Møtet ble holdt i foreningens faste lokaler i Olav Vs gate, og det var også denne gang invitert til deltakelse på nett (Teams). Det var 22 til stede i salen og 17 deltakere på Teams.
En stor og gledelig overraskelse var at det lå ferdig til utdeling et nytt nummer av medlemsbladet (NNT nr. 3/2022) som var ferdigstilt raskt og effektivt! Utsendelser til medlemmene som ikke var på møtet nå, starter straks.
Formannen ønsket velkommen til høstens første møte, og startet med å orientere om aktuelle saker. Møteprogrammet for høsten ble gjennomgått, og det ble notert som spesielt gledelig at vi har en rekke interessante auksjoner foran oss, takket være de samlingene foreningen har fått overlatt salget av (Schøyen, Bøhn, Andersen). I tillegg til de ordinære medlemsmøtene på tirsdagene tar vi sikte på å arrangere et nytt åpent møte fredag 18. november i tilknytning til OMGs auksjon samme helg. Der vil det bli flere foredrag samt auksjon. Som en viktig norsk nyhet nevnte han er nyutgivelse: Norske Pengesedler 1695-2022, som nå selges over nettet. Som vanlig orienterte Guttorm også om nytt fra Sverige og Danmark, både på auksjonssiden og om medlemsblader og annen litteratur.
Kveldens foredragsholder var Kjetil Kvist, som hadde som tema: Slabbing av mynter, kvalitet og markedet. Det skal være uvisst hvor mange av foreningens medlemmer som har rukket å skaffe seg personlig erfaring med «slabbede mynter», men for en del av oss var dette et ukjent terreng. At en mynt er «slabbet», betyr at den er kvalitetsvurdert av et profesjonelt og uavhengig graderingsfirma og deretter fysisk innkapslet i en spesiell type hardplastholder. Mynten ligger godt synlig, men holderen kan ikke åpnes eller manipuleres. Holderen blir merket på standardisert måte og påføres kun informasjon om hva slags mynt det er, samt hvilken kvalitet den er vurdert til (angitt med deskriptiv og numerisk grad). Et av Kjetils eksempler gjaldt et eksemplar av en norsk spesiedaler fra 1857. Den var sertifisert av det amerikanske firmaet NGC med påtegning: «1857 NORWAY 1 SD» samt «MS 64», der tallet 64 angir en presis kvalitet (innenfor en skala fra 0 til 70). Dette skulle ifølge selger være “finest known”, men de har selvsagt ikke tatt med de som ikke er slabbed eller ikke registrert hos det aktuelle selskapet.
Kjetil fortalte om et «slabbemarked» som utviklet seg i USA på 1980-tallet, men som nå er i ferd med å innhente også mynthandel i Europa og Asia. Enkelt sagt fordi det er penger i det, “like it or not”. Slabbing reduserer, i alle fall tilsynelatende, en del av den usikkerhet som ellers kan hefte ved mer tradisjonelle kvalitetsvurderinger, og bidrar derved til å forenkle handelen og sikre eierne høyere priser. Hvis man skal tro markedsføringen da. Slabbing skal særlig bidra til økte priser innenfor de aller beste kvaliteter, men hevdes også å ha klart salgsfremmende effekt ved mer ordinære handler på nettet, typisk på eBay. Dessuten er det auksjonshus og andre myntfirma som lar tredjepartfirma gradere og slabbe mynter, slik at de selv ikke har noe ansvar for gradering av myntene de selv selger. Kjetil visste med sikkerhet til at det allerede er en del norske samlere som sender myntene sine til USA for slabbing.
Kjetils hovedbudskap var at norske handlere og samlere må møte utfordringene som ligger i dette. Han nevnte ulike tiltak som vil kunne forbedre gjeldende norsk praksis for kvalitetsvurdering av mynter. Et mål kan være å videreutvikle dagens kvalitetsskala (som regnes fra 0 til 2), et annet å utarbeide klarere kriterier for hva som ligger i de enkelte karakterene, for eksempel ved å angi mest mulig konkret hva som kreves av en norsk tokrone for å fortjene kvaliteten «01». Derimot uttrykte Kjetil skepsis mot en ny trend man kan se når noen norske handlere nå ønsker å presentere «oversettelser» av de norske kvalitetsnivåene til de fingraderte tallvurderingene som anvendes i USA. Dette kan fort bidra til mer, og ikke mindre, forvirring.
For mange av oss virket slabbekulturen fra USA lite forlokkende. Det var derfor litt trøst i at Kjetil forventet at en del samlerområder – bl.a. antikke mynter – vil bli lite påvirket. Foredraget vakte stor interesse, og det kom mange spørsmål og kommentarer. Men det var ingen som imøtegikk Kjetils beskrivelse av utviklingen.
På oppfordring fra formannen ga Kjetil også en kort beretning fra en feriereise han nettopp hadde hatt til Kiev i det krigsherjede Ukraina. Han inviterte i den forbindelse til en liten auksjon på en nyutgivelse fra Ukraina: Den norske dronningen Ellisiv fra Kyiv som var gift med kong Harald Hardråde. Mynten er en 2 hryvni og er omtalt i bladet. To mynter ble solgt og innbrakte 3800 kroner, som så ble donert til Ukrainsk Forening Øst-Norge og deres aksjon på Spleis.no for innkjøp av en drone til Ukrainas væpnede styrker.
Kveldens ordinære auksjon besto denne gangen av hele 125 objekter – trolig flere enn noen gang tidligere? Av disse ble 92 solgt med samlet tilslag på kr. 27 830.
Referent: Sverre Dyrhaug
