{"id":3199,"date":"2023-02-21T00:18:09","date_gmt":"2023-02-20T23:18:09","guid":{"rendered":"https:\/\/www.norsknum.org\/?p=3199"},"modified":"2023-02-21T00:21:36","modified_gmt":"2023-02-20T23:21:36","slug":"referat-fra-apent-medlemsmote-17-november-2022","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.norsknum.org\/?p=3199","title":{"rendered":"Referat fra \u00e5pent medlemsm\u00f8te 17. november 2022<\/strong>"},"content":{"rendered":"\n

M\u00f8tet ble holdt i foreningens faste lokaler i auditoriet i Wilhelmsenbygget, Olav Vs gate og var \u00e5pent for alle interesserte i forbindelse med Oslo Myntgalleri sin auksjonshelg i Oslo.<\/p>\n\n\n\n

Det har etterhvert blitt tradisjon at foreningen har avholdt medlemsm\u00f8te i forbindelse med auksjonshelger. Ogs\u00e5 denne seansen var preget av et rikholdig knippe av foredrag. D\u00f8rene \u00e5pnet derfor tidligere enn vanlig, kl 1700 mens det faglige programmet startet rundt kl 1800. Fra da av ble ogs\u00e5 m\u00f8tet tilgjengelig p\u00e5 Teams for dem som ikke hadde mulighet til fysisk oppm\u00f8te i lokalet.<\/p>\n\n\n\n

Formannen innledet med en gjennomgang av numismatiske nyheter siden sist og en introduksjon til dagens tema(er). Det skulle holdes foredrag\/innlegg om f\u00f8lgende tema:<\/p>\n\n\n\n

    \n
  1. Gruvehistorien i Telemark: Praktboka om Telemarks bergverkshistorie \u00abTrachenbergk Bergwerck, Kongens seigerhytte og Traag Mines Ltd. i Bamble, og Mynten i Skien v\/Ingulv Burvald<\/li>\n\n\n\n
  2. Myntproduksjonen ved Gims\u00f8y kloster v\/Finn Erhard Johannessen og Guttorm Egge<\/li>\n\n\n\n
  3. Kronem\u00f8nt, Speciedalere og Dukater \u2013 Gl\u00fcckstadt 1671-1696 v\/Michael M\u00e4rcher<\/li>\n\n\n\n
  4. Sjeldenhetsunders\u00f8kelser av 1800-talls mynter v\/Ole Kristian Fauchald<\/li>\n\n\n\n
  5. Samtidige forfalskninger av norske mynter v\/Bernt Bertelsen<\/li>\n<\/ol>\n\n\n\n

    Utdeling av Schivemedaljen i s\u00f8lv<\/strong><\/p>\n\n\n\n

    F\u00f8r foredragsserien, la Kjetil Kvist, formann i Schivekomit\u00e9en frem nyheten om og begrunnelsen for tildeling av Schivemedaljen\u00a0<\/strong>i s\u00f8lv til Jan Olav Aamlid. Han fikk denne for praktboken \u00abSiam Specimen Banknotes First Series\u00bb. Full begrunnelse for tildelingen er publisert annet sted i NNT.<\/p>\n\n\n\n

    \"\"<\/a><\/figure>\n\n\n\n

    Foredragsserien<\/strong><\/p>\n\n\n\n

    Flere av foredragene denne kvelden, hadde som tema den kortvarige utmyntingen p\u00e5 Gims\u00f8y nonnekloster ved Skien i perioden 1542-46. Det var et h\u00f8yaktuelt tema fordi det for f\u00f8rste gang skulle selges en samlet komplett serie p\u00e5 Oslo Myntgalleri auksjon dagen etter (OMG #31 lot 27 – 30), Per E. Ruis ber\u00f8mte komplette serie av Gims\u00f8y-mynter.<\/p>\n\n\n\n

    Foredragsserien ble innledet av Ingulv Burvald. Han var spesielt invitert i forbindelse med at han har i 2018 skrev og utgav et stort og grundig bokverk om utvinningen av s\u00f8lv og kobber i Telemark. Ingulv Burvald gav en veldig grundig og god beskrivelse av det tekniske rundt bergverkene som kom til \u00e5 produsere s\u00f8lvet som ble brukt p\u00e5 myntverket p\u00e5 Gims\u00f8y. Viktig her, og nytt for mange, var beskrivelse av det som ble kalt \u00abKongens seigerhytte\u00bb, Herre, Trachenbergk Bergwerck<\/em> (Tr\u00e5k) i Bamble. Det var nemlig i denne tidlig industrielle bygningsmassen at s\u00f8lvet faktisk ble ekstrahert. Produktet fra de primitive smeltehyttene som hastig ble anlagt rundt kobber- og s\u00f8lvgruvene som var i drift p\u00e5 1540-tallet i Telemark, var prim\u00e6rt r\u00e5 \u00abkobberkaker\u00bb. Disse kakene, som s\u00e5 ut omtrent som flate kuruker, var en grov og spr\u00f8 blanding av metall og urenheter. Kobber utgjorde st\u00f8rstedelen, men en ikke ubetydelig mengde s\u00f8lv fantes ogs\u00e5. I seigerhytten kunne man gjennom en for tiden komplisert flere trinns prosess, utvinne ikke ubetydelige menger s\u00f8lv. (I regnskapene fra gruvedriften fra Moisesberg, utgjorde eksempelvis s\u00f8lvverdien omtrent 50% av inntektene.) <\/p>\n\n\n\n

    Til seigerhytten ble \u00abkobberkaker\u00bb fraktet fra flere steder i Telemark, gjerne til vanns via Telemarks mange vannveier. I volum kom mest fra Gullnes i Seljord, men ogs\u00e5 Moisesberg i Fyresdal stod for en ikke ubetydelig produksjon. Andre lokasjoner som ogs\u00e5 hadde gruvevirksomhet i ti\u00e5ret 1540-50, var Fossum og Golmsberg. Foredragsholderen hadde blant annet ogs\u00e5 jobbet og hjulpet til med utgravinger og kartlegginger p\u00e5 Moisesberg sammen med Bj\u00f8rn Ivar Berg ved Norsk Bergverksmuseum. (Berg har skrevet en praktbok om gruvevirksomheten p\u00e5 Moisesberg, som gjerne kan lese sammen med Burvalds bok). B\u00e5de teknologien og fagfolkene, b\u00e5de n\u00e5r det gjaldt gruvedriften og ikke minst den for tiden meget teknisk avanserte seigerhytten, kom fra Sachsen i Tyskland. At Gims\u00f8y-daleren av og til g\u00e5r under navnet Gullnes-daleren er da ikke helt presis. Den burde kanskje heller hett Telemarksdaleren da en god andel av s\u00f8lvet helt klart kommer fra Moisesberg og de andre gruvelokasjonene i Telemark. Basert p\u00e5 bevarte tyske regnskaper fra virksomheten p\u00e5 midten av 1500-tallet, skal det v\u00e6re utvunnet minst 250 kilo s\u00f8lv ved seigerhytten. Men, samlet utgj\u00f8r alle dagens kjente eksisterende Gims\u00f8y-mynter kun en liten fraksjon av denne s\u00f8lvvekten. Mye m\u00e5 ha blitt eksportert sydover.<\/p>\n\n\n\n

    Som oppf\u00f8lging av temaet \u00abTelemarks s\u00f8lvfjell\u00bb, fulgte Guttorm Egge og Finn Erhard Johannessen opp med \u00e5 se p\u00e5 Gims\u00f8y-utmyntningen fra et mer numismatisk og historisk synpunkt. Finn Erhard hadde en god gjennomgang om hvorfor og hvordan myntverket p\u00e5 Gims\u00f8y kloster ble opprettet, hvordan det brant og hele fors\u00f8ket med myntproduksjon i Norge ble avsluttet. Finn Erhard gav ogs\u00e5 veldig flott og levende beskrivelse av gruvene og landskapene p\u00e5 Gullnes, i b\u00e5de ord og bilder.<\/p>\n\n\n\n

    En god del s\u00f8lv ble levert til mynten p\u00e5 Gims\u00f8y og en del mynt m\u00e5 ha blitt produsert. Men som kjent s\u00e5 er veldig lite er bevart. Det viste tydelig Guttorm Egges grundige gjennomgang av kjente eksemplarer og proveniensen til disse. S\u00e6rlig de mindre val\u00f8rene, som ogs\u00e5 er i d\u00e5rligere teknisk utf\u00f8relse, er sv\u00e6rt sjeldne. <\/p>\n\n\n\n

    Produksjonen og eksport av norsk s\u00f8lv, var ogs\u00e5 viktige innsatsfaktorer til den senere mynten i Gl\u00fcckstadt. Michael M\u00e4rcher har v\u00e6rt medforfatter p\u00e5 boken \u00abKronem\u00f8nt, Speciedalere og Dukater \u2013 Gl\u00fcckstadt 1671-1696\u00bb som nylig var utgitt. Han gav p\u00e5 en klar og god m\u00e5te en fin beskrivelse av dette myntstedet og mynter utgitt der. Den nye Gl\u00fcckstadt boken vil klart v\u00e6re et grundig referanseverk p\u00e5 val\u00f8rene og tidsperioden den dekker. Den var ogs\u00e5 til salgs p\u00e5 m\u00f8tet.<\/p>\n\n\n\n

    Ole Kristian Fauchald fulgte opp med en gjennomgang av flere sjeldenhetsanalyser p\u00e5 norske 1800-talls utgivelser. Det er her s\u00e6rlig de mer uvanlige\/sjeldne myntene som han har g\u00e5tt grundig etter i s\u00f8mmene og registret antall og omsetninger av. Ole Kristian holdt p\u00e5 sommerm\u00f8tet i 2022 et annet innlegg ogs\u00e5 over sjeldenhetsanalyser. Dette innlegget ble dermed en fortsettelse, men med gjennomgang av andre typer og \u00e5rganger. N\u00e5r han sammenstiller og gj\u00f8r litt statiske analyser og betraktninger rundt tallmaterialet, er det mange interessante funn \u00e5 lese ut. En annen sak er ogs\u00e5 forholdet at de \u00absvenske\u00bb myntene etter 1814, tydeligvis ikke var popul\u00e6re samlermynter, verken for nordmenn eller svensker i starten. Det kunne ogs\u00e5 gjenspeiles i kildematerialet som Ole Kristian har g\u00e5tt igjennom, d\u00e5rlige beskrivelse, mynter solgt i lotter, etc.<\/p>\n\n\n\n

    Bernt Bertelsen avsluttet foredragsrekken med et finurlig foredrag om samtidige (16-1700 talls) forfalskninger av norske mynter. Selv om det var s\u00e6rdeles strenge og bestialske straffer for falskmynting, ser det ut til \u00e5 ha foreg\u00e5tt i rimelig stort omfang likevel. Hvordan Bernt har kommet over og bestemt alle disse ulike falske typene, er imponerende. Han viste p\u00e5 grundig vis p\u00e5 utvalgte typer, forskjeller mellom ekte og falske. N\u00e5r myntene side om side, ekte vs falske, og avvikene beskrives b\u00e5de visuelt og med ord, er det klart. Men for mange, inkludert undertegnede som ikke samler temaet, ville det v\u00e6rt klin umulig og se om mynten var samtidig forfalskning eller ei. En slik studie og gjennomgang krever et sv\u00e6rt godt \u00f8ye for detaljer og mye sammenlignbart materiale.<\/p>\n\n\n\n

    Totalt deltok 39 i salen og 16 fulgte foredragsserien og auksjonen via Teams.<\/p>\n\n\n\n


    Kveldens auksjon inneholdt lotter fra blant annet Martin Sch\u00f8yens gave og Johannes B\u00f8hn samling, totalt 115 lotter. Samlet tilslag ble p\u00e5 kr. 41 747.<\/p>\n\n\n\n


    Referent: Rune Rysstad<\/em><\/p>\n

    F\u00f8lg og lik! =)<\/span><\/div>
    <\/a><\/div>
    <\/div><\/div>
    Referat fra \u00e5pent medlemsm\u00f8te 17. november 2022<\/strong>\" ><\/a><\/div><\/div><\/div>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    M\u00f8tet ble holdt i foreningens faste lokaler i auditoriet i Wilhelmsenbygget, Olav Vs gate og var \u00e5pent for alle interesserte i forbindelse med Oslo Myntgalleri sin auksjonshelg i Oslo. Det har etterhvert blitt tradisjon at foreningen har avholdt medlemsm\u00f8te i… <\/p>\n","protected":false},"author":5,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":[],"categories":[20,5,6,21],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.norsknum.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/3199"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.norsknum.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.norsknum.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.norsknum.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/5"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.norsknum.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=3199"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/www.norsknum.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/3199\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3203,"href":"https:\/\/www.norsknum.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/3199\/revisions\/3203"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.norsknum.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=3199"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.norsknum.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=3199"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.norsknum.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=3199"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}