Møtet ble holdt i foreningens faste lokaler i auditoriet i Wilhelmsenbygget, Olav Vs gate og var åpent for alle interesserte i forbindelse med Oslo Myntgalleri sin auksjonshelg i Oslo.

Det har etterhvert blitt tradisjon at foreningen har avholdt medlemsmøte i forbindelse med auksjonshelger. Også denne seansen var preget av et rikholdig knippe av foredrag. Dørene åpnet derfor tidligere enn vanlig, kl 1700 mens det faglige programmet startet rundt kl 1800. Fra da av ble også møtet tilgjengelig på Teams for dem som ikke hadde mulighet til fysisk oppmøte i lokalet.

Formannen innledet med en gjennomgang av numismatiske nyheter siden sist og en introduksjon til dagens tema(er). Det skulle holdes foredrag/innlegg om følgende tema:

1. Gruvehistorien i Telemark: Praktboka om Telemarks bergverkshistorie «Trachenbergk Bergwerck, Kongens seigerhytte og Traag Mines Ltd. i Bamble, og Mynten i Skien v/Ingulv Burvald
2. Myntproduksjonen ved Gimsøy kloster v/Finn Erhard Johannessen og Guttorm Egge
3. Kronemønt, Speciedalere og Dukater – Glückstadt 1671-1696 v/Michael Märcher
4. Sjeldenhetsundersøkelser av 1800-talls mynter v/Ole Kristian Fauchald
5. Samtidige forfalskninger av norske mynter v/Bernt Bertelsen

Utdeling av Schivemedaljen i sølv

Før foredragsserien, la Kjetil Kvist, formann i Schivekomitéen frem nyheten om og begrunnelsen for tildeling av Schivemedaljen i sølv til Jan Olav Aamlid. Han fikk denne for praktboken «Siam Specimen Banknotes First Series». Full begrunnelse for tildelingen er publisert annet sted i NNT.

Foredragsserien

Flere av foredragene denne kvelden, hadde som tema den kortvarige utmyntingen på Gimsøy nonnekloster ved Skien i perioden 1542-46. Det var et høyaktuelt tema fordi det for første gang skulle selges en samlet komplett serie på Oslo Myntgalleri auksjon dagen etter (OMG #31 lot 27 – 30), Per E. Ruis berømte komplette serie av Gimsøy-mynter.

Foredragsserien ble innledet av Ingulv Burvald. Han var spesielt invitert i forbindelse med at han har i 2018 skrev og utgav et stort og grundig bokverk om utvinningen av sølv og kobber i Telemark. Ingulv Burvald gav en veldig grundig og god beskrivelse av det tekniske rundt bergverkene som kom til å produsere sølvet som ble brukt på myntverket på Gimsøy. Viktig her, og nytt for mange, var beskrivelse av det som ble kalt «Kongens seigerhytte», Herre, Trachenbergk Bergwerck (Tråk) i Bamble. Det var nemlig i denne tidlig industrielle bygningsmassen at sølvet faktisk ble ekstrahert. Produktet fra de primitive smeltehyttene som hastig ble anlagt rundt kobber- og sølvgruvene som var i drift på 1540-tallet i Telemark, var primært rå «kobberkaker». Disse kakene, som så ut omtrent som flate kuruker, var en grov og sprø blanding av metall og urenheter. Kobber utgjorde størstedelen, men en ikke ubetydelig mengde sølv fantes også. I seigerhytten kunne man gjennom en for tiden komplisert flere trinns prosess, utvinne ikke ubetydelige menger sølv. (I regnskapene fra gruvedriften fra Moisesberg, utgjorde eksempelvis sølvverdien omtrent 50% av inntektene.) 

Til seigerhytten ble «kobberkaker» fraktet fra flere steder i Telemark, gjerne til vanns via Telemarks mange vannveier. I volum kom mest fra Gullnes i Seljord, men også Moisesberg i Fyresdal stod for en ikke ubetydelig produksjon. Andre lokasjoner som også hadde gruvevirksomhet i tiåret 1540-50, var Fossum og Golmsberg. Foredragsholderen hadde blant annet også jobbet og hjulpet til med utgravinger og kartlegginger på Moisesberg sammen med Bjørn Ivar Berg ved Norsk Bergverksmuseum. (Berg har skrevet en praktbok om gruvevirksomheten på Moisesberg, som gjerne kan lese sammen med Burvalds bok). Både teknologien og fagfolkene, både når det gjaldt gruvedriften og ikke minst den for tiden meget teknisk avanserte seigerhytten, kom fra Sachsen i Tyskland. At Gimsøy-daleren av og til går under navnet Gullnes-daleren er da ikke helt presis. Den burde kanskje heller hett Telemarksdaleren da en god andel av sølvet helt klart kommer fra Moisesberg og de andre gruvelokasjonene i Telemark. Basert på bevarte tyske regnskaper fra virksomheten på midten av 1500-tallet, skal det være utvunnet minst 250 kilo sølv ved seigerhytten. Men, samlet utgjør alle dagens kjente eksisterende Gimsøy-mynter kun en liten fraksjon av denne sølvvekten. Mye må ha blitt eksportert sydover.

Som oppfølging av temaet «Telemarks sølvfjell», fulgte Guttorm Egge og Finn Erhard Johannessen opp med å se på Gimsøy-utmyntningen fra et mer numismatisk og historisk synpunkt. Finn Erhard hadde en god gjennomgang om hvorfor og hvordan myntverket på Gimsøy kloster ble opprettet, hvordan det brant og hele forsøket med myntproduksjon i Norge ble avsluttet. Finn Erhard gav også veldig flott og levende beskrivelse av gruvene og landskapene på Gullnes, i både ord og bilder.

En god del sølv ble levert til mynten på Gimsøy og en del mynt må ha blitt produsert. Men som kjent så er veldig lite er bevart. Det viste tydelig Guttorm Egges grundige gjennomgang av kjente eksemplarer og proveniensen til disse. Særlig de mindre valørene, som også er i dårligere teknisk utførelse, er svært sjeldne. 

Produksjonen og eksport av norsk sølv, var også viktige innsatsfaktorer til den senere mynten i Glückstadt. Michael Märcher har vært medforfatter på boken «Kronemønt, Speciedalere og Dukater – Glückstadt 1671-1696» som nylig var utgitt. Han gav på en klar og god måte en fin beskrivelse av dette myntstedet og mynter utgitt der. Den nye Glückstadt boken vil klart være et grundig referanseverk på valørene og tidsperioden den dekker. Den var også til salgs på møtet.

Ole Kristian Fauchald fulgte opp med en gjennomgang av flere sjeldenhetsanalyser på norske 1800-talls utgivelser. Det er her særlig de mer uvanlige/sjeldne myntene som han har gått grundig etter i sømmene og registret antall og omsetninger av. Ole Kristian holdt på sommermøtet i 2022 et annet innlegg også over sjeldenhetsanalyser. Dette innlegget ble dermed en fortsettelse, men med gjennomgang av andre typer og årganger. Når han sammenstiller og gjør litt statiske analyser og betraktninger rundt tallmaterialet, er det mange interessante funn å lese ut. En annen sak er også forholdet at de «svenske» myntene etter 1814, tydeligvis ikke var populære samlermynter, verken for nordmenn eller svensker i starten. Det kunne også gjenspeiles i kildematerialet som Ole Kristian har gått igjennom, dårlige beskrivelse, mynter solgt i lotter, etc.

Bernt Bertelsen avsluttet foredragsrekken med et finurlig foredrag om samtidige (16-1700 talls) forfalskninger av norske mynter. Selv om det var særdeles strenge og bestialske straffer for falskmynting, ser det ut til å ha foregått i rimelig stort omfang likevel. Hvordan Bernt har kommet over og bestemt alle disse ulike falske typene, er imponerende. Han viste på grundig vis på utvalgte typer, forskjeller mellom ekte og falske. Når myntene side om side, ekte vs falske, og avvikene beskrives både visuelt og med ord, er det klart. Men for mange, inkludert undertegnede som ikke samler temaet, ville det vært klin umulig og se om mynten var samtidig forfalskning eller ei. En slik studie og gjennomgang krever et svært godt øye for detaljer og mye sammenlignbart materiale.

Totalt deltok 39 i salen og 16 fulgte foredragsserien og auksjonen via Teams.

Kveldens auksjon inneholdt lotter fra blant annet Martin Schøyens gave og Johannes Bøhn samling, totalt 115 lotter. Samlet tilslag ble på kr. 41 747.

Referent: Rune Rysstad