{"id":752,"date":"2015-03-01T21:33:34","date_gmt":"2015-03-01T20:33:34","guid":{"rendered":"http:\/\/www.norsknum.org\/?p=752"},"modified":"2015-03-03T21:10:51","modified_gmt":"2015-03-03T20:10:51","slug":"siste-greske-mynt-fra-syrakus","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.norsknum.org\/?p=752","title":{"rendered":"Siste greske mynt fra Syrakus?"},"content":{"rendered":"\n\n
\n\"Sic,Syracuse214-211<\/a>\n<\/td>\n\n\"SicSyr415-12Rev\"<\/a><\/p>\n<\/td>\n<\/tr>\n<\/table>\n

Denne mynten, Sear nr. 999, BMC 656 \u2013 tilh\u00f8rer den siste myntrekken vi kjenner fra gresk Syrakus, som i 212 f.Kr. ble erobret av Roma som ledd i krigf\u00f8ringen mot Hannibal i den annen puniske krig (219-201 f.Kr.).
\nEkspertene er endog i tvil om mynten ble sl\u00e5tt mens grekerne enda hadde kontroll over byen, eller etter romersk erobring. Mynten har uansett \u201dgresk\u201d motiv, med Arethusa p\u00e5 advers og firspannet som krones av Nike p\u00e5 reversen, et motiv som hadde v\u00e6rt i bruk p\u00e5 syrakusiske mynter i n\u00e6r 300 \u00e5r. Mynten, p\u00e5- lydende 8 litrai, er sjeldent vakker \u2013 mer forseggjort enn noen samtidig romersk mynt. Det er derfor ingen tvil om at mynten er \u201dgresk\u201d. Den er sjelden, Handbook of Greek Coins oppgir den som R2, dvs. f\u00e6rre enn 25 eksemplarer kjent. Fire stykker ble funnet i Ennaskatten (1966) alle med samme advers-stempel, men to forskjellige revers-stempel.
\nSyrakus\u2019 fall var dramatisk. I den f\u00f8rste puniske krig (264-241 f.Kr.) kom Roma det greske Sicilia til unnsetning, og ryddet \u00f8ya for karthagere. Syrakus beholdt sin autonomi i forst\u00e5else og i allianse med Roma.
\nS\u00e5 i 219 begynner Hannibal \u00e5 bevege seg, g\u00e5r etter hvert over alpene med elefanter og invaderer Italia fra nord. Han vinner flere slag, men \u201dkatastrofen” for romerne kom i 216, i slaget ved Cannae, hvor han ved \u201dknipetangsman\u00f8ver\u201d (milit\u00e6rhistoriens f\u00f8rste!) omringer og utsletter en romersk h\u00e6r p\u00e5 mellom 70.000 til 100.000 mann.
\nHan kunne ha g\u00e5tt mot Roma by, og kildene er uenige om hvorfor han ikke gjorde det. Var det pietet eller en realistisk vurdering av at han ville tape sitt taktiske og strategiske overtak med kamp inne i en by med trange gater?
\nUansett \u2013 han valgte \u00e5 g\u00e5 utenom Roma og inn i s\u00f8r Italia som han i realiteten behersket (med unntak for mindre enklaver) fra \u00e5r 216. Hannibals suksess fikk f\u00f8lger: mange av dem som hadde erkl\u00e6rt seg som allierte med Roma falt n\u00e5 fra, og land som hadde tapt territorier til Roma s\u00e5 dette som anledningen til \u00e5 ta det tilbake. Syrakus var i en s\u00e6rstilling. Diktatorkonge Hieron II var romernes venn p\u00e5 sin hals, men da han d\u00f8de i 215 syntes hans etterf\u00f8lger Hieronimus at Syrakus\u2019 rolle i den romerske verden var for beskjeden. Hannibal hadde ingen umiddelbare ambisjoner om \u00e5 erobre Sicilia, men han var s\u00e6rdeles interessert i at forsyningene fra Karthago skulle kunne seile i fred forbi et vennligsinnet land. SISTE GRESKE MYNT FRA SYRAKUS? Olav E. Klingenberg Syrakus, 12-litrai 212 f.Kr NNT 1-2015 ANTIKK MYNT31 Han lovet derfor raust at Syrakus skulle f\u00e5 overherred\u00f8mme over hele Sicilia om de skiftet allianse. Og det gjorde de, men gjorde regning uten vert.
\nRomerne reagerte, landsatte en arme som lett knuste Syrakus\u2019 egen h\u00e6r \u2013 og innledet beleiring av byen. Hieronimus ble avsatt, og erstattet med det \u201dfemte demokrati\u201d i byen, men gi seg ville byen ikke. De hadde geniet Arkimedes, som kunne mer enn \u00e5 beregne legemets oppdrift i vann \u2013 han var en kl\u00f8pper p\u00e5 krigsmaskiner og utspekulerte forsvarsverk \u2013 og det holdt romerne unna i to \u00e5r. Antagelig kunne byen ha holdt lengre, men Roma hadde venner i byen som skal ha \u00e5pnet portene, s\u00e5 i 212 ble det slutt p\u00e5 gresk autonomi i Syrakus. Arkimedes ble drept, til tross for at han var \u00f8nsket i live av den romerske \u00f8verstkommanderende (han \u00f8nsket seg vel en v\u00e5penkonstrukt\u00f8r).
\nUnder beleiringen blir den siste myntrekken, fra 16 litrai, via nominalene 12, 10, 8, 6, 4, 2 1\/2 til 1 \u00bd litra laget, og trolig en stund etterp\u00e5, romerne synes \u00e5 ha behandlet byen og befolkningen pent etter at de kom innenfor muren. Den 2. puniske krig skulle fortsatt vare i n\u00e6r 12 \u00e5r. Men mens romerne i S\u00f8r-Italia n\u00f8yde seg med \u00e5 plage Hannibals styrker i mindre slag, satte de f\u00f8rst inn hovedst\u00f8tet mot karthagerne i Spania, for s\u00e5 \u00e5 rykke over til byen Karthago. Det tvang Hannibal hjem, og okkupasjonen av S\u00f8r-Italia disintegrerte. Og n\u00e5 skulle ikke romerne lenger ha noen greske kolonier p\u00e5 \u201dsin\u201d jord, de greske byene ble romanisert. Men erobringen av de greske byer i \u201dMagna Grecia\u201d representerer ogs\u00e5 et tidsskifte i romersk kultur, alt gresk ble \u201din\u201d \u2013 og n\u00e5r romerske byggmesterevner ble kombinert med gresk arkitektur – ble resultatet imponerende godt.
\nS\u00e5 kanskje kan vi la den lille mynten fra 212 f.Kr. symbolisere \u201dgreki- fiseringen\u201d av romersk kultur? \u00c5ret etter kom den f\u00f8rste denar, modellert etter den greske drakme.<\/p>\n

– Olav E. Klingenberg<\/p>\n

F\u00f8lg og lik! =)<\/span><\/div>
<\/a><\/div>
<\/div><\/div>
<\/a><\/div><\/div><\/div>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Denne mynten, Sear nr. 999, BMC 656 \u2013 tilh\u00f8rer den siste myntrekken vi kjenner fra gresk Syrakus, som i 212 f.Kr. ble erobret av Roma som ledd i krigf\u00f8ringen mot Hannibal i den annen puniske krig (219-201 f.Kr.). Ekspertene er… <\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":[],"categories":[18],"tags":[22],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.norsknum.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/752"}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.norsknum.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.norsknum.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.norsknum.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.norsknum.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=752"}],"version-history":[{"count":8,"href":"https:\/\/www.norsknum.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/752\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":765,"href":"https:\/\/www.norsknum.org\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/752\/revisions\/765"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.norsknum.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=752"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.norsknum.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=752"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.norsknum.org\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=752"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}