Enten du har begynt å samle mynter selv, eller har arvet en samling så dukker ofte spørsmålet om en bør rense mynter opp. Svaret er som regel nei, og dette bygger på en utbredt misforståelse om hva som gjør en mynt verdifull.

En vanlig feilantakelse er at blanke og skinnende mynter automatisk er mer verdifulle. Det stemmer ikke. Tvert imot kan pussing og rensing redusere verdien betydelig. Erfarne samlere ser lett forskjell på en mynt med en naturlig glans og en som er kunstig polert. Det er originaliteten som verdsettes, ikke hvor «ren» mynten ser ut. Forklaringen bak dette er at det er den naturlige aldringsprosessen som gir mynten det som kalles for patina. Dette er ofte et tegn på autentisitet og historisk karakter. Patina er ikke et tegn på at mynten er «skitten», men på at den har levd et langt liv, og det er nettopp det som gjør den interessant for samlere.

Bruk av kjemikalier for å «fornye» mynten kan være direkte ødeleggende. Slike stoffer tærer på overflaten og fjerner detaljer fra mynten som aldri kan gjenskapes. Det samme gjelder børster og lignende. Riper og slitasje etter rensing er permanent skade og gjør mynten langt mindre attraktiv for samlere.

Tilfellene hvor å rense mynter øker verdien i istedenfor å forringe den tilhører sjeldenheten.  En god huskeregel er at om du er i tvil om en mynt bør renses så bør du la være. Dersom du mener det er nødvendig så bør rensingen alltid utføres av en profesjonell med erfaring i konservering av mynter. Feilslått rensing er blant de meste vanlige og kostbare nybegynnertabbene en kan gjøre. Dessverre kan det aldri reverseres.