Referat fra møte i NNF nr. 925. 25. april 2017

Det var 30 fremmøtte medlemmer på kveldens møte. I formannens fravær ønsket nestformannen,
Gunnar Thesen, velkommen. Han hadde i den forbindelse en del praktisk informasjon om pågående
aktiviteter i foreningen, bl.a. om det nordiske unionsmøtet (NNU) som holdes 28. – 29. mai i Oslo og
om hvilke av disse arrangementer som er åpne for alle NNFs medlemmer.
Som en følge av alt arbeidet med unionsmøtet vil det ikke bli avholdt noe vanlig medlemsmøte i mai,
og heller ikke noe særskilt sommermøte. Sverre Dyrhaug, som har overtatt ansvaret for
foredragsprogrammet på medlemsmøtene, orienterte om status for høstens program (se eget
oppslag). Han oppfordret til innspill fra medlemmene om så vel generelle preferanser som konkrete
forslag når det gjelder temavalg og foredragsholdere.
Når det gjelder auksjoner på medlemsmøtene fremover, opplyste Thesen at det på septembermøtet
vil bli en ren bokauksjon. Bøkene vil komme fra to kilder: Dels fra NNFs bibliotek, som styret har
besluttet å legge ut for salg til medlemmene, dels fra et stort restlager av bøker, brosjyrer mv. som
NNF har overtatt fra Myntkabinettet i forbindelse med ombygging av lokalene der. Når det dernest
gjelder ordinære myntauksjoner fremover, finnes det nå ingen tilgjengelige mynter for salg. Hvis ikke
noen av medlemmene melder at de har noe å tilby, risikerer vi at auksjonene stopper helt opp.
Kveldens foredragsholder var Jan Fredrik Qvigstad fra Norges Bank, som har bred erfaring fra
organisasjonen, bl.a. på toppnivå som visesentralbanksjef. Hans tema var: Norges Bank 1816 – 2016,
«Pengevesenets vokter». Han ga en grundig og meget interessant redegjørelse med utgangspunkt i
en av de praktbøkene som ble utgitt i forbindelse med Norges banks 200 års jubileum i fjor, der han
var medforfatter (anmeldt i NNF-Nytt nr.1/2017 s. 30). Qvigstad viste en mengde flotte illustrasjoner.
Papirkopier av disse ble utlevert, og hele serien legges ut på NNFs nettside.
Qvigstad delte inn Norges Banks historie i fem perioder. (1) Etableringen av en selvstendig norsk
«seddelbank» var en direkte følge av Norges nye stilling etter 1814, og ble endog grunnlovsfestet i
novembergrunnloven etter unionen med Sverige. Men det ble en tung oppgave å få orden på landets
kaotiske økonomi og skape tillit til de nye seddelpengene som ble satt i omløp. Først i 1842 kunne et
gammelt løfte innfris. Da var det endelig oppnådd almen aksept hos brukerne for at en spesiedaler i
seddels form var jevngod med en spesiedaler mynt på drøyt 25 gram godt sølv. (2) Den neste
perioden strakk seg fra 1850 til 1920, og Qvigstad så det som særlig viktig at Norges bank under disse
årene utviklet seg fra en «ordinær bank» til å bli «en bank for banker», med hovedoppgave å tilføre
kreditt til det voksende antallet av norske spare- og forretningsbanker. (3) Perioden fra 1920 til 1945
var sammenhengende urolig pga. krisen i verdensøkonomien. Bare en legendarisk sterk
sentralbanksjef, Nicolai Rygg, klarte å sikre en rimelig stø pengepolitikk. Men iblant skjedde det med
virkemidler som grep langt inn i partipolitikken på Stortinget, på en måte som ville vært utenkelig for
senere tiders sentralbanksjefer. Dernest fulgte krigsårene som var dramatiske på alle plan – fra
gulltransporten i 1940 til år der sentralbankvirksomheten var delt mellom Oslo og London. (4) Årene
etter krigen under Gerhardsen ble karakterisert av «plan og regulering» i en nesten østeuropeisk stil.
Fagøkonomer i dag spør hvor effektive og målrettede de norske krdittiltakene egentlig var,
sammenlignet med andre land som valgte en noe mer markedsrettet linje. (5) Den siste norske
devalueringen av krona i mai 1986 og den omfattende bankkrisa som fulgte fra 1990 markerte
overgangen til den siste perioden, som Qvigstad betegnet som «den lange returen». I disse årene har
vi opplevd den snart definitive overgangen fra sedler og mynt til «kontopenger». For Norges bank har

ellers hverdagen blitt sterkt preget av ansvaret for det norske oljefondet, som innehar ca. 1,5 % av
verdens aksjeverdier.
Qvigstads engasjerte foredrag fenget åpenbart hele forsamlingen. Det fulgte en strøm av spørsmål og
kommentarer, hvorav mange gjaldt utsiktene for «et totalt kontantløst samfunn». Foredragsholderen
håndterte det hele både poengtert og muntert, men understreket samtidig at selv han følte seg
utenfor komfortsonen på enkelte av temaene – bl.a. om de såkalte «bitcoins». Han ble tildelt en
velfortjent flaske vin som takk.
Kveldens auksjon innbragte kr. 6.090.

Følg og lik! =)
RSS
Få oppdateringer på E-Post
Facebook
Facebook
Twitter