F\u00f8lg og lik! =)<\/span><\/div>
Formannen \u00f8nsket 24 deltakere velkommen til et m\u00f8te som b\u00f8d p\u00e5 noe helt nytt, nemlig at foreningen kunne avholde en myntauksjon der fotografier av myntene var forh\u00e5ndspublisert p\u00e5 NNFs nettside. V\u00e5re dr\u00f8ftelser og forh\u00e5pninger om dette p\u00e5 siste m\u00f8te i januar hadde alts\u00e5 b\u00e5ret rask frukt. Formannen betegnet det hele som et kvantesprang for foreningen, og uttrykte stor takk til den handlekraftige fotografen, Lars Erik, samt Kjetil og John Arvid, Tommy og alle andre som har bidratt til en betydelig forbedring av NNFs nettsider! <\/p>\n\n\n\n
Kveldens foredragsholder var Jon Anders Risvaag, 1. amanuensis ved NTNU i Trondheim og kjent av de fleste b\u00e5de for doktorarbeidet \u00abMynt og by\u00bb (2006) og for b\u00f8ker og artikler om myntverkstedet i erkebispeg\u00e5rden. Hans tema denne kvelden var: \u00abHvorfor var introduksjonen av en norsk mynt avgj\u00f8rende for fremveksten av byene i middelalderen?\u00bb<\/p>\n\n\n\n
Risvaag startet med en oversikt over myntfunn som er gjort i Trondheim by. I alt er det funnet snaut 2000 mynter, hvorav ca. 1600 fra to store depotfunn (Dronningens gt. 10 og Domkirken). Antallet enkeltfunn er derved ikke stort, men til gjengjeld gir de sv\u00e6rt god informasjon, fordi de kan plasseres med stor grad av n\u00f8yaktighet i datidens by- og gatebilde, slik at de inng\u00e5r i en klar kontekst. Dette gj\u00f8r funnene fra det gamle Nidaros sjeldne i norsk sammenheng. Sjeldne er de ogs\u00e5 fordi de skriver seg s\u00e5 langt tilbake i tid, med mynter fra Haraldssl\u00e5ttens dager, dvs. siste del av 1000-tallet.<\/p>\n\n\n\n
Med hjelp av flotte illustrasjoner tok Risvaag oss med p\u00e5 en reise til Nidaros en h\u00f8stdag i 1069, der vi beveget oss i bymilj\u00f8et mellom bodene under dagens Krambogate for \u00e5 handle sko og kam – som vi betalte med penninger av trikvetratype. Risvaag krydret med beretninger fra 1000- og 1100-tallet, bl.a. om Haldor (i Morkskinna) som ikke ville akseptere \u00e5 f\u00e5 sin l\u00f8nn utbetalt i kongelig, debasert mynt, og om den forst\u00e5elsen som ble inng\u00e5tt mellom kong Magnus Erlingsson og erkebiskop \u00d8ystein om hvordan b\u00f8ter skulle betales. Erkebispen krevde at b\u00f8tene til ham skulle betales i rede s\u00f8lv, mens kongen m\u00e5tte akseptere \u00e5 f\u00e5 sin betaling i form av kongelig, underl\u00f8dig mynt. <\/p>\n\n\n\n
Risvaag mintes i denne sammenheng en meningsveksling han hadde med Christian Simensen mange \u00e5r tilbake, om hvorvidt erkebiskopen i Nidaros drev myntproduksjon allerede p\u00e5 1100-tallet, dvs. f\u00f8r det ble gitt kongelig tillatelse til dette (1222). I dag erkjente Risvaag, bl.a. i lys av Linn Eikjes arbeider, at Simensen trolig hadde rett i at slik produksjon til en viss grad foregikk! Dette m\u00e5 ha v\u00e6rt en ordning mellom kong Magnus og erkebiskop \u00d8ystein. Magnus\u2019 etterf\u00f8lger, Sverre, nektet senere plent \u00e5 godta denne ordningen, noe erkebiskopen var avhengig av for \u00e5 kunne fortsette, da alle kirkens privilegier m\u00e5tte stadfestes p\u00e5 nytt hvor hver nye konge. <\/p>\n\n\n\n
Et stort mysterium med Nidaros\/Trondheim er at myntfunnene der synes \u00e5 opph\u00f8re n\u00e6rmest totalt etter ca. 1150. Risvaag brukte mye av foredraget p\u00e5 \u00e5 reflektere over dette. En del av forklaringen, fikk vi h\u00f8re, var at de norske myntene etter 1150 ble s\u00e5 \u00f8rsm\u00e5 (nesten utelukkende brakteater fra 0,06 til 0,3 gram) at de var lite egnet til \u00e5 t\u00e5le nedbrytningen i det stedlige jordsmonnet, som er generelt n\u00e5del\u00f8st mot metaller. Dette kan imidlertid ikke forklare at mangelen p\u00e5 myntfunn fortsetter ogs\u00e5 etter ca. 1280, n\u00e5r det igjen produseres solid, tosidig norsk mynt. Risvaag mente at forklaringen her m\u00e5tte v\u00e6re s\u00e5 enkel at Nidaros n\u00e5 hadde f\u00e5tt redusert betydning som by, pga. redusert interesse fra kongemaktens side – og p\u00e5 sett og vis ogs\u00e5 fra erkebiskopen, fordi denne flyttet alle sine store handelsoperasjoner til Bergen. Nidaros ble redusert til et lokalt marked, med kraftig redusert myntbruk, og slik forble det frem til tiden for ny blomstring etter reformasjonen. <\/p>\n\n\n\n
Foredraget ble fulgt av en rekke sp\u00f8rsm\u00e5l og kommentarer fra salen. Formannen takket deretter for en meget interessant presentasjon \u2013 f\u00f8r han p\u00e5 vegne av NNFs styre tildelte Risvaag Bj\u00f8rnstadmedaljen i s\u00f8lv for fremragende numismatisk forskning. <\/p>\n\n\n\n
Kveldens auksjon besto av 50 lot\u2019er med mynt som innbrakte kr. 7.020,-. Det lave resultatet skyldtes f\u00f8rst og fremst at hele 26 lot\u2019er (hovedsakelig antikk mynt) ikke oppn\u00e5dde bud. De tilstedev\u00e6rende var samstemte i troen p\u00e5 at det nye nettilbudet med fotos av myntene snart vil bidra til \u00f8kt interesse – b\u00e5de for innlevering og kj\u00f8p (bl.a. flere forh\u00e5ndsbud) og f\u00f8re til at det gradvis blir h\u00f8yere kvalitet p\u00e5 auksjonsobjektene.<\/p>\n\n\n\n
Sverre Dyrhaug<\/p>\n
![](\"https:\/\/www.norsknum.org\/wp-content\/plugins\/ultimate-social-media-icons\/images\/follow_subscribe.png\")
<\/a><\/div>