F\u00f8lg og lik! =)<\/span><\/div>
Formannen \u00f8nsket 32 medlemmer velkommen. Han beklaget p\u00e5 vegne av styret at
\ndet ikke vil bli holdt noe eget julem\u00f8te i \u00e5r. Erfaringene fra de senere \u00e5rene har v\u00e6rt
\nat julem\u00f8ter gjerne blir vellykkede n\u00e5r de holdes privat hos et av medlemmene (de
\nsiste gangene hos Christian Pedersen), men mindre vellykkede n\u00e5r de m\u00e5 holdes p\u00e5
\nrestaurant. Styret inviterte medlemmene til \u00e5 fremme kreative forslag til opplegg for
\ns\u00e5 vel julem\u00f8ter som sommerm\u00f8ter i tiden fremover, for eksempel hvis noen
\ndisponerer gode kantinelokaler eller liknende p\u00e5 jobb.
\nFormannen orienterte ellers om det arbeidet som er igangsatt med \u00e5 forbedre
\nforeningens nettside, som vi alle \u00f8nsker skal v\u00e6re den viktigste kanal for oppdatert
\ninformasjon til medlemmene. Styret har oppnevnt John Arvid Lippestad som ny
\nwebredakt\u00f8r, med Tommy Indregaard som datateknisk ansvarlig. Vi kan allerede n\u00e5
\nregistrere at mye er gjort for \u00e5 komplettere innholdet p\u00e5 nettsiden med praktisk viktig
\nstoff og samtidig fjerne innhold som er foreldet. Noe som opptar mange medlemmer,
\ner at det skal v\u00e6re mulig \u00e5 finne auksjonslistene til medlemsm\u00f8tene i forkant av
\ndisse. Dette skal n\u00e5 v\u00e6re i orden. Det arbeides dessuten med \u00e5 f\u00e5 til en
\nhensiktsmessig samordning med foreningens Facebookside, som drives av Kjetil
\nKvist. Kvist kunne opplyse at denne siden n\u00e5 har et h\u00f8yere antall \u00ablikes\u00bb enn
\nforeningen har medlemmer. For\u00f8vrig jobber styret videre med et hensiktsmessig
\nopplegg for medlemskontakt via epost. Styremedlem Jo Buvik har s\u00e6rlig ansvar for
\ndette.
\nFormannen kunne ellers opplyse at styret har etablert god kontakt med den nybakte
\ndoktoren i numismatikk, Linn Eike Ramberg, og at hun er invitert som
\nforedragsholder til v\u00e5rt medlemsm\u00f8te i april.
\nKveldens foredragsholder var Ole Bj\u00f8rn Fausa, NNF-medlem og sjef for
\nSamlerhuset, som foredro om \u00abEn liten reise blant de f\u00f8rste elektrum-myntene fra
\nLydia\u00bb – og som i oppf\u00f8lgingen av dette pr\u00f8vde \u00e5 besvare sp\u00f8rsm\u00e5let om de lydiske
\nmyntene virkelig var f\u00f8rst i verden.
\nLydia l\u00e5 p\u00e5 vestsiden av Lilleasia, som et knutepunkt for handel b\u00e5de til lands og til
\nvanns. Det var endestasjon for det som senere fikk betegnelsen \u00abSilkeveien\u00bb og for
\nde andre store karavaneveiene fra \u00d8sten. Fra Lydia var det lett \u00e5 seile over
\nEgeerhavet til alle \u00f8ystatene i vest. Lydia var et velorganisert, stort kongerike, og
\nutstrakt handelsvirksomhet m\u00e5 tidlig ha f\u00f8rt til behov for betalingsmidler. I
\nhovedstaden Sardis fantes kanskje verdens f\u00f8rste butikker; gambling var utbredt,
\nlikeledes prostitusjon \u2013 som i en moderne havneby. Det var rikelig tilgang p\u00e5 edle
\nmetaller. Elven Pactolus f\u00f8rte med seg gullst\u00f8v og sm\u00e5 gullklumper ned fra fjellene i
\ninnlandet. Gullst\u00f8vet var blandet med s\u00f8lv, i en naturlig legering med fra 65% til 85%
\ngull. Legeringen ble kalt elektron, og de f\u00f8rste lydiske myntene ble preget i denne
\nlegeringen, som ogs\u00e5 er ganske h\u00e5rd og slitesterk og velegnet til form\u00e5let.<\/p>\n
Man har antatt at de f\u00f8rste lydiske myntene, med blank forside og innsl\u00e5tt bakside
\nble preget ca. 660 f.Kr. Senere har det blitt hevdet at de kanskje allerede kom ca.
\n680 f.Kr. Mynter skiller seg fra andre betalingsmidler ved at det st\u00e5r en sterk
\nsentralmakt bak som garantist for vekt og l\u00f8dighet. Det viser seg at myntene fra
\nLydia hadde en standardisert vekt p\u00e5 1\/3 stater med et avvik mindre enn 0,01 gram.
\nFor 1\/3 stater kunne man visstnok kj\u00f8pe 16 sauer, s\u00e5 det var vel tvilsomt om de ble
\nmeget brukt i daglig handel. En lydisk stater veide 14,3 gram. En ny serie med
\nsamme vekt hadde en forside med striper, og deretter kom mynter med et primitivt
\nl\u00f8vehode preget opp\u00e5 striper.
\nDet er grunn til \u00e5 anta at de f\u00f8rste myntene ble preget under kong Gyges (687-645
\nf.Kr.). Andre konger har blitt knyttet til omgang med gull, s\u00e5 som i myten om kong
\nMidas, som \u00f8nsket at alt han r\u00f8rte ved skulle bli til gull, og kong Kr\u00f8sus, hvis navn
\nfortsatt knyttes til ekstrem rikdom. Den samme Kr\u00f8sus innf\u00f8rte mer praktiske mynter,
\nb\u00e5de i raffinert gull og i s\u00f8lv, i mange forskjellige val\u00f8rer, hvorav den minste veide
\n1\/192 stater, ca.0,07 gram. Kongens mynt hadde stabil kj\u00f8pekraft, og kunne ogs\u00e5
\nbrukes ved betaling av skatt. At det av og til ble jukset med legeringen, og at det
\nfaste verdiforholdet p\u00e5 10:1 mellom gull og s\u00f8lv varierte var uunng\u00e5elig. Kongen fikk
\nnok ogs\u00e5 mer for myntene enn metallverdien, som kongelig privilegium. Lydia gikk
\nunder som kongerike i 546 f.Kr. etter erobring av Persia. De selvstendige bystatene
\noverlevde, og det finnes over 100 ulike varianter av myntmotiver for ulike bystater.
\nHvem var f\u00f8rst til \u00e5 prege mynter? Fire kandidater har v\u00e6rt lansert: Lydia, Aegina,
\nIndia og Kina. Den store \u00f8ya Aegina, med sin strategiske beliggenhet like syd for
\nAthen, kom tidlig i gang med utmyntning, men ikke s\u00e5 tidlig som i Lydia. India kom
\nnok noe senere. I Kina var st\u00f8pte og pregete betalingsmidler i oml\u00f8p kanskje
\nallerede ca. 1100 f.Kr., men om de kan kalles mynter er diskutabelt. Noen av dem,
\nformet som sm\u00e5 spader eller kniver hadde enkle inskripsjoner fra ca. 700 f.Kr. og kan
\nkanskje ha v\u00e6rt brukt som mynter, men det blir et definisjonssp\u00f8rsm\u00e5l. Myntene fra
\nLydia kan i alle fall sikkert defineres som mynter.
\nEtter foredraget svarte foredragsholderen p\u00e5 en rekke sp\u00f8rsm\u00e5l og fikk deretter
\noverlevert den sedvanlige flasken r\u00f8dvin.
\nKveldens auksjon ble meget vellykket, fordi man denne gang hadde et utvalg
\nobjekter av h\u00f8yere kvalitet enn p\u00e5 lenge. Det var Oslo Myntgalleri som hadde bidratt
\ntil dette, basert p\u00e5 en lot fra utlandet. Femti nummer, hvorav omtrent halvparten
\nromersk mynt, innbrakte kr. 17.565.<\/p>\n
Carl Henrik St\u00f8rmer\/Sverre Dyrhaug<\/p>\n
![](\"https:\/\/www.norsknum.org\/wp-content\/plugins\/ultimate-social-media-icons\/images\/follow_subscribe.png\")
<\/a><\/div>