F\u00f8lg og lik! =)<\/span><\/div>
Formannen \u00f8nsket de 29 medlemmer velkommen, f\u00f8r kveldens foredrag: Sverre Dyrhaug: \u201cHvem utmyntet brakteater i Norge p\u00e5 1100-og 1200-tallet? Et mysterium i europeisk brakteathistorie\u201d.<\/p>\n
Den norske borgerkrigstiden (1130-1240) var preget av konstant strid om kongemakten. Selv under Magnus Erlingsson (1161-1184) og Sverre Sigurdsson (1177-1202) var det tilbakevendende kamper som m\u00e5tte svekke alvorlig grunnlaget for et stabilt styringsapparat. Dette ble kompensert i noen grad ved at kirken utviklet seg som en sentralisert institusjon med innflytelse p\u00e5 mange samfunnsomr\u00e5der, s\u00e6rlig etter etableringen av erkebispesetet i Nidaros 1153. Myntene fra borgerkrigstiden best\u00e5r i all hovedsak av \u00f8rsm\u00e5 brakteater. Totalt sett dreier det seg om et hundretall forskjellige brakteattyper, de aller fleste uten noen form for p\u00e5skrift som knytter dem til bestemt myntherre eller pregningssted. Dette etterlater stort rom for usikkerhet, til frustrasjon for alle som \u00f8nsker \u201dorden i myntrekkene\u201d. Skaare (1995) er i sin katalogdel sv\u00e6rt tilbakeholden med presis rubrisering av enkeltmynter, og henviser i stedet de fleste til oppsamlingshit (\u201danonyme brakteater\u201d) for periodene 1150-1170, 1170 -1205 og 1205-1260. Fors\u00f8k fra andre skribenter (ikke minst Christian Simensen) p\u00e5 mer presis angivelse av enkeltmynter eller grupper av disse, har f\u00e5tt liten st\u00f8tte fra universitetsnumismatikerne. Et viktig tema som har v\u00e6rt hyppig diskutert gjelder forst\u00e5elsen av en hovedgruppe, bokstavbrakteatene: Hvilken logikk l\u00e5 bak bokstavmerkingen? Et annet sp\u00f8rsm\u00e5l som har skapt mye engasjement er om, og i hvilken grad, det ble preget mynt i erkebiskopens regi, i tillegg til den myntproduksjon som kongemakten og dens ulike innehavere og pretendenter sto for. Mange mener, som Schive og Holmbo, at slik utmynting m\u00e5 ha begynt p\u00e5 1100-tallet, alts\u00e5 f\u00f8r H\u00e5kon H\u00e5konsson formelt innvilget erkebiskopen myntrett i 1222.<\/p>\n
Kan man bringe nytt lys over norske brakteater ved \u00e5 studere forholdene i Tyskland og andre deler av Europa? Historien om brakteatenes utvikling i Tyskland fra ca 1130 og den videre utbredelsen til deler av sentral-, \u00f8st- og nord-Europa er nylig beskrevet friskt og inspirerende av Roger Svensson, svensk \u00f8konom, forsker og myntsamler, i boka \u201dRenovatio Monetae. Brakteater og myntningspolitik i h\u00f6gmedeltidens Europa\u201d (omtalt i NNF-nytt 2\/2014). En hovedtese hos Svensson er at bruken av brakteater representerte en s\u00e6regen myntpolitikk, som baserte seg p\u00e5 hyppige, periodiske tvangsomvekslinger, ofte gjennomf\u00f8rt p\u00e5 \u00e5rlig basis. En myntpolitikk som dette forekom ogs\u00e5 med tosidige mynter, men aldri med samme intensitet som for brakteatene i 1100- og 1200-tallets Tyskland. Et viktig poeng var at en og samme type brakteater skulle fungere alene i sin region i sin virkeperiode, inntil den ble byttet om til en ny type med omtrent samme design, men med visse synbare nye kjennetegn. Brakteatene skulle kunne produseres raskt og kostnadseffektivt, og essensen i det hele var at den p\u00e5lagte vekslingen til fastsatt kurs (for eksempel 4 gamle mot 3 nye) skulle fungere som en pengeskatt og inntektskilde for myntherren. Nettopp fordi brakteatene var tiltenkt kort liv, ble de tilsynelatende akseptert som betalingsmiddel av brukerne, til tross for deres skj\u00f8re og gebrekkelige karakter.<\/p>\n
Den norske brakteathistorien f\u00f8lger et tidsl\u00f8p som passer godt med utviklingen i Tyskland og tilgrensende omr\u00e5der. Det passer godt n\u00e5r de dukker opp rundt midten av 1100-tallet og senere forsvinner p\u00e5 slutten av 1200-tallet, bare etterfulgt av en \u201dhulpenningperiode\u201d fra 1300-tallet der brakteatene gradvis f\u00e5r rollen som undernominal under st\u00f8rre, tosidig mynt. Derimot er det, i f\u00f8lge Svensson, andre sider ved de norske brakteatene som gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 passe dem inn i en \u201deuropeisk mal\u201d. De norske brakteatene, som var i s\u00e6rklasse minst i hele Europa, skiller seg tilsynelatende ut fordi et stort antall brakteattyper synes \u00e5 ha sirkulert ved siden av hverandre samtidig. Uvanlig er det ogs\u00e5 at hele det vidstrakte Norge synes \u00e5 ha fungert som ett integrert valutaomr\u00e5de, og at man mangler holdepunkter for at det ble gjennomf\u00f8rt tvangsomvekslinger med fast frekvens. Svensson betegner de mange ulike typene av norske brakteater p\u00e5 1100- og 1200-tallet som den st\u00f8rste ul\u00f8ste g\u00e5ten i europeisk brakteathistorie, og etterlyser en forst\u00e5elig logikk: \u201dOm de olike typerna st\u00e5r f\u00f6r giltighet i olika regioner eller om de \u00e4r tidsbegr\u00e4nsade, \u00e4r n\u00e5got f\u00f6r framtida forskare att ta itu med.\u201d<\/p>\n
Uten ambisjon om \u00e5 presentere n\u00f8kkelen til mysteriet gikk Dyrhaug gjennom de hyppigst forekommende typene av de norske brakteatene. Han bygget herunder p\u00e5 talloppstillinger som Simensen har utarbeidet p\u00e5 grunnlag av Myntkabinettets data fra kirkefunn (tabeller i NNF-nytt 1992\/2 s.78 og 2003\/1 s. 21). Disse oppstillingene viser for perioden f\u00f8r 1202: patriarkalkors (24,6%), andre korstyper (20,6 %), punkt i ringer eller O (17,8%), bokstavene A og B (13,5%) og andre bokstaver (11,0%).<\/p>\n
Dyrhaug h\u00e5pet det vil vise seg mulig \u00e5 tvinge mer ut av det foreliggende funn- og myntmaterialet enn det som er fremvist hittil, for eksempel gjennom parallelloppstilling av ulike generasjoner (undertyper) til de nevnte hovedtypene. Vekt- og metallanalyser som er gjennomf\u00f8rt av utvalgte brakteater (inntatt hos Gullbekk 2009), b\u00f8r gi st\u00f8ttepunkter i en slik sammenheng. Han vendte til slutt tilbake sp\u00f8rsm\u00e5let om det foregikk utmynting i erkebiskopens regi allerede p\u00e5 1100-tallet. Det er p\u00e5vist tunge argumenter for \u00e5 knytte b\u00e5de de norske og svenske patriarkalkorsbrakteatene (L\u00f6d\u00f6se, tidlig 1150-tall) sammen med kardinal Nikolaus Brekespears delegasjon til Norden 1152-53 og den p\u00e5f\u00f8lgende innf\u00f8ringen av Romaskatt (Peterspenger). Symbolbruken med patriarkalkorset kan neppe ha v\u00e6rt tilfeldig. Selv om middelalderens verdslige myntherrer ofte tiltok seg stor frihet til \u00e5 gj\u00f8re bruk av andre korsformer, sto nok patriarkalkorset i en s\u00e6rstilling. P\u00e5 tidlig 1100-tall, som var utviklingstiden for kirkelig heraldikk, ble dette korset innarbeidet som felles bumerke for de h\u00f8yeste kirkeembetene under paven, dvs. erkebiskop og kardinal.<\/p>\n
Link til presentasjon (powerpoint)<\/a><\/p>\nF\u00f8lg og lik! =)<\/span><\/div>
![](\"https:\/\/www.norsknum.org\/wp-content\/plugins\/ultimate-social-media-icons\/images\/follow_subscribe.png\")
<\/a><\/div>