynten i K\u00f8benhavn ikke var l\u00f8nnsom.\u00a0 Riktignok pr\u00f8vde kongen (under innflytelse av Gr\u00fcner) \u00e5 nedlegge Mynten i Christiania til fordel for K\u00f8benhavn, men han fikk det aldri til. Tvert om \u00a0var det Mynten i K\u00f8benhavn som en tid m\u00e5tte stenge porten \u2013 i 1636.\u00a0 Gr\u00fcner fortsatte riktignok som \u201dguardein\u201d, men dette var p\u00e5 en fast og ikke overd\u00e5dig l\u00f8nn (300 riksdaler (rd)).<\/p>\n

 <\/p>\n

S\u00e5 da Anders Pedersen i 1642 \u201dm\u00e5tte\u201d reise til K\u00f8benhavn for ubestemt tid for \u00e5 \u201davklare\u201d sitt forhold til kongen, var Peter Gr\u00fcner lynrask til \u00e5 s\u00f8ke stillingen som myntmester i Christiania.\u00a0 Kunne ikke Mynten komme til K\u00f8benhavn, kunne han komme til Mynten. Ikke bare fikk han stillingen, men han fikk i tillegg til fast godtgj\u00f8relse ogs\u00e5 provisjon p\u00e5 sm\u00e5myntene.\u00a0 Man m\u00e5 tro at myntmesterinntektene alene gjorde Gr\u00fcner til en av Norges best betalte embetsmenn,\u00a0 men han visste \u00e5 spe p\u00e5 med andre inntekter fra investering bl.a. i bergverk (i dag ville vi vel snakket om \u201doppstr\u00f8msinvestering\u201d og tatt avstand fra at myntmesteren kj\u00f8pte (eller kunne kj\u00f8pe) kobber fra egne gruver.)<\/p>\n

Iallfall fikk han r\u00e5d til \u00e5 bygge det som i dag er R\u00e5dhusgt. 11, bedre kjent som Stattholderg\u00e5rden, hvor man fortsatt p\u00e5 s\u00f8rveggen kan lese \u201dPETER GRVNER\u201d i store smijernsbokstaver.\u00a0 Eiendommen var i sin samtid byens ubestridt dyreste med en skattetakst p\u00e5 hele 3.000 rd.<\/p>\n

I Peter Gr\u00fcners tid blir det sl\u00e5tt dalere i alle val\u00f8rer, 2- og 1-marker, samt skillinger:\u00a0 \u00e5tte, fire, to og en.\u00a0 Fig 1 og Fig 2<\/p>\n

 <\/p>\n

\"Fig.<\/a>

Fig. 1. Christian IV, 1 speciedaler 1645<\/p><\/div>\n

\"Fig<\/a>

Fig 2. Christian IV, 8 skilling<\/p><\/div>\n

S\u00f8nnen Frederik ble tidlig eslet.\u00a0 Vi kjenner ikke hans utdannelse. I f\u00f8lge familiekr\u00f8niken var det i \u201dutlandet\u201d, men noen dokumentasjon finnes ikke.\u00a0 At han hadde g\u00e5tt i \u201dl\u00e6re\u201d hos far er aldeles utvilsomt. I K\u00f8benhavn fant man \u00a0ham kvalifisert, for f\u00e5 m\u00e5neder etter farens d\u00f8d i 1650 blir Frederik utnevnt som\u00a0 ny myntmester.\u00a0 Han var da 23 \u00e5r gammel. Betingelsene var de samme som for faren.<\/p>\n

Han bygget seg imidlertid en rimeligere bolig (men 1200 rd. i takst skulle antyde at det var romslig nok.)\u00a0 Som far ble han investor \u2013 men hans beste \u201dinvestering\u201d var nok ekteskapet med Margrethe Boyesen, steinrik og\u00a0 vel etablert i \u201dChristianias mest velhavende kretser\u201d.\u00a0 Med tiden kj\u00f8pte han eiendommen \u201dNedre Foss\u201d av kronen, og en stor del av denne \u2013 p\u00e5 \u00f8stsiden av Akerselva, er \u2013 ja nettopp:\u00a0 Gr\u00fcnerl\u00f8kka.<\/p>\n

Myntmesterbrevet ble fornyet i 1662 i forbindelse med innf\u00f8ring av eneveldet.\u00a0 Betingelsene ble som f\u00f8r, dog slik at Gr\u00fcner m\u00e5tte betale mer for s\u00f8lvet til sm\u00e5mynten enn han hadde gjort f\u00f8r, og ytterligere innstramning kom med\u00a0 myntordningen av 1671. Kanskje som et plaster p\u00e5 s\u00e5ret fikk han \u201dbevilling til \u00e5 inneha rang etter borgermestrene i Christiania\u201d.\u00a0 Salt til maten hadde han nok uansett.<\/p>\n

Helsen var det verre med.\u00a0 V\u00e5ren 1674 er han 46 \u00e5r gammel, likevel s\u00f8ker han kongen om at hans s\u00f8nn Peter d.y. m\u00e5 etterf\u00f8lge ham i embetet.\u00a0 Peter d.y. er bare 18 \u00e5r gammel.<\/p>\n

S\u00f8knaden blir innvilget, og kort etter d\u00f8r Frederik.\u00a0 Enken, Margrethe overlever sin mann med 42 \u00e5r, og lever som en av byens mest velst\u00e5ende p\u00e5 Nedre Foss \u2013 ute p\u00e5 landet den gang.\u00a0 Den staselige hovedbygningen er i dag renovert og huser en restaurant.<\/p>\n

Under Frederik sl\u00e5s samme mynt som under faren, men i tillegg dukater, \u00bc og 1\/8 dels specier , samt 4 mark (krone) fig. 3<\/p>\n

\"Fig<\/a>

Fig 3. Frederik III, Krone 1661<\/p><\/div>\n

Peter d.y. hadde s\u00f8sken \u2013 hvor mange vet jeg ikke, men slekten er i f\u00f8lge mine kilder \u201dtallrik\u201d.\u00a0 Han fikk overta verkstedet, men da myndighetene i 1685 ville vite hva han eide, kom s\u00f8sken frem og hevdet at de hadde pant i verkstedsinventaret.\u00a0\u00a0 Han giftet seg pent og borgerlig (svigerfar var \u201dbergr\u00e5d\u201d p\u00e5 Bragernes) men ikke rikt.\u00a0 Meget tyder p\u00e5 at myntproduksjonen n\u00e5 var blitt mindre l\u00f8nnsom.\u00a0 Han s\u00f8kte kongen om \u00e5 f\u00e5 ommynte engelske mynter (som kom til Norge gjennom trelasteksport), men det ville kongen ikke vite noe av.\u00a0 S\u00f8sken m\u00e5 ha arvet bergverk og andre verdier, i den grad mor ikke hadde beholdt det \u2013 s\u00e5 biintekter var det sm\u00e5tt med.\u00a0 Noen n\u00f8d led han likevel neppe \u2013 enn\u00e5.<\/p>\n

Han fikk sl\u00e5 Christian V flotte kroner f\u00f8r Kongsberg . fig 4<\/p>\n

\"Fig<\/a>

Fig 4. Christian V, 4 mark 1670<\/p><\/div>\n

Slaget kom i 1685.\u00a0 Mynten i Kongsberg ble besluttet opprettet.\u00a0 Peter d.y. ble ikke spurt om \u00e5 v\u00e6re mester, ikke noe ble budt ham.\u00a0 Mynten i Christiania hadde nettopp flyttet inn i nytt hus. Det l\u00e5 foran Akershus murer mot Pipervika, n\u00e6r dagens restaurant \u201dFestningen\u201d. (Litt pussig at alle bygg vi i dag kan assosiere med myntmestrene Gr\u00fcner, n\u00e5 er restauranter!)\u00a0 Gr\u00fcner hadde ogs\u00e5 investert i nye maskiner.\u00a0 Gjennomgang av regnskapet viste at han skyldte kongen 480 rd, et betydelig bel\u00f8p.\u00a0 Han tilb\u00f8d Kongsberg \u00e5 overta maskinene mot at gjelden ble str\u00f8ket. Men nei.\u00a0 Kongen lot seg ikke r\u00f8re av at livsgrunnlaget hans ble borte.<\/p>\n

Bestyrer Schlanbusch ved Kongsberg m\u00e5 likevel ha hatt en viss sympati for Peter d.y., for han foresl\u00e5r at Gr\u00fcner fortsatt skal kunne sl\u00e5 markmynt i Christiania, som s\u00e5kalt \u201dforvaltningsmynt\u201d \u2013 outsourcing ville vi kalt det i dag.<\/p>\n

Noen \u00f8konomiske suksess var ikke dette, det ble bare sl\u00e5tt 4 marker (kroner) og disse er r\u00f8ffere i preget enn samtidig Kongsberg-mynt.\u00a0 Antagelig har Peter d.y. pr\u00f8vd \u00e5 gj\u00f8re det s\u00e5 \u201dbillig som mulig\u201d. Fig 5<\/p>\n

I 1689 kommer en slags plaster p\u00e5 s\u00e5ret. Han blir postmester i Christiania.\u00a0 Noen mener at dette ble feiret med at han lot prege \u201dskysstegn\u201d p\u00e5 12 og 16 skilling samme \u00e5r.\u00a0 Som Finn Erhard Johannesen har p\u00e5pekt i \u201dPostens Historie\u201d har disse intet med posten \u00e5 gj\u00f8re\u00a0 (postb\u00f8ndene hadde fast l\u00f8nn og ble ikke betalt pr. sending).\u00a0 Det var nok betaling for skyss, som etter hvert sirkulerte som ordin\u00e6r mynt.)Fig 6<\/p>\n

\"Fig<\/a>

Fig 6. Christian V, 4 mark 1691<\/p><\/div>\n

I 1694 brenner myntverkstedet.\u00a0 Det ble i en eller annen form gjenoppf\u00f8rt, for det finnes kroner fra 1695, men de er sv\u00e6rt sjeldne ( 4 stk. i privat eie).\u00a0 Samme \u00e5r d\u00f8r han, 39 \u00e5r gammel.\u00a0 Enken, Sophie Amalie, s\u00f8kte om \u00e5 f\u00e5 fortsette forpaktningsutmyntningen og samtidig f\u00e5 ettergitt gjelden til kongen \u2013 fortsatt 480 rd.\u00a0 Brevet g\u00e5r til stattholder Gyldenl\u00f8ve som n\u00e5 bor i Peter Gr\u00fcners staselige residens i R\u00e5dhusgaten.\u00a0 Han svarer aldri.<\/p>\n

 <\/p>\n

Olav E. Klingenberg<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Kilder:<\/p>\n

Bj\u00f8rn R. R\u00f8nning; \u201dDen kongelige Mynt 1628-1686-1806\u201d,<\/em> Norges Bank\/J.W. Cappelens Forlag, Oslo 1986.<\/p>\n

Kolbj\u00f8rn Skaare: \u201dNorges Mynthistorie\u201dBind 1<\/em>, Universitetsforlaget, Oslo 1995<\/p>\n

Aamlid m.fl.:\u201dNorges Mynter 995-1992\u201d<\/em>\u00a0 Numismatiska Bokf\u00f6rlaget, 1991<\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

F\u00f8lg og lik! =)<\/span><\/div>
<\/a><\/div>
<\/div><\/div>
<\/a><\/div><\/div><\/div>\t<\/div>\n\n\t\n\t
\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\tPosted in<\/span> Norsk Numismatisk Tidsskrift<\/a>\t\t\t<\/span>\n\t\t\t|<\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\tTagged<\/span> NNT 4-2015<\/a>\t\t\t<\/span>\n\t\t\t|<\/span>\n\t\t\t\tKommentarer er skrudd av for Gr\u00fcner, Gr\u00fcner & Gr\u00fcner<\/span><\/span><\/span>\n\t\t\t<\/div>\n<\/div>\n\n\n
F\u00f8lg og lik! =)<\/span><\/div>
<\/a><\/div>
<\/div><\/div>
<\/a><\/div><\/div><\/div>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

F\u00f8lg og lik! =)<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"parent":57,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","template":"","meta":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.norsknum.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/912"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.norsknum.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.norsknum.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.norsknum.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.norsknum.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=912"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/www.norsknum.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/912\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":914,"href":"https:\/\/www.norsknum.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/912\/revisions\/914"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.norsknum.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/57"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.norsknum.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=912"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}