Møtet ble holdt i foreningens faste lokaler i Olav Vs gate, og det var som vanlig invitert til deltakelse på nett (Teams). Det var 25 til stede i salen og 12 deltakere på Teams.
Formannen ønsket velkommen, og startet med å orientere om aktuelle saker, bl.a. om møteprogrammet fremover. Håkon Roland vil foredra for oss på novembermøtet (Nordbøforedraget), og det pågår arbeid med forberedelsene til foreningens åpne møte fredag 18. november. I forlengelsen av Kjetil Kvists fortelling på forrige medlemsmøte (og i siste nummer av NNT) om en ukrainsk minnemynt av 2022 som ærer den norskfødte prinsessen Ellisiv, viste formannen til den ukrainske sentralbankens nettsider, der det markedsføres mengder av slike nyproduksjoner (minnemynter og sedler) som åpenbart skal bidra til finansieringen av den pågående krigen mot Russland. Formannen refererte også en ny kunngjøring fra Norges Bank om reservesedler som ble produsert hos dem på 1980-tallet. Banken påpeker at omsetning av disse er ulovlig.
Formannen orienterte dernest om en hyggelig henvendelse fra et gammelt medlem, Arve Wiborg (livsvarig medlem fra 1957). Wiborg oversendte oss en del flotte fotos fra NNFs sommermøte 1960 som ble holdt på Reistad Gård i regi av Drammen-avdelingen. Under fremvisningen av bildene ble det nikket gjenkjennende til storheter som Per Lundgren, Th. Frogn og Gullik Kirkevoll. Foreningen har takket Wiborg for oversendelsen og meddelt at vi gjerne tar imot interessant fotomateriell som dette i elektronisk form, men at foreningen ikke lenger disponerer lagerrom for fysisk oppbevaring av fotos og negativer.
Kveldens foredragsholder var Rune Rysstad, som hadde som tema: Konge- og prinsehyllinger i Norge. Han tok for seg tre slike hyllinger: den unge kong Christian IV i 1591, den unge kronprins Christian (som aldri ble konge) i 1610, og den modne kong Fredrik III i 1648. Samtlige hyllingsseremonier foregikk på Akershus festning, eller helt presist: på Hovedtangen rett sydøst for festningsmuren. Det var mao. et «kortreist tema» for oss som befant oss i Olav Vs gate.
En kongehylling (konungstekja) innebar at folket, ved de ulike stendene, skulle bekrefte troskap og avgi ed til den nye kongen (prinsen). Dette var noe annet enn kroningsseremonien. Christian IV ble f.eks. hyllet i Norge i 1591, men ble ikke kronet før i 1596, og da kun i København. Hyllingsprosessen ble innledet med at den kongelige administrasjonen i København sendte ut en mengde innkallinger til alle norske sogn og til de ulike stender i landet: adelen, kirken, byborgerne og allmuen (bondestanden). Overalt måtte det avholdes møter til valg av stedlige representanter til hyllingen, og det skulle utstedes fullmakter til disse. Rune viste et utvalg originaldokumenter fra disse prosessene (med tilhørende segl mv.), og vi fikk utdrag fra samtidens rapporter fra festlighetene i Oslo. At en liten by som Oslo (fra 1624: Christiania) som neppe hadde mer enn 5000 innbyggere, kunne ta imot kanskje to tusen tilreisende, og at de lengstfarende av disse tok hele veien fra Troms, er egnet til å imponere. Hyllingstradisjonen bortfalt da eneveldet ble innført i 1661.
Det ble selvsagt også anledning til å beundre det Rune kalte «kveldens numismatiske alibi», nemlig den flotte medaljen fra hyllingen av Frederik III i 1648 med det flotte kongeportrettet og – særlig – skilderiet av «Aggers Huus». Det siste ble studert opp mot den tilsvarende fremstillingen av Akershus på Christian IIIs speciedaler fra 1661.
Kveldens ordinære auksjon besto denne gangen av hele 129 loter. Av disse ble 102 solgt med et samlet tilslag på kr. 26 338.
Referent: Sverre Dyrhaug
